Introduksjon
Magnetic resonance imaging (MRI) of the foot er en type bildebehandling som ikke krever røntgen og kan være nyttig hvis funnene er uklare. I denne prosedyren blir hydrogenmolekyler (protoner) i kroppen begeistret, som deretter avgir et signal som måles og omdannes til bilder. Hvis for eksempel en brudd ikke kunne utelukkes med sikkerhet, eller hvis alderen på en brudd skal bestemmes, er MR den valgte metoden.
Bånd og muskler i foten kan bare visualiseres av MR hvis en revet leddbånd mistenkes. I tillegg utføres ofte en MR for å planlegge en operasjon. Imidlertid er det situasjoner der en MR ikke kan utføres, for eksempel hvis pasienten bruker en pacemaker.
En MR av foten er nødvendig hvis en brudd kan ikke utelukkes pålitelig i røntgen eller computertomografi (CT) eller hvis funnene er uklare. Videre er alderen på en brudd kan estimeres med MR. Siden bløtvevet spesielt, dvs. leddbånd og muskler, også kan vises godt i MR, er denne metoden velegnet til å utelukke muligheten for leddbrudd i foten eller for å utelukke involvering av leddbånd i et brudd. Kronisk betennelse i muskler kan også vises godt i MR av foten.
Indikasjoner
En MR av foten er nødvendig hvis et brudd ikke kan utelukkes pålitelig Røntgen eller CT eller hvis funnene er uklare. Videre kan MR brukes til å vurdere alderen på et brudd. Siden spesielt bløtvevet, dvs. leddbånd og muskler, også kan vises godt i MR, er denne metoden godt egnet til å utelukke muligheten for en revet leddbånd eller involvering av leddbånd i et brudd.
Kronisk betennelse i muskler kan også vises godt i MR av foten. Før undersøkelsen er det en informativ diskusjon med legen som utfører undersøkelsen, der han forklarer forløpet av undersøkelsen til pasienten og sørger for at MR er den riktige metoden for å undersøke det kliniske bildet. Han spør også om mulige risikoer for undersøkelsen som f.eks pacemaker, metallflis i kroppen eller et cochleaimplantat.
Før MR på foten bestemmer radiologen om et kontrastmedium er nødvendig for det spesifikke problemet, og gir i så fall informasjon om dette. Deretter må pasienten fjerne smykker og metallgjenstander (briller, hår klemmer, belter med spenner eller BH med metallisk ledning). Noen ganger får pasienten en pasientskjorte å ta på seg, selv om det ikke er uvanlig at pasienten får lov til å ha på seg klærne hvis de ikke påvirker kvaliteten på undersøkelsen, og det er ingen fare for at de kan bli tiltrukket av magnet.
Så legger pasienten seg på bordet med føttene i retning av røret. Foten er plassert slik at pasienten kan ligge så stille og komfortabel som mulig uten å forvride bildene ved å vingle. Ørebeskyttelse er også satt på.
En spesiell spole, en boks med metallspoler som forbedrer kvaliteten på opptaket, kan brukes, som plasseres over foten. Hvis kontrastmiddel brukes i MR av foten, plasseres en venøs tilgang før undersøkelsen. Nå lages forskjellige sekvenser, der røret avgir høye, bankende lyder.
I MR av foten er bare foten satt inn i røret, deler av bein kan også være i røret. Imidlertid ikke hele kroppen og spesielt ikke hode er inne i røret. Pasienter som er redde for trange rom, bør derfor ikke ha noen problemer med MR på foten.
Hvorvidt du må kle av deg under MR på foten, avhenger av praksis i praksis eller sykehus. Det kan være uavhengig av undersøkelsen at hver pasient må kle av seg bortsett fra undertøy og deretter ta på seg en pasientskjorte. I noen avdelinger håndteres det imidlertid også på en slik måte at pasienten kan bruke metallfrie klær (tøybukser, bh uten bånd) hvis bare et bilde av foten tas.