Utbrenthet: Symptomer, behandling, forebygging

Kort overblikk

Symptomer: Dyp utmattelse, ingen mulighet til å «slå av», psykosomatiske plager, følelse av manglende anerkjennelse, «plikt etter boken», reserverthet, kynisme, tap av ytelse, depresjon om nødvendig.
Behandling: Ulike metoder, psykoterapi, atferdsterapi, kroppsterapi, innlæring av avspenningsteknikker, eventuelt medisiner mot depresjon
Sykdomsforløp og prognose: Gode sjanser for å bli frisk ved tidlig behandling, varig arbeidsuførhet truer ved ubehandlet.
Årsaker: Selvanstrengelse eller stress på grunn av ytre omstendigheter, perfeksjonisme, selvtillit matet av ytelse og anerkjennelse, problemer med å si "nei" eller sette grenser

Hva er utbrenthet?

Utbrenthet er en tilstand av følelsesmessig og fysisk utmattelse. Utbrenthet er ikke oppført som et eget sykdomsbegrep i katalogen over internasjonale klassifikasjoner for diagnoser (ICD-10). Der beskrives utbrenthet med koden «problemer knyttet til vansker med å mestre livet».

Utbrenthet er en risikofaktor for ulike psykiske og fysiske sykdommer. Lidelsen er ikke sjelden ledsaget av depresjon, men dette trenger ikke nødvendigvis å være tilstede.

Utbrenthet kan forekomme hyppigere hos personer i hjelpe, sosiale yrker. Det forekommer imidlertid også hos mange personer i andre yrker.

Hva er symptomene på utbrenthet?

Imidlertid er hovedsymptomet på utbrenthet en følelse av dyp utmattelse.

Utbrenthetssymptomer i tidlig fase

I den tidlige fasen av utbrenthet legger den rammede vanligvis ekstremt mye energi i oppgavene sine. Noen ganger skjer dette frivillig av idealisme eller ambisjon, men noen ganger også av nødvendighet – for eksempel på grunn av flere byrder, som omsorg for pårørende eller frykt for å miste jobben.

Andre utbrenthetssymptomer i de tidlige stadiene inkluderer:

Følelse av å være uunnværlig
Følelse av å aldri ha nok tid
Fornektelse av egne behov
Undertrykkelse av feil og skuffelser
Begrense sosiale kontakter til kunder, pasienter, klienter osv.

Snart viser de første utbrenthetstegnene på utmattelse. Disse inkluderer:

Rastløshet
Mangel på energi
Mangel på søvn
Økt risiko for ulykker
Økt følsomhet for infeksjoner

2. fase: Redusert engasjement

Intern oppsigelse: Berørte tar lengre pauser enn vanlig, kommer sent på jobb og går for tidlig. De går i økende grad inn i en tilstand av "indre resignasjon". Den sterke motviljen til å jobbe fører til at de bare gjør det som er nødvendig – om i det hele tatt.

Effekter på familien: Slike tegn på utbrenthet påvirker ofte familielivet. De som rammes stiller stadig større krav til partneren sin uten å gi noe tilbake. De har ikke lenger styrke eller tålmodighet til å tilbringe tid med barna sine.

Typiske utbrenthetssymptomer i denne fasen er:

Sviktende idealisme
Senking av engasjement
Følelse av mangel på verdsettelse
Følelse av å bli utnyttet
Blomstrer på fritiden
Redusert evne til empati med andre
Følelsesmessig kulde og kynisme
Negative følelser overfor kolleger, kunder eller overordnede

3. emosjonelle reaksjoner – depresjon, aggresjon, skylde på andre

Utbrenthetssymptomer viser seg også i følelsesmessige reaksjoner. Ettersom overengasjement sakte tipper over i frustrasjon, melder ofte desillusjon seg. Personene innser at virkeligheten ikke samsvarer med deres egne ønsker.

Depressive symptomer på utbrenthet er:

Følelse av maktesløshet og hjelpeløshet
Følelse av indre tomhet
Smuldre selvtillit
pessimisme
Angst
Motløshet
slapphet

Aggressive symptomer på utbrenthet er:

skylde på andre, kolleger, overordnede eller «systemet
humørighet, irritabilitet, utålmodighet
Hyppige konflikter med andre, intoleranse
Anger

4. nedbrytning, minkende effektivitet

Synkende kreativitet
Manglende evne til å takle komplekse oppgaver
Problemer med å ta avgjørelser
“Service etter boken”
Udifferensiert svart-hvitt-tenkning
Avvisning av endring

Ved nærmere ettersyn er de to siste utbrenthetssymptomene også basert på nedgang i ytelse. Dette er fordi differensiert tenkning og endring krever styrke, men utbrente er ikke lenger i stand til å mønstre det.

5. utflating, uinteresse

6. psykosomatiske reaksjoner

Det enorme psykiske stresset gjenspeiles også i fysiske plager. Slike psykosomatiske tegn vises allerede i den innledende fasen av utbrenthet. Fysiske symptomer inkluderer:

Søvnforstyrrelser og mareritt
Muskelspenninger, ryggsmerter, hodepine
Økt blodtrykk, hjertebank og tetthet i brystet
Kvalme og fordøyelsesproblemer (oppkast eller diaré)
Seksuelle problemer
Økt forbruk av nikotin, alkohol eller koffein
Økt følsomhet for infeksjon

7. og siste etappe: Fortvilelse

I det siste utbrenthetsstadiet forsterkes følelsen av hjelpeløshet til en generell håpløshet. Livet virker meningsløst på dette stadiet, og selvmordstanker dukker opp. Ingenting gir glede lenger og alt blir likegyldig. De berørte synker ned i en alvorlig utbrenthetsdepresjon.

Hva er behandlingen for utbrenthet?

Hva skal man gjøre mot utbrenthet?

Utbrenthetsterapi er bygget opp av mange ulike komponenter som er individuelt tilpasset pasientens problemer og personlighet. I tillegg til stressmedisin og psykoterapeutisk støtte, kan medisiner hjelpe mot utbrenthet – spesielt hvis depressive symptomer oppstår.

Veier ut av utbrenthet – i begynnelsen er det innsikt i sykdommen

I hvilken grad bidrar jeg selv til den vanskelige situasjonen?
Hvor overskrider jeg grensene mine?
Hvilke miljøfaktorer er involvert?
Hvilke kan endres, hvilke kan ikke?

Mennesker med utbrenthet som ikke innrømmer sitt eget bidrag til situasjonen, lykkes ikke selv med å komme til roten av problemet. Å snakke med andre utbrente, for eksempel i selvhjelpsgrupper eller gjennom erfaringsrapporter, er nyttig for å finne veier ut av utbrenthet.

Hvis utbrenthetsprosessen fortsatt er i startfasen, er det ofte tilstrekkelig med en kriseintervensjon eller en korttidsterapi på noen timer som en første utbrenthetshjelp. Målet er å utvikle forbedrede ferdigheter for konflikt- og problemløsning og å få en finere følelse av grensene for egen motstandskraft.

Avspenningsteknikker som autogen trening eller progressiv muskelavslapping ifølge Jacobson er også noen ganger nyttige for å støtte utbrenthetsbehandling.

Stressmedisin er et relativt nytt felt innen psykosomatikk. Med en helhetlig tilnærming inkluderer det personligheten, det individuelle miljøet og genetiske aspekter i diagnostisering og terapi. Stressrelaterte hormonelle endringer undersøkes også ved hjelp av laboratorieverdier.

Stressmedisin omfatter aspekter av psykologi, immunologi, nevrologi og hormonsystemet. Akupunktur (spesielt NADA øreakupunktur), som griper inn i det autonome nervesystemet, gir også noen ganger suksess.

Psykoterapi

Atferdsterapi

Ved hjelp av kognitiv atferdsterapi kan misoppfatninger og atferdsmønstre som utbrenthetspasienter ofte har internalisert, løses opp.

Dybdepsykologiske metoder

For mange som lider av utbrenthet, er fokuset på å bygge en mer stabil følelse av egenverd. Etter hvert som deres selvtillit vokser, reduseres deres avhengighet av ekstern anerkjennelse. Det er ofte den hemmelige motoren bak utarmingen av ens egne styrker.

Gruppeterapi

Gruppeterapi gir også viktig støtte ved utbrenthet ved behov. For mange pasienter er det i utgangspunktet uvant å dele sine egne problemer med en gruppe fremmede. Imidlertid har det vanligvis en lindrende effekt å utveksle ideer med andre lidende.

Kroppsterapi og idrett

Fysisk aktivitet støtter også restitusjonsprosessen, viser ulike studier. Det har en positiv effekt på hvordan kroppen har det og på selvtilliten.

Terapi som tilbys i utbrenthetsklinikker

Terapiplanen er individuelt tilpasset pasienten. Døgnmiljøet gjør det mulig for pasienter å håndtere sine problemer intensivt, avdekke årsaker og praktisere nye atferds- og tankemønstre. Pasienter lærer også å forvalte ressursene sine bedre på lang sikt.

Medisiner mot utbrenthet

Forebygging av utbrenthet

Selv for personer som normalt takler problemer godt, er det fare for utbrenthet når de er under alvorlig stress. Den gode nyheten er at du ikke er hjelpeløs mot denne prosessen. Du kan forhindre "utbrenthet" ved å bruke følgende strategier for å forebygge utbrenthet:

Avdekke grunnleggende behov: Utbrenthet kommer fra frustrasjon. Finn oppgaver der dine individuelle grunnleggende behov blir tilfredsstilt. Kreativitet, for eksempel omdømme, mangfoldig sosial kontakt eller trening. Derfor er det viktig for valg av jobb at du kjenner nøyaktig hverdagen i ønsket yrke.

Selvbevissthet: Utbrenthet kommer vanligvis ubemerket. Spør deg selv regelmessig hvor mye stress du har og hvor fornøyd du er med livet ditt.

Sosiale kontakter: Sosiale nettverk er en viktig faktor i forebygging av utbrenthet. Sett av tid til venner og familie. Kontakt med mennesker nær deg gir deg den nødvendige balansen i arbeidslivet.

Definer klare livsmål: Finn ut hvilke mål som er virkelig viktige for deg i livet. På denne måten vil du bruke energien din målrettet. Prøv også å si farvel til ideer som andre har innpodet deg. På denne måten vil du ikke bli fast i energikrevende prosjekter som til slutt ikke tilfredsstiller deg.

Sunn livsstil: En sunn livsstil bidrar også til å forhindre utbrenthet. Dette inkluderer et balansert kosthold, men fremfor alt regelmessig sport og mye mosjon – dette bidrar til å redusere stress. Begrens forbruket av sentralstimulerende midler (for eksempel nikotin, koffein) eller sentralstimulerende midler (for eksempel alkohol, sukker). Dette vil ikke bare få deg til å føle deg sterkere, men det er mer sannsynlig at du unngår å presse deg selv utover personlige grenser.

Forhindre utbrenthet – hva skal jeg gjøre på jobben?

Siden utbrenthetssyndrom ofte utvikler seg sammen med misnøye på jobben, er det viktig å anvende de ovennevnte strategiene også på jobb. Følgende punkter vil hjelpe deg med å forhindre utbrenthet og forbedre arbeidsklimaet:

Mål for autonomi: Mennesker som fleksibelt planlegger oppgavene og arbeidstiden, er langt mindre utsatt for utbrenthet. Prøv å forhandle frem en arbeidstidsmodell med din arbeidsgiver som er så fleksibel som mulig.

Å si nei: Evnen til å nekte en oppgave er en viktig profylakse mot utbrenthet. Ellers tar du fort på deg for mye. Dette gjelder oppgaver som er tillagt deg utenfra, men også de du har pålagt deg selv.

Liv og arbeid i balanse: Begrepet «balanse mellom arbeid og privatliv» – likevekten mellom arbeid og fritid – inkluderer et grunnleggende menneskelig grunnleggende behov. De som ikke klarer å tillate seg tilstrekkelig fri er mer sannsynlig å falle i utbrenthetsfellen.

For å forhindre utbrenthet kan trenere som spesialiserer seg på utbrenthet også hjelpe deg med å implementere strategier på jobben.

Hva er prognosen og hva er senvirkningene av utbrenthet?

Studien viste også en økning i gjennomsnittlig tapt tid på grunn av utbrenthet: Mens utbrenthetsdiagnoser i 2005 utgjorde 13.9 dager med arbeidsuførhet av 1,000 medlemmer, var tallet i 2019 129.9 dager tapt på grunn av sykdom.

Det er imidlertid ikke mulig å uttale seg om hvor lenge man er syk på grunn av utbrenthet. Som regel er det slik at jo tidligere behandling mottas, desto kortere er fraværsperioden.

De det gjelder investerer imidlertid mer energi i oppgavene enn de kan takle på lang sikt. Dette har noen ganger sitt utspring i idealisme, men oppstår noen ganger også av nød.

Et hyppig varselsignal er at de berørte ikke lenger kan slå seg av etter jobb og at det ikke lenger er noen følelse av bedring. I denne fasen blir trusselen om utbrenthet imidlertid sjelden gjenkjent.

Utmattelse, irritasjon og frustrasjon følger da de (selv-)overdrevne kravene. Den enorme psykiske belastningen setter ikke sitt preg på kroppen. Dette er grunnen til at psykosomatiske plager, som hodepine, magesmerter eller søvnforstyrrelser, er tegn på et utbrenthetssyndrom.

Det samme gjelder for utbrenthet som for mange andre sykdommer og lidelser: Jo tidligere problemet blir oppdaget og tatt tak i, jo bedre kan det avhjelpes.

Trussel om funksjonshemming

Delvis eller til og med total uførhet som følge av utbrenthet er ikke uvanlig. Derfor bør en forestående utbrenthet tas på alvor og behandles raskt.

Utbrenthet: Hva er de kjente årsakene?

Årsakene til utbrenthet er mange. Interne (personlighet) og ytre faktorer (miljø) er alltid involvert i utviklingen av utbrenthetssyndromet.

Hvem påvirker utbrenthet?

Sykdommen ble først beskrevet hos frivillige og personer som arbeider i helse- og sykepleieryrker. Folk som jobber i disse yrkene bringer ofte en høy grad av idealisme til bordet, og anstrenger seg utover sine fysiske og følelsesmessige grenser uten å få mye anerkjennelse tilbake.

Et spørsmål om motstandskraft

Andre takler godt selv i svært vanskelige situasjoner. Men det er også situasjoner som objektivt sett er så stressende og håpløse at få mennesker overlever dem uten å brenne ut. Eksperter omtaler også sistnevnte som "ware out", "attrition" eller "passiv utbrenthet".

Årsaker til utbrenthet

Årsakene til utbrenthet er like individuelt forskjellige som personene som rammet selv. Hver persons behov og mål er unike i deres spesielle konstellasjon. Miljøet de lever i er like annerledes.

Risikofaktorer for utbrenthet

I utgangspunktet ser det ut til å være to typer mennesker som har økt risiko for utbrenthet:

Likeledes finner man blant utbrenthetskandidater dynamiske, svært målbevisste mennesker som ønsker å nå et høyt mål med mye ambisjon, idealisme og engasjement.

Disse to typene er veldig motsatte og har likevel ting til felles. Begge typer har vanskeligheter med å uttrykke sine følelser og et sterkt ønske om anerkjennelse fra omgivelsene.

Interne risikofaktorer for utbrenthet er også:

Tviler på sansen for egne handlinger
Urealistisk høye mål som ikke kan nås eller bare kan oppnås med uforholdsmessig mye energi.
Mål som ikke møter ens egne behov, men heller andres forventninger
Høye forventninger til belønningen som følger med oppnåelsen av et bestemt mål
Vanskeligheter med å innrømme personlig svakhet og hjelpeløshet

Ytre årsaker som øker risikoen for utbrenthet

Mange utbrenthetsprosesser starter når livssituasjonen endres fundamentalt. Det er for eksempel studiestart, karrierestart, jobbbytte eller ny overordnet. I slike utbrenthetsfaser blir ens eget selvbilde noen ganger sterkt rystet, forventninger skuffet eller til og med livsmål blir ødelagt.

Eksterne faktorer som øker risikoen for utbrenthet er:

Overbelastning av arbeidet
Mangel på kontroll
Mangel på autonomi
Mangel på anerkjennelse
Mangel på rettferdighet
Utilstrekkelig belønning
Byråkratiske hindringer
Konflikt mellom egne verdier og tro og krav
Mangel på sosial støtte i privatlivet
Uløste konflikter med overordnede eller medarbeidere

Hvordan diagnostiserer legen "utbrenthet"?

Mulige spørsmål å stille ved mistanke om utbrenthet inkluderer:

Føler du at du aldri får hvile?
Føler du at det er mange oppgaver som bare du kan gjøre?
Har du jobbet mer enn vanlig i det siste?
Sover du godt om natten?
Føler du ofte en følelse av tretthet i løpet av dagen?
Føler du deg verdsatt i jobben din?
Føler du at du blir utnyttet?
Føler du deg sløv?
Har du andre fysiske plager?

Hvilken lege er riktig kontakt for utbrenthet?

Men hvis mistanken om utbrenthet bekreftes, vil fastlegen henvise deg til spesialist. I dette tilfellet er dette en psykologisk eller medisinsk psykoterapeut.

Utbrenthetstester

Psykoterapeuten vil bruke spørsmål i et klinisk intervju for å avklare om symptomene dine faktisk peker på et utbrenthetssyndrom.

Maslach Burnout Inventory (MBI)

Profesjonell følelsesmessig utmattelse
Depersonalisering/kynisme (upersonlig/kynisk holdning til klienter, kolleger og veiledere)
Personlig oppfyllelse/ytelsestilfredshet

Typiske utsagn inkluderer: "Jeg føler meg følelsesmessig utmattet av arbeidet mitt," "Jeg har blitt mer likegyldig til folk siden jeg gjorde dette arbeidet," "Jeg føler at jeg er på slutten av vettet."

Kjedelig mål (utbrenthetsmål)

Tedium-målet, også kjent som utbrenthetsmålet, består av 21 spørsmål. På en skala fra én til syv angir de berørte i hvilken grad hvert spørsmål gjelder for dem (1= gjelder aldri; 7 = gjelder alltid).

Utbrenthetstester på Internett

Tallrike gratis utbrenthetstester kan bli funnet på Internett. En slik selvtest av utbrenthet erstatter imidlertid aldri en medisinsk eller psykologisk diagnose. Nettsjekken kan imidlertid bidra til å bli bevisst sitt eget stressnivå og arbeidsfrustrasjon.

Hvis det er indikasjoner på utbrenthet, er det lurt å oppsøke lege eller psykolog.

Differensialdiagnose utbrenthet

Symptomene på utbrenthet overlapper med andre lidelser, for eksempel kronisk utmattelsessyndrom (tretthet). Fremfor alt er det imidlertid overlappinger med depresjon, noe som gjør diagnosen vanskeligere.

Utbrenthet eller depresjon?

Noen eksperter tviler til og med prinsipielt på at utbrenthet er en uavhengig sykdom. De antar at personer med denne sykdommen i utgangspunktet lider av depresjon.

Mange av symptomene på utbrenthet, spesielt dyp følelsesmessig utmattelse, er faktisk også karakteristiske for depresjon. Tegn som tap av interesse og motivasjon er også like kjennetegn ved depresjon.

Noen eksperter ser også på utbrenthet som en risikofaktor for psykiske problemer i stedet for en sykdom i seg selv. Andre beskriver sykdommen som en prosess som, hvis den ikke stoppes, fører til utmattelsesdepresjon. Dermed forblir grensen mellom utbrenthet og depresjon uskarp.

Selvhjelp

Noen mennesker med utbrenthet finner støtte og erfaringsutveksling i selvhjelpsgrupper, for eksempel her:

Nasjonalt kontakt- og informasjonssenter for initiering og støtte til selvhjelpsgrupper (NAKOS): https://www.nakos.de