Hva er hypnose?
Hypnose er en prosedyre som skaper tilgang til den indre verden via underbevisstheten. Hypnose er ikke magi, selv om hypnotisører noen ganger presenterer det på den måten i show.
I lang tid ble det antatt at hypnotisk transe var en tilstand som ligner på søvn. Moderne hjerneforskning har imidlertid vist at mennesker under hypnose er våkne og våkne. Trance er derfor mer en tilstand av dyp avslapning der klienten fokuserer oppmerksomheten på noe spesifikt.
I hypnoterapi kan terapeuten benytte seg av denne tilstanden. Ved hjelp av underbevisstheten aktiverer han pasientens personlige styrker og mestringsstrategier som de ikke bruker i hverdagen. Hypnose kan derfor brukes til å løse fysiske eller psykiske problemer.
Hypnose brukes alene eller i kombinasjon med andre metoder (f.eks. atferdsterapi eller dybdepsykologiske metoder).
For å sikre at terapeuten er til å stole på, bør de ha et sertifikat fra en anerkjent hypnoseorganisasjon. Dette sertifikatet garanterer at terapeuten har gjennomført solid hypnoseopplæring.
Avklar på forhånd om din helseforsikring eller private helseforsikring vil bidra til hypnoterapikostnadene.
Når gjennomgår du hypnose?
Hypnose er også en populær metode for smertebehandling og støtte under medisinske prosedyrer.
Hypnose – når er det ikke tilrådelig eller kun tilrådelig med forsiktighet?
Hypnoterapi er ikke egnet for personer som for tiden opplever en akutt psykose eller lider av psykotiske tilstander (mani, schizofren episode). Forsiktighet anbefales også for traumatiserte personer.
Hypnose kan også være helsefarlig hvis klienten – kjent som hypnotisøren – lider av kardiovaskulære problemer eller lavt blodtrykk. Dette er fordi blodtrykket synker under den hypnotiske transen. Hos personer med epilepsi kan dyp avspenning fremme et anfall.
Hvis en klient tar medisiner, bør legen som behandler dem konsulteres før hypnoterapi. Hypnose må ikke utføres under påvirkning av alkohol eller narkotika.
Hva gjør du under hypnose?
Før en hypnoseøkt blir hypnotisør og klient kjent med hverandre og har en foreløpig diskusjon. Hypnotisøren må være oppmerksom på klientens frykt, angst og fysiske begrensninger slik at det ikke oppstår ubehagelige situasjoner for klienten under hypnose.
Så snart den hypnotiserte er i transe, prøver terapeuten å mobilisere pasientens ressurser ved hjelp av forslag. For å gjøre dette instruerer hypnotisøren den hypnotiserte om å utføre bestemte oppgaver (f.eks. visse bevegelser) eller å ha bestemte tanker (f.eks. å forestille seg noe spesifikt).
For røykeslutt, for eksempel, kan hypnotisøren tenke: «Jeg velger å være ikke-røyker». På grunn av det sterke fokuset på én tanke, forsvinner for eksempel oppfatningen av andre ting.
I reorienteringsfasen trekker terapeuten forsiktig tilbake transen ved å styre pasientens oppfatning innenfra og ut. Denne prosessen tar vanligvis noen minutter.
Den totale varigheten av hypnoterapi avhenger av avtalt behandlingsmål, type og varighet av sykdommen og klientens mestringsevne.
Hva er risikoen ved hypnose?
Hypnose er fortsatt veldig kontroversielt. Noen mennesker frykter hypnose fordi de tror de vil miste kontrollen over seg selv. Andre anser hypnose for å være en bløff eller en vrangforestilling.
Hypnose fungerer bare for folk som er villige til å akseptere det, og selv da fungerer det ikke for alle. Noen mennesker er lettere å hypnotisere enn andre. Og noen mennesker kan ikke settes inn i en hypnotisert tilstand i det hele tatt.
Imidlertid innebærer hypnotisering også risiko. Hypnotisøren må være forsiktig med klientens underbevissthet. Upassende forslag kan ha negative effekter for klienten. Ved å reise inn i fortiden, for eksempel, kan hypnotisøren bringe tilbake traumatiske minner om klienten. Å gjenoppleve traumet (re-traumatisering) kan gi psykisk skade uten psykoterapeutisk støtte.
Et annet poeng er at hypnotisøren har en viss maktposisjon i sin rolle. Det er derfor viktig at de opptrer etisk og ikke setter helsen til den hypnotiserte i fare.
Den hypnotiserte kan også lide fysisk skade dersom hypnotisøren ikke tar vare på dem. Siden den hypnotiserte ikke er ved full bevissthet under transen, må hypnotisøren forhindre fall og skader under hypnose.
Hva bør jeg være oppmerksom på etter hypnose?
Planlegg også en tidsbuffer etter økten. Hypnoseopplevelser kan føles veldig intense. Du kan trenge litt tid etterpå for å komme helt tilbake til deg selv. Dette kan også være nødvendig fordi du kan sovne under den dype avspenningen av transen. Som etter å ha stått opp om morgenen, kan du da trenge kort tid for å komme tilbake til hverdagen.
Du bør også ta deg tid etter hypnose til å bearbeide det du har opplevd. Hvis du jobber med terapeutiske mål, gi forslagene muligheten til å tre i kraft.
Kraften til hypnosen ligger også i at de selvkritiske og negative tankene som følger mange av oss i det daglige er midlertidig slått av. Etter hypnose føler mange seg energiske og motiverte. Nyt denne tilstanden og la tvilende tanker stå utenfor så lenge som mulig. Hypnoterapi har best effekt når du lar deg engasjere deg fullt ut i hypnose.
