Magnetic Resonance Imaging (MRI): Årsaker og prosedyre

Hva er magnetisk resonansavbildning?

Hva er en MR? Mange pasienter stiller dette spørsmålet når legen bestiller en slik undersøkelse. Forkortelsen MRI står for magnetisk resonanstomografi, også kjent som magnetisk resonanstomografi (MRI) eller i daglig tale kjernespinn. Det er en ofte brukt bildebehandlingsprosedyre som brukes til å lage presise, høyoppløselige tverrsnittsbilder av kroppen. Legen kan bruke disse bildene til å vurdere organstrukturer og funksjoner. Hvis hele kroppen undersøkes ved hjelp av magnetisk resonansavbildning, omtales dette som en helkropps-MR. Imidlertid kan bare enkeltdeler av kroppen eller organer også undersøkes. Eksempler

  • Tynntarms-MR (Sellink, hydro-MR)
  • Abdominal MR (abdomen)
  • Koronararterier (hjerte-MR, noen ganger også under stress som stress-MR)
  • Kranial (kraniell) MR (cMRI)
  • Ledd (for eksempel MR skulder eller kneledd)

Ytterligere informasjon: MR – Hode

Ytterligere informasjon: MR – Kne

Du kan finne ut hvilke kliniske bilder og skader i kneleddet som kan påvises ved hjelp av magnetisk resonansavbildning i artikkelen MR: Kne.

Ytterligere informasjon: MR – CERVICAL SPINE

Du kan finne ut hvordan MR av cervical spine fungerer og når den utføres i artikkelen MR: Cervical spine.

MR: Hvordan det fungerer og fysiske prinsipper

MR benytter seg av at atomkjerner roterer rundt sin egen akse. Denne rotasjonen kalles kjernespinn og genererer et lite magnetfelt rundt hver kjerne. Hydrogenatomene som finnes i hele menneskekroppen viser også dette kjernefysiske spinnet. Normalt peker deres rotasjonsakser i forskjellige retninger. Imidlertid endres dette under magnetisk resonansavbildning:

MR-sekvenser

Radiologer refererer til de elektromagnetiske pulsene som sendes ut av MR-enheten som sekvenser. De forskjellige sekvensene viser vev ulikt. Ofte brukte sekvenser i magnetisk resonansavbildning er f.eks

  • Spin-ekkosekvens (SE)
  • Gradient ekkosekvens (GRE) (for forkalkninger eller blødninger)
  • Væskedempet inversjonsgjenoppretting (FLAIR-MRI for inflammatoriske sykdommer som multippel sklerose)
  • Spin-ekko fettmetning (SE fs)

MR: T1/T2 vekting

Som beskrevet blir tilbakeføringen av atomene til deres utgangsposisjon referert til som avslapning. Datamaskinen bruker dette til å beregne snittbildene. Avhengig av om det er basert på den langsgående eller tverrgående orienteringen til atomene, omtales dette som T1- eller T2-vekting. Med T1-vekting virker fettvev lettere enn omgivelsene, mens med T2-vekting vises væsker.

Magnetisk resonansavbildning med kontrastmedium

Ytterligere informasjon: MR – Kontrastmidler

Du kan lese alt du trenger å vite om bruk av kontrastmidler ved MR i artikkelen MR kontrastmidler.

Forskjell: CT – MR

En viktig forskjell (MR/CT) gjelder stråleeksponeringen: Computertomografi (CT) arbeider med røntgen, som betyr stråleeksponering for pasienten. Magnetisk resonansavbildning, derimot, bruker magnetiske felt og radiobølger, som ikke utsetter pasienten for stråling.

Ulempen med MR er at det tar lengre tid: undersøkelsen varer mellom 30 og 45 minutter. Computertomografi er derimot betydelig raskere med en gjennomsnittlig varighet på 10 minutter og er derfor også den foretrukne metoden i akutte tilfeller hvor legen trenger et tverrsnittsbilde av kroppen så raskt som mulig. Avgjørelsen om hvorvidt en pasient er mer sannsynlig å ha nytte av MR eller CT må derfor alltid tas av legen avhengig av mistenkt diagnose.

I motsetning til CT, som er spesielt god til å avbilde strukturer med lavt vanninnhold som bein, er magnetisk resonansavbildning den foretrukne metoden når bløtvev skal undersøkes nærmere. Det brukes derfor ofte i kreftdiagnostikk, for eksempel for å vurdere progresjon av en svulst eller for å oppdage metastaser. Den behandlende legen bestiller også ofte en MR i følgende tilfeller:

  • MS (multippel sklerose)
  • Betennelsessykdommer i beinet
  • Inflammatoriske sykdommer i organene (bukspyttkjertelen, galleblæren, etc.)
  • Abscesser og fistler
  • Misdannelser og fremspring av karene (som aneurismer)
  • Leddskader (artrose, skader på sener, brusk og leddbånd)

Hva gjøres under en MR-skanning?

Legen vil forklare deg målet med undersøkelsen, prosedyren og mulige MR-bivirkninger på forhånd. Du vil også finne ut om du må faste for undersøkelsen (f.eks. ved tynntarm-MR).

Hvis du har en pacemaker eller annen implantert enhet, bør du informere legen din om dette før MR-undersøkelsen. Ettersom magnetresonansavbildningen kan forstyrre funksjonen til den sensitive enheten, må legen avgjøre om du i det hele tatt kan gjennomgå undersøkelsen. Hvis du er i tvil, må han eller hun spørre produsenten på forhånd.

I tillegg kan metalldeler i kroppen forskyve seg under en MR-undersøkelse eller varmes opp så mye at det kan oppstå brannskader. Spesiell forsiktighet bør derfor utvises med:

  • Proteser med metalldeler
  • spiker, plater eller skruer i kroppen (f.eks. satt inn etter benbrudd)
  • prevensjonsspiraler
  • stenter
  • Metallsplinter som sitter igjen i kroppen etter ulykker eller skuddskader

For undersøkelsen må du legge deg på den mobile, smale sofaen foran MR-maskinen. Du vil da bli dyttet inn i røret. Du bør ligge så stille som mulig under undersøkelsen slik at det kan tas skarpe bilder. Det kan også hende du må holde pusten en kort stund – du vil bli bedt om å gjøre det via en høyttaler.

MR-undersøkelsen er ledsaget av høye bankelyder forårsaket av inn- og utkobling av magnetspolene. Du får derfor utdelt hørselsvern eller lydisolerte hodetelefoner med musikk på forhånd.

MR: klaustrofobi i røret

Åpne MR

En åpen MR er et godt alternativ for pasienter som lider av klaustrofobi. Pasienter som er svært overvektige og som er vanskelige å undersøke i en konvensjonell MR-skanner rett og slett på grunn av plassmangel, har også nytte av åpen MR.

En annen spesielt viktig fordel er at legen til enhver tid har tilgang til pasienten gjennom det åpne røret. Han kan for eksempel ta prøver fra mistenkte kreftklumper eller administrere lokalt effektive medisiner under bildekontroll.

Ikke alle radiologipraksiser og klinikker har en åpen MR-skanner. Hvis du foretrekker å bli undersøkt i et åpent system, snakk med legen din om dette. De kan kanskje anbefale en passende praksis. Alternativt kan du selv søke på Internett for å finne ut hvilke radiologer som tilbyr åpen MR.

Magnetisk resonansavbildning: spesielle prosedyrer

For enkelte spørsmål bruker legen også kombinerte prosedyrer, for eksempel PET/MR, hvor også metabolske prosesser visualiseres. PET står for positronemisjonstomografi.

Hva er risikoen ved en MR-skanning?

Magnetisk resonansavbildning er et veldig trygt, smertefritt diagnostisk verktøy. Kun gravide kvinner i første trimester og pasienter med sensitive implantater eller metalldeler i kroppen får kun MR-skanning hvis det er absolutt nødvendig.

Bivirkninger som kan oppstå fra kontrastmidlet er

  • følelse av varme
  • hodepine
  • Tingling eller nummenhet
  • Nyresvikt
  • Intoleranse reaksjoner

Så lenge alle metallholdige og magnetiserbare gjenstander er fjernet før MR, er det ingen farer (som brannskader) å forvente fra denne siden.

MR og graviditet

Hva bør jeg være oppmerksom på etter en MR-skanning?

Hvis du har fått et beroligende middel til MR-undersøkelsen, bør du ikke kjøre bil i minst 24 timer. Hvis MR-undersøkelsen foregår poliklinisk, er det best å organisere noen til å hente deg på forhånd.

MR-bildene er tilgjengelig umiddelbart etter undersøkelsen. Legen må imidlertid først vurdere dem og utarbeide en rapport. Du vil da vanligvis motta MR-rapporten i posten i løpet av få dager, men noen ganger må du kanskje hente den fra radiologen selv. Du vil også motta en CD der tverrsnittsbildene er lagret. Ta med funnene og MR-CD-en til din neste avtale med legen din.