Melatonin: Effekter, bivirkninger

Hva er melatonin?

Melatonin er et hormon som produseres naturlig i kroppen som er involvert i reguleringen av dag-natt-rytmen. Det er også referert til som "søvnhormonet". Imidlertid påvirker det ikke bare søvnen, men har også andre funksjoner i kroppen.

Dannelse av melatonin i kroppen

Naturligvis produserer kroppen melatonin hovedsakelig i pinealkjertelen i hjernen (pinealkjertelen). Men små mengder produseres også av netthinnen i øyet og tarmen.

Hva påvirker melatoninnivået

Kroppens produksjon av melatonin avtar naturlig med alderen. Imidlertid kan et lavt melatoninnivå eller melatoninmangel også være forårsaket av overdreven inntak av koffeinholdige drikker, alkohol eller nikotin. Sportslig aktivitet om kvelden samt permanent stress senker også melatoninnivået. En annen (veldig) sjelden årsak er mangel på nervebudbringeren serotonin.

Motsatt kan et (permanent) forhøyet melatoninnivå være et resultat av lange perioder med mørke i vintermånedene med få timer med sollys. Denne effekten kan være involvert i fenomenet "vinterblues" eller "vinterdepresjon," mistenker eksperter.

Visse antidepressiva og leverdysfunksjon kan også øke mengden melatonin i kroppen.

Hvilke melatoninpreparater er tilgjengelige?

Søvnforstyrrelser hos personer i alderen 55 år og eldre: For å forbedre dårlig søvnkvalitet kan en lege foreskrive melatonin hvis søvnforstyrrelsen ikke har noen fysisk eller psykiatrisk årsak (primær søvnløshet). Søknaden er kun kortsiktig.

Jetlag: I Tyskland (men ikke i Østerrike og Sveits) er et reseptbelagt melatoninmiddel også godkjent for korttidsbehandling av jetlag hos voksne. Siden mars 2022 har det vært klassifisert som livsstilsmedisin og er derfor ikke lenger refusjonsberettiget.

I følge studier kan eksternt påført melatonin hjelpe mot hårtap (alopecia), for eksempel ved medfødt eller diffust hårtap hos kvinner.

Hvordan brukes melatonin?

Hvor mange milligram (mg) melatonin som kan tas per dag og nøyaktig hvordan det brukes avhenger av tiltenkt bruk.

Søvnforstyrrelser fra fylte 55 år

Berørte personer tar en melatonintablett om kvelden for å sovne, etter siste måltid og en til to timer før leggetid. Tabletten må svelges hel. Hvis den knuses eller tygges, mister den sine retardegenskaper!

Søvnforstyrrelser ved autisme og/eller Smith-Magenis syndrom.

Melatoninpreparatet for mindreårige med autisme og/eller Smith-Magenis syndrom inneholder også tabletter med forsinket frigjøring. To doser er tilgjengelige: en og fem milligram.

Det startes vanligvis med to milligram. Hvis det ikke hjelper tilstrekkelig med søvnforstyrrelsene, kan behandlende lege øke melatonindosen til fem milligram. Maksimal daglig dose er ti milligram.

Når det gjelder behandlingens varighet, finnes det så langt data om melatonininntak over en periode på inntil to år. Etter minst tre måneders bruk vil den behandlende legen vurdere om stoffet faktisk hjelper den mindreårige pasienten med å sove. I så fall vil legen med jevne mellomrom vurdere om fortsatt bruk fortsatt er nødvendig.

Jetlag

Hvis den vanlige dosen på tre milligram ikke i tilstrekkelig grad lindrer jetlag-symptomer, kan du prøve preparatet med høyere doser (tabletter på fem milligram melatonin hver).

Man bør ikke spise i to timer før og etter inntak. Personer med forhøyet blodsukkernivå eller diabetes bør ideelt sett ta melatoninpreparatet tidligst tre timer etter å ha spist.

Bruk av reseptfrie melatoninpreparater

Forsiktig: Alle som er overfølsomme for melatonin må ikke ta tilsvarende preparater (reseptbelagte eller reseptfrie). Det samme gjelder en eksisterende overfølsomhet overfor andre ingredienser.

Hva er bivirkningene av melatonin?

Generelt tolereres melatoninpreparater ganske godt. Imidlertid er skadelige effekter i betydningen bivirkninger fortsatt mulig. Forberedelsene bør derfor ikke tas uten å nøle.

Menopausale symptomer og vektøkning er også sporadiske bivirkninger av melatonin. Det samme gjelder økt blodtrykk, mareritt, angst, søvnløshet, irritabilitet, nervøsitet og uro.

Sjelden utløser disse melatoninmedisinene for eksempel depresjon, aggresjon, økt seksuell lyst, prostatitt, hukommelses- og oppmerksomhetsproblemer, tåkesyn eller svimmelhet.

Kortvarig bruk av melatoninpreparat for jetlag kan forårsake hodepine, kvalme, tap av appetitt, døsighet, søvnighet på dagtid og desorientering, ifølge faglig informasjon.

Er melatonin vanedannende?

Kroppen kan bli vant til mange reseptbelagte sovemedisiner, men ikke til å ta melatonin. Det er ingen risiko for avhengighet her.

Overdose eller feil tidspunkt for inntak

I tillegg kan for høy dose melatonin virkelig forstyrre søvn- og våknerytmen – og det samme kan ta det til feil tid. Hvis du for eksempel tar melatoninmedisinen midt på natten, kan du fortsatt føle den søvnfremmende effekten morgenen etter. Dette kan være farlig hvis du for eksempel kjører om morgenen.

Hvordan fungerer melatonin?

I tillegg har melatonin en effekt på skjoldbruskkjertelen: produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner hemmes. Dette bremser stoffskiftet, senker energiforbruket, reduserer kroppstemperaturen og påvirker frigjøringen av kjønnshormoner.

Fordeler med å ta melatonin

Å ta melatoninpreparater som en sovepille eller søvnhjelp er ment å normalisere en forstyrret dag-natt-rytme, forkorte tiden det tar å sovne og til og med forbedre søvnen. Men er dette virkelig sant?

Melatoninmedikamentene som er godkjent i Tyskland, Østerrike og Sveits er hver ment for et spesifikt bruksområde og en bestemt pasientgruppe. For dette presist definerte formålet kunne deres effektivitet bevises i studier – en av forutsetningene for godkjenning som legemiddel.

Produsenter av kosttilskudd som inneholder melatonin er ikke pålagt å sende inn studier om effekten av preparatet før de får lov til å markedsføre det.

Søvnforstyrrelser forsvinner ofte av seg selv når triggeren (som stress) fjernes og god søvnhygiene opprettholdes (f.eks. faste leggetider). Hvis ikke, bør du få dem sjekket ut av en lege. Dette gjelder spesielt for barn med søvnforstyrrelser.

Disse interaksjonene kan oppstå med melatonin

Her er en oversikt over midler som ikke bør tas samtidig med melatonin, og kun med forsiktighet:

  • Fluvoxamin og imipramin (antidepressiva)
  • Benzodiazepiner (sovepiller som diazepam og lorazepam)
  • Z-medisiner (sovepiller som zolpidem og zopiklon)
  • tioridazin (brukes til å behandle psykose)
  • Metoksypsoralen (brukes til fototerapi ved psoriasis)
  • cimetidin (halsbrannmedisin)
  • Østrogener (f.eks. i hormonelle prevensjonsmidler eller hormonerstatningsprodukter)
  • Rifampicin (antibiotika)
  • Karbamazepin (medikament mot epilepsi)

I tillegg bør du ikke kombinere inntaket av melatonin med alkohol. Øl, vin og co. kan redusere effekten av melatonin på søvn.

Denne listen er kun et utvalg. Interaksjoner med andre aktive ingredienser (minst) kan også tenkes. Rådfør deg derfor med legen din før du tar melatoninpreparater.

Melatonin under graviditet og amming

Naturlig melatonin kan gå over i morsmelk. Dette gjelder nok også eksternt tilført melatonin. Hormonet kan komme inn i babyens kropp via morsmelk. De mulige effektene er ennå ikke kjent. Som en forholdsregel fraråder eksperter å ta melatonin og amming samtidig.