Tro kan flytte fjell. Dette er faktisk ikke bare et uttrykk, men kan bli en realitet. Fordi dette er akkurat det den såkalte placebo effekt fungerer med.
Hva er placebo-effekten?
A placebo er først og fremst et medikament som bare brukes til utseende og ikke har noen farmakologisk effekt. EN placebo er først og fremst referert til som et medikament som kun er for utseende og ikke har noen farmakologisk effekt. I utseendet er placebo vanligvis forvirrende lik medisiner som kapsler or tabletter, men de inneholder ingen aktive ingredienser mot klager eller sykdommer. I denne sammenhengen refererer den såkalte placeboeffekten til den støttende effekten av et medikament, som utelukkende skyldes pasientens tro. Placebo-effekten refererer vanligvis til positive endringer i pasientens tilstand. Det trenger ikke bare være en fidusbehandling som utløser en slik effekt. Placeboeffekter kan forekomme med nesten hvilken som helst medisinsk behandling, inkludert kirurgi, for eksempel. Medisinsk forbløffende er ofte resultatene etter en skambehandling. Dermed kan effektene tilsvare effekten av en reell terapeutisk behandling. Virkemåten til placebo er hittil ikke klart avklart. Nyere studier fra 2005 fant psykosomatiske effekter. Følgelig antar eksperter en frigjøring av endorfin, noe som har en positiv effekt på Helse. Imidlertid fungerer placebo-effekten ikke like bra for alle. Dermed avhenger omfanget av fordelen av aktiviteten til endorfinsystemet, så vel som de selvhelbredende kreftene til den respektive kroppen og pasientens tillit til en vellykket behandling.
Funksjon og oppgave
Placebo-effekten kan ha stor terapeutisk betydning. For eksempel brukes placebo i psykosomatiske sykdommer for å lindre symptomer uten bruk av potensielt skadelig narkotika. I tillegg brukes de like mye til sykdommer som konvensjonell medisin ikke har noen andre behandlingsalternativer å vise for. Likevel anses den mulige skaden på tillitsgrunnlaget mellom lege og pasient som tvilsom. Mange leger avstår fra placebobehandlinger for ikke å misbruke denne tilliten. I tillegg har placebo-effekten ingen effekt på pasienter som vet at de tar placebo. Også her gjelder troens høye effektivitet. Effekten har spesiell funksjon av pasientens forventning (forslag). Foruten placebo terapi, placebo brukes også i forskning. Ved dobbel testing, effekten av narkotika som skal testes (verum) kan studeres hos frivillige. Hvis det blir funnet en forskjell til fordel for verum i begge testkjøringene - en gang med placebo og en gang med ekte narkotika - dens effektivitet er vist. Disse testkjøringene er en viktig forutsetning for å avgjøre om et medikament er godkjent av myndigheter. Påvirkningen på resultatene oppnås ved å dobbelblinde testpersonen og legen. Verken legen eller pasienten vet hvilket legemiddel som er administrert er verum. I tillegg er studiene randomisert. Dermed blir pasienter tilfeldig tildelt for å forhindre ytterligere forvirring. Samlet sett placebo terapi spiller alltid en større eller mindre rolle i alle terapeutiske inngrep fordi pasientens sinn spiller en viktig rolle i å bestemme kur.
Sykdommer og plager
Imidlertid er det med hensyn til placeboeffekt også den ene eller den andre desillusjonen. For eksempel svarer bare omtrent en tredjedel av alle syke på placebo. Hvor stor effekten er, avhenger av pasientens samlede tilstand og spesielt hans eller hennes psykologiske tilstand. Motsatt kan effekten av medisiner være like begrenset hvis pasienten ikke tror på effekten. Hvis han eller hun mener at han eller hun ikke blir bedre eller at han eller hun tar feil medisinering, kan det motsatte også være tilfelle for redusert effektivitet. I motsetning til placeboeffekten har også begrepet nocebo-effekt dukket opp. Begrepet kommer fra det latinske "nocere" og betyr like mye som "skade" eller "jeg har skadet" (Latin nocebo). Begrepet refererer altså til en negativ illusorisk effekt av et medikament. Det refererer dermed - analogt til placeboeffekten - til preparater som ser ut til å ha en negativ effekt på Helse.Denne effekten kan for eksempel oppnås hvis pasienten allerede har hørt negative ting om det aktuelle legemidlet og deretter blir tvunget til å ta det selv. Disse bivirkningene trenger ikke å være oppført i pakningsvedlegg. Troen på de negative egenskapene er hentet fra andres opplevelse. Hvis disse menneskene er nær pasienten eller har en spesiell troverdighet av en eller annen grunn, blir nocebo-effekten desto mer sannsynlig. Som med placeboeffekten er det således en selvoppfyllende profeti. På den annen side kan nocebo-effekten også oppstå nettopp når folk reagerer sensitivt på listede bivirkninger i pakningsvedlegg. Under visse omstendigheter kan den som leser pakningsvedlegget oppleve symptomer som han eller hun aldri ville ha lagt merke til hvis ikke pakningsvedlegget hadde blitt lest. Bortsett fra dette, kan den foreskrevne medisinen ha en varig effekt på pasientens humør. For eksempel hvis folk med mild mental opprør er foreskrevet en sterk antidepressant, de tror kanskje de er sykere enn de er. Dette fører noen ganger til en intensivering av den psykologiske lidelsen og dermed også av symptomatologien. Siden hode spiller en avgjørende rolle i placeboeffekten, effekten kan sjelden generaliseres. Det må alltid skilles fra pasient til pasient.
