Hva er radiojodterapi?
Radiojodbehandling er den vanligste formen for nukleærmedisinsk behandling. Under prosedyren svelger pasienten radioaktivt jod i form av natriumjodid – enten som en vandig løsning eller i kapselform. Det transporteres deretter via blodet til skjoldbruskkjertelen, som absorberer og lagrer jodet veldig raskt. Når jodet har nådd skjoldbruskkjertelcellene, kan radioaktiviteten skade de patologisk endrede cellene fra innsiden og til slutt ødelegge dem.
Hvorfor lagrer skjoldbruskkjertelen jod i utgangspunktet?
Den sommerfuglformede skjoldbruskkjertelen som ligger under strupehodet er et viktig organ for menneskelig hormonbalanse. Den lagrer jod, som normalt absorberes gjennom mat. Den trenger dette jodet for å produsere hormoner (kalt T3 og T4), som har en aktiverende effekt på kroppens energiomsetning. Aktiviteten til skjoldbruskkjertelen styres av hypofysen (hypofysen) og dens budbringersubstans TSH.
Når utføres radiojodbehandling?
Ved visse sykdommer kan det være nødvendig å eliminere unormalt skjoldbruskkjertelvev. For eksempel hvis vevet prolifererer ukontrollert eller produserer for mye skjoldbruskkjertelhormon.
Radiojodbehandling utføres:
- som oppfølgingsbehandling for skjoldbruskkjertelkreft og dens metastaser (kun for differensiert skjoldbruskkarsinom)
- for inflammatoriske immunsykdommer (Graves sykdom)
ved strumadannelse. Struma har vanligvis ingen effekt på stoffskiftet, men er et estetisk problem på grunn av kraftig vekst av skjoldbruskkjertelvev og kan føre til svelgevansker.
Radiojodbehandling kan brukes til å fjerne det syke skjoldbruskkjertelvevet veldig trygt og med liten risiko. Forutgående kirurgi er ikke nødvendig, bortsett fra behandling av kreft i skjoldbruskkjertelen.
Ved denne typen kreft brukes radiojodbehandling for å behandle skjoldbruskkjertelen eller skjoldbruskkjertelrester og eventuelle metastaser. Behandlingen hjelper imidlertid bare hvis kreftcellene lagrer jod. Dette er tilfellet med såkalt differensiert skjoldbruskkjertelkreft. Hvis kreftcellene ikke lenger lagrer jod eller hvis kreften er lokalisert i C-cellene (medullært skjoldbruskkjertelkarsinom), er terapien til ingen nytte.
Godartede skjoldbruskkjertelknuter eller inflammatoriske immunsykdommer kan føre til at skjoldbruskkjertelen skiller ut for mange hormoner. Cellene produserer deretter hormonene "autonomt", dvs. uavhengig av kroppens behov og kontrollsignalene fra hypofysen. Radiojodbehandling ødelegger cellene og stopper overproduksjonen.
Hva gjøres under radiojodbehandling?
Prosedyren og målet med terapien er alltid den samme, uavhengig av den underliggende sykdommen: Pasienten undersøkes og laboratorieverdiene bestemmes, etterfulgt av en radiojodprøve og deretter starter radiojodbehandlingen. Det varer vanligvis noen dager.
Pasienten legges inn som innlagt pasient fordi selv om strålingen fra jodet som brukes kun når noen få millimeter, er det en teoretisk mulighet for å skade andre mennesker. Dette er fordi det radioaktive forfallet av jodet som brukes ikke bare frigjør den terapeutiske betastrålingen, men også en liten mengde gammastråling, som har en mye større rekkevidde. Pasienten har av denne grunn ikke lov til å ta imot besøk i radiojodbehandlingsperioden og avløpsvannet fra toalett, dusj og annet bruksvann samles i spesialanlegg inntil strålingen har avtatt.
Første dag av sykehusoppholdet vil pasienten ha en konsultasjon, en ultralydundersøkelse av skjoldbruskkjertelen og en endelig bestemmelse av aktuelle laboratorieverdier. En scintigrafi utføres ofte på forhånd for å bestemme den metabolske aktiviteten til ulike vev i kroppen.
Hvor lang tid tar radiojodbehandling?
Når pasienten har svelget terapikapselen eller væsken, er et døgnopphold på minst 48 timer lovpålagt, og den daglige gjenværende strålingen av skjoldbruskkjertelen må ikke overstige et visst maksimumsnivå. Det kan derfor noen ganger være nødvendig å tilbringe flere uker på sykehus. Denne perioden varierer fra person til person. Dette oppveies imidlertid av de svært høye sjansene for å bli frisk etter hypertyreose og de minimale bivirkningene av radiojodbehandling. Etter utskrivning kan pasienten umiddelbart gjenoppta sin vanlige hverdag og gå på jobb.
Effekten av terapien er forsinket. Først etter noen måneder er det mulig å si om det har vært vellykket. Hos de fleste pasienter med hypertyreose normaliseres den metabolske situasjonen som følge av radiojodbehandling.
Hva er risikoen ved radiojodbehandling?
Som nesten enhver terapi har radiojodbehandling også bivirkninger. To uker etter avsluttet behandling opplever opptil 70 prosent av pasientene midlertidige endringer i blodtellingen. Hos 10 til 40 prosent av pasientene svulmer skjoldbruskkjertelen smertefullt og blir betent.
For å beskytte barnet må radiojodbehandling ikke utføres under graviditet og amming. I tillegg bør prevensjon brukes i seks til tolv måneder etterpå.
Noen pasienter utvikler hypotyreose etter radiojodbehandling. Dette er imidlertid ikke farlig, da de manglende hormonene enkelt kan erstattes med skjoldbruskkjertelhormoner i tablettform uten bivirkninger.
Hva må jeg vurdere før og etter radiojodbehandling?
I ukene før radiojodbehandling kan det ikke tas jodholdige skjoldbruskkjertelhormoner eller andre jodholdige medisiner (når det gjelder hjertemedisinen amiodaron, en pause på minst 12 måneder) og kontrastmidler. Ellers ville de hemme absorpsjonen av radioaktivt, terapeutisk jod og dermed effektiviteten av radiojodterapi. Av denne grunn anbefaler eksperter også en diett med lite jod i de to ukene før behandlingen starter.
Avhengig av sykdommen påvirker leger også TSH-nivået. Når det gjelder skjoldbruskkjertelautonomi, for eksempel, har de som mål å redusere TSH-nivået slik at områder av skjoldbruskkjertelen som ikke er friske, absorberer jodet.
Graviditet må utelukkes på behandlingstidspunktet. Ideelt sett bør berørte mødre slutte å amme åtte uker før radiojodbehandling.
Etterbehandling
Suksessen med radiojodbehandling kontrolleres etter tre til seks måneder ved hjelp av helkroppsscintigrafi. Noen ganger kan det være nødvendig å utføre en ny radiojodbehandling. Hvis laboratoriekontrollen etter behandlingen viser tegn på hypotyreose, kan det være nødvendig å ta skjoldbruskkjertelhormoner i tablettform.
Dersom det er et ønske om å få barn, er det viktig at de berørte bruker prevensjon etter radiojodbehandling. Varigheten avhenger av dosen som brukes. Eksperter anbefaler vanligvis både menn og kvinner med godartet skjoldbruskkjertelsykdom å bruke prevensjon i fire måneder. Etter radiojodbehandling for kreft i skjoldbruskkjertelen bør kvinner bruke prevensjon i seks til 12 måneder og menn i fire måneder.
Ved spesielt intensiv og/eller gjentatt radiojodbehandling vil legen din også gi deg råd om kryokonservering, dvs. frysing av sæd eller egg.
