Muskelrykninger: Triggere, terapi, lidelser

Kort overblikk

• Årsaker til muskelrykninger: f.eks. stress, mineralmangel, sentralstimulerende midler (som koffein), ulike sykdommer som ALS, Parkinson eller diabetes mellitus
• Når er muskelrykninger farlig? Når det er et symptom på en alvorlig sykdom. Dette kan indikeres ved at det ikke forekommer bare sporadisk.
• Hva kan gjøres mot muskelrykninger? Ved ufarlige muskelrykninger kan du prøve å eliminere årsaken (f.eks. redusere stress, spise et balansert kosthold, ikke innta for mye koffein og alkohol). Hvis underliggende sykdommer er årsaken, vil legen sette i gang en passende behandling (f.eks. med medisiner).
• Når skal man oppsøke lege? Hvis muskelrykningene forekommer hyppigere og/eller følger med smertefulle muskelspasmer (som ved epilepsi).
• Diagnose: pasientintervju, fysiske og nevrologiske undersøkelser (ENG, EEG, EMG), om nødvendig ytterligere undersøkelser som bildebehandling (som datatomografi, magnetisk resonansavbildning) eller analyse av en vevsprøve (biopsi)

Muskelrykninger: årsaker og mulige sykdommer

Men det er ikke alltid en sykdom bak rykningene. Fasikulasjoner, det vil si muskelrykninger som kun merkes som en fin tremor under huden, er ofte ufarlige. For eksempel har 70 prosent av befolkningen såkalte rykninger for å sovne, noe som er helt ufarlig fra et medisinsk synspunkt. Noen ganger er en midlertidig nerveirritasjon skjult bak symptomet.

I noen tilfeller kan muskelrykningene forsterkes eller aktiveres ved frivillige bevegelser, i så fall omtales det som handlingsmyoklonus. I andre tilfeller utløser ytre stimuli som berøring, lys eller lyd rykninger i musklene (refleksmyoklonus).

Sykdommer som utløser muskelrykninger

• Tics, Tourettes syndrom
• Epilepsi
• Feberkramper
• Multippel sklerose (MS)
• Amyotrofisk lateral sklerose (ALS)
• Parkinsons sykdom
• Creutzfeldt-Jakob sykdom
• Wilsons sykdom
• Diabetes mellitus
• Hjernebetennelse eller hjerneblødning
• Sirkulasjonsforstyrrelser, virussykdommer og bakterielle infeksjoner
• Ortopediske sykdommer med nerveirritasjon
• Restless Legs Syndrome: En nevrologisk lidelse der sanseforstyrrelser og ufrivillige bevegelser av bena og, mindre vanlig, armene oppstår, spesielt i hvile.

Andre faktorer som utløser muskelrykninger

• følelsesmessig ubalanse, for eksempel kjærlighetssorg
• stresset
• stimulerende stoffer som koffein
• Alkohol og narkotika
• kulde og hypotermi
• Magnesiummangel
• hypoglykemi
• klypning av nerver
• Bivirkninger av medisiner
• direkte nerveirritasjon etter undersøkelser (f.eks. cerebrospinalvæskeundersøkelse)

I de fleste tilfeller forløper muskelrykninger uten smerte. Imidlertid kan smertefulle muskelspasmer følge det. Uttalte muskelrykninger begrenser berørte personer alvorlig i hverdagen, fordi målrettede bevegelser som å spise, drikke eller skrive blir vanskeligere. Rykningene forsterkes ofte i stressende situasjoner, slik at pasienter blir stigmatisert som «nervøse» eller «usikre».

Muskelrykninger – farlig eller ufarlig?

Mye mer sjelden forårsaker alvorlige sykdommer muskelrykninger. Et tegn på dette kan være når rykningene forekommer hyppigere. For eksempel er muskelskjelving i hvile (hvilende skjelving) vanligvis observert hos Parkinsons pasienter. Metabolske sykdommer som diabetes mellitus kan også manifestere seg gjennom muskelrykninger – det samme kan amyotrofisk lateral sklerose (ALS). I slike tilfeller er muskelrykningene eller sykdommene bak dem å klassifisere som farlige eller i det minste alvorlige.

Muskelrykninger: Hva kan gjøres med det?

Ved ufarlige muskelrykninger kan du gjøre mye selv for å sette en stopper for det plagsomme symptomet. Hvis en sykdom kommer i betraktning som årsak til rykningene, er det nødvendig med medisinske undersøkelser og vanligvis behandling av lege.

Muskelrykninger: Hva du kan gjøre selv

• Ingen sentralstimulerende midler: Muskelrykninger kan ofte også unngås ved å holde seg unna koffein, alkohol og sentralstimulerende stoffer.
• Balansert kosthold: Noen ganger kan et balansert kosthold også bidra til å redusere muskelrykninger. Vær spesielt oppmerksom på tilstrekkelig magnesiuminntak hvis det oppstår smertefulle kramper i tillegg til muskelrykninger. Større mengder av mineralet finnes for eksempel i grønne grønnsaker som spinat, brokkoli, bønner eller erter, men også i frokostblandinger som havregryn, hvetekli eller ris. For de som liker frukt: bananer inneholder relativt mye magnesium.

Før du tar magnesiumtabletter for muskelrykninger, sjekk med legen din.

Muskelrykninger: Hva legen gjør

Avhengig av tilstanden som ligger til grunn for muskelrykningen, kan legen anbefale ulike terapeutiske tiltak – ofte i tillegg til selvhjelpstiltakene nevnt ovenfor.

Medisinering

Ofte kan underliggende tilstander behandles med medisiner, for eksempel:

• Tics og Tourettes: Såkalte neuroleptika – aktive stoffer som demper funksjonene til sentralnervesystemet – kan hjelpe.
• Essensiell skjelving: Det kan ofte lindres med betablokkere eller antikonvulsiva.

Noen ganger er muskelrykninger en bivirkning av visse medisiner. I dette tilfellet bør du diskutere med legen din om du må fortsette å ta den aktuelle medisinen eller om den eventuelt kan seponeres eller erstattes med et bedre tolerert preparat.

Ergo- og fysioterapi

Dersom muskelrykningene skyldes amyotrofisk lateral sklerose (ALS), er vanlig fysioterapi og ergoterapi svært nyttig. Dette kan ha en positiv innvirkning på forløpet av den progressive sykdommen. ALS kan imidlertid ikke behandles og kureres kausalt – verken ved fysio- og ergoterapi eller ved andre terapier.

Kirurgi

I noen tilfeller av sykdomsrelaterte muskelrykninger anbefaler legen operasjon. For eksempel kan hjernekirurgi være nyttig for epileptikere. Dette innebærer vanligvis kirurgisk fjerning av et område av hjernen som gjentatte ganger utløser de epileptiske anfallene.

Kirurgi utføres også noen ganger for essensiell tremor: I denne lidelsen sender et bestemt område av hjernen et konstant forstyrrende signal. Dette området kan deaktiveres ved hjelp av kirurgi.

Hvis muskelrykningene oppstår hyppigere, bør du få legeundersøkelse hos lege for å utelukke en behandlingskrevende tilstand. Et besøk til legen er også uunnværlig ved voldsom myokloni, dvs. voldsomme muskelrykninger, som kan være ledsaget av smertefulle kramper.

Siden muskelrykninger svært ofte er forårsaket av sykdommer i nervene, er en nevrolog den rette personen å konsultere.

Muskelrykninger: undersøkelser og diagnose

Det første trinnet er en detaljert diskusjon mellom deg og legen for å få en sykehistorie. Legen vil for eksempel spørre deg når, hvor ofte, hvor og under hvilke omstendigheter muskelrykningene oppstår i ditt tilfelle og om du har andre plager (f.eks. smertefulle muskelkramper, feber osv.).

Informasjon om mulige triggere for rykningene, for eksempel en skade eller en nylig nerveundersøkelse, er også viktig. Fortell i tillegg legen din om og hvilke medisiner du tar og hvis du har noen kjente pre-eksisterende tilstander (f.eks. epilepsi eller diabetes).

• Elektroneurografi (ENG): Dette bruker elektroder for å måle nerveledningshastighet.
• Elektromyografi (EMG): I denne undersøkelsen bruker legen elektroder for å sjekke den elektriske aktiviteten i muskelen.
• Elektroencefalografi (EEG): Her undersøkes hjernens elektriske aktivitet, også via elektroder.

Avhengig av funnene eller den mistenkte årsaken til muskelrykningene, kan ytterligere undersøkelser være nyttige:

• Blod- og urintester
• Ortopediske undersøkelser
• Bildeprosedyrer som røntgen, datatomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MRI)
• Fjerning av muskelvev (biopsi) for mer detaljert undersøkelse i laboratoriet
• Ekstraksjon av cerebrospinalvæske (CSF-punktur) for en mer detaljert undersøkelse i laboratoriet
• L-dopa test (for mistenkt Parkinsons sykdom)
• Blodkarundersøkelse (angiografi)
• allergitester
• psykologiske eller psykiatriske undersøkelser