Logopedi: Bruksområder og øvelser

Hva er logopedi?

Kommunikasjon er en viktig del av livet. Å kunne kommunisere tydelig og forståelig til andre muliggjør aktiv deltakelse på nesten alle områder av livet – enten det er på jobb eller i det sosiale og familiemessige miljøet. Hvis taleforståelse, artikulasjon, fonasjon eller lignende svekkes, bremser dette de berørte – ofte, i tillegg til sosiale relasjoner, faglige utsikter, og når det gjelder barn, skoleutsikter, også lider.

Logopedia tar sikte på å gjenopprette evnen til å kommunisere eller å utvikle den i utgangspunktet. Den undersøker og behandler forstyrrelser i tale, stemme og språk. Svelgeforstyrrelser er også en del av feltet, da de kan ha negativ innvirkning på taleevnen.

Fokus er på behandling av slike funksjonsnedsettelser av utdannede logopeder. Diagnose og resept gjøres av legen. Vanligvis foreskriver familieleger, pneumologer (lungespesialister), ØNH-spesialister og barneleger logopedi.

Når utføres logopedi?

Målgruppen for logopediske tiltak er både voksne og barn. Bruksområder inkluderer for eksempel:

  • Dysfagi (suge-, mat-, spise- og svelgeforstyrrelser) hos babyer og småbarn
  • Dysfagi (svelgeforstyrrelser) hos voksne, for eksempel ved nevrologiske og geriatriske sykdommer eller som følge av tumorsykdommer.
  • Taleutviklingsforstyrrelser hos barn
  • Mutisme ("frykt for å snakke")
  • Dyslalia (fonetisk misdannelse)
  • Auditiv prosessering og persepsjonsforstyrrelser
  • Stamming og forurensing
  • Stemmeforstyrrelser
  • Tale- og språkforstyrrelser (afasi) i sammenheng med nevrologiske eller geriatriske sykdommer, som slag, multippel sklerose, Parkinsons sykdom, amyotrofisk lateral sklerose (ALS), demens, samt hos hørselshemmede og døve.

Logopedi for barn

Hos noen barn er språkutviklingen forsinket av en rekke årsaker. Men på hvilket tidspunkt er logopedi indisert? Eksperter anbefaler en logopedisk undersøkelse dersom barnet i en alder av fire fortsatt er betydelig bak jevnaldrende når det gjelder språk. Utviklingsforstyrrelser kan påvirke følgende områder:

  • Uttale (f.eks. lisping eller konsekvent bruk av feil bokstaver som Tasper i stedet for Kasper)
  • vokabular (betydelig redusert individuelt vokabular)
  • grammatikk (f.eks. feil setningsrekkefølge for aktivitetsord: «Rita har gått»)
  • bruken av språket
  • taleforståelse
  • taleflyten (f.eks. stamming og forløpere derav)

Hva gjør du i logopedien?

Logopedi er basert på tre hovedprosedyrer: Logopedi, språkterapi og stemmeterapi. Avhengig av den underliggende klagen, foreskriver legen en av terapiformene eller en kombinasjon av dem. I utgangspunktet er dette en første resept, som kan følges av påfølgende resepter etter behov.

Grunnlaget for dette er en omfattende diagnose. Basert på dette bestemmes den mest hensiktsmessige terapiformen. Logopediske diagnostiske prosedyrer inkluderer for eksempel:

  • Lydaudiogram (hørselskurve) for å måle individuell hørselsevne
  • Stroboskopiske funn
  • Stemmestatus
  • Imaging prosedyrer
  • Stemmefeltmåling
  • Endoskopiske og nevrologiske undersøkelser
  • Taleanalyse
  • Aachen afasitest (AAT)
  • Tale- og språkanalyser

Snakketerapi

Logopedi er opptatt av å eliminere problemer i taleutvikling, språkbruk og forståelse. Dette inkluderer for eksempel begrenset ordforråd, manglende evne til å snakke i sammenhengende setninger eller å forstå betydningen av tekster og språk. Hos barn er målet som regel å rette opp forstyrrelser i språkutviklingen. Behandlingen av dysleksi (dyskalkuli) hører også til dette området.

I følge rettsmiddelkatalogen er logopediske tiltak først og fremst rettet mot følgende:

  • Igangsetting av språklige ytringer
  • Opplæring og bevaring av talespråket for språklig kommunikasjon
  • Artikulasjonsforbedring eller opprettelse av ikke-verbale kommunikasjonsmuligheter
  • Normalisering eller forbedring av auditiv persepsjonsevne
  • Etablering av kommunikasjonsstrategier
  • Normalisering av talelyd
  • Eliminering av dysfunksjoner i strupehodet og tungemusklene
  • Forbedring og vedlikehold av svelgeprosessen

Snakketerapi

Logopedia behandler artikulasjonsproblemer, dvs. vansker med korrekt uttale og lyddannelse.

Rettsmiddelkatalogen sørger for logopediske tiltak for målrettet igangsetting og promotering:

  • artikulasjon
  • talehastigheten
  • den koordinerende ytelsen
  • @ de motoriske og sensoriske taleområdene til taleapparatet, pust, stemme og svelging.

Logopedi: Stemmeterapi

Stemmeterapi tar sikte på å styrke stemmen og løse stemmeplager som heshet eller tvangsmessig halsrykking.

I følge katalogen over rettsmidler tar anvendelsene av stemmeterapi sikte på å regulere:

  • Puste
  • fonasjon (lyd og stemmedannelse)
  • @ artikulasjon
  • svelgeprosesser

Manuell stemmeterapi ifølge Münch bruker elementer av osteopati og fysioterapi og kombinerer dem med aktive øvelser av pasienten. Målet er å normalisere spenningstilstanden til musklene som er ansvarlige for stemme, pust og svelging.

Logopedi: øvelser

I logopedpraksisen står en rekke tale- og språkøvelser samt motoriske treningsenheter på programmet. Ut fra diagnosen setter logopeden en individuell terapi- og treningsplan. For eksempel trener de berørte riktig uttale av vokaler, konsonanter og stavelser gjennom summende øvelser.

Munngymnastikk kan bidra til å løsne taleredskapene og bruke dem mer bevisst. Svelge- og pusteøvelser samt høytlesing hjelper den berørte personen til å snakke tydelig og forståelig. Andre øvelser fokuserer på å øke evnen til å oppfatte og konsentrere seg.

Mange logopediske øvelser er imidlertid ikke bare tilgjengelige i logopedpraksis: hjemmeøvelser utfyller treningen og forsterker effektivt det som er lært.

Eksempel: Dysartri trening for hjemme

  • Oppsummering: Den ene etter den andre nynner vokalene a, e, i, o og u høyt og lenge. Gjenta 10 ganger per vokal, tren tre ganger om dagen.
  • Høy og lav: Snakk hver vokal én gang med veldig lav stemme, deretter med veldig høy stemme.
  • Målrettet øvelse: Skriv ned ord som er spesielt vanskelig å uttale og øv dem spesielt intensivt.

Du kan finne flere eksempler og forslag i ulike bøker om emnet. Internett tilbyr også en rekke praktiske øvelser for nedlasting. Hvis du vil ha treningsenhetene dine alltid og overalt for hånden, anbefales det å bruke en logopedapp. Enkel å bruke og lett å forstå, logopediske øvelser kan enkelt integreres i hverdagen.

For barn finnes det spesialmateriell i form av bok, app eller nettøvingsmateriell. Dette gjør at logoedisk terapi kan fortsettes på en leken måte hjemme og på farten.

Eksempel: barnevennlige munnmotoriske øvelser for hjemmet

  • Leppeøvelser: Boble i badekaret med eller uten sugerør, blåse gummidyr, blåse seilskuter av papir eller korker, spise saltpinner uten hender.
  • Tungetrening: slikking av mat skraper av leppene.

Hva er risikoen ved logopedi?

Det er ingen spesifikke risikoer forbundet med logopedi. Hvis behandlingen startes tidlig, er det en god sjanse for å redusere tale- eller språkforstyrrelser betydelig.

Hva må jeg passe på etter logopedien?