Kort overblikk
- Årsaker: Smitte ved direkte kontakt (vanligvis via hendene) med infiserte personer eller kontaminerte gjenstander.
- Beskrivelse: Stafylokokker er bakterier som er ufarlige for friske mennesker. Noen arter forårsaker imidlertid alvorlige smittsomme sykdommer.
- Symptomer: Infeksjoner i huden (f.eks. hudutslett, abscesser, byller) er vanlige. Lungebetennelse, endokarditt, beinbetennelse, leddbetennelse og blodforgiftning, samt matforgiftning og toksisk sjokksyndrom er også mulig.
- Prognose: Stafylokokker er generelt ufarlige for friske mennesker. Noen arter kan imidlertid forårsake infeksjoner hos visse personer i faresonen, som i alvorlige tilfeller kan være dødelige hvis de ikke behandles. Med rettidig behandling er prognosen god.
- Behandling: Milde hudinfeksjoner behandles vanligvis av legen med lokale antibiotika (f.eks. salver, geler). Ved alvorlige infeksjoner brukes antibiotika (vanligvis penicillin) i form av tabletter eller som infusjon via venen.
- Diagnose: Legen stiller en pålitelig diagnose ved å ta en prøve av infisert materiale (f.eks. hudpinne av puss og sårvæske), som undersøkes i laboratoriet.
Hvordan får du stafylokokker?
Stafylokokker er en del av den naturlige floraen i huden og slimhinnene. Hovedreservoaret for stafylokokker er derfor mennesket selv. Normalt er bakteriene ufarlige for friske mennesker, men under visse omstendigheter (f.eks. hos personer med nedsatt immunforsvar) kan de føre til infeksjoner i kroppen.
Bakteriene kommer vanligvis inn i kroppen via sår. Smitte skjer vanligvis ved direkte kontakt (utstryk eller kontaktinfeksjon) med infiserte personer (hovedsakelig ved hudkontakt via hendene), men også gjennom kontaminerte gjenstander.
Stafylokokker vokser best ved temperaturer mellom 30 og 37 grader Celsius. Bakteriene overlever i flere dager ved romtemperatur. De er svært motstandsdyktige mot miljøpåvirkninger og overlever relativt lenge på ulike overflater. Dette er grunnen til at stafylokokker lett overføres via dørhåndtak, lysbrytere eller på kjøkkenet (f.eks. kjøkkenvask).
Selv om patogenene dør under tilberedning av mat, overlever de varmestabile giftstoffene de produserer (enterotoksiner) ofte koketemperaturene og forårsaker noen ganger matforgiftning.
Infeksjon via medisinske instrumenter (nosokomial infeksjon) som venekanyler eller venekatetre er også mulig. Disse brukes på sykehus, operasjoner eller sykehjem, for eksempel for å ta blod eller administrere medisiner.
Overføringsruter med et blikk
- Stafylokokker overføres vanligvis via hudkontakt (spesielt via hudsår).
- Indirekte overføring skjer via hverdagslige gjenstander eller medisinske instrumenter (f.eks. venekatetre).
- Kontakt med husdyr som bærer bakterien (spesielt ved spenekanalen hos kyr) kan også føre til infeksjon.
- Forurenset mat som berøres og/eller konsumeres er en annen mulig årsak til en stafylokokkinfeksjon.
Hvem er spesielt berørt?
Personer med svekket immunforsvar, som eldre, nyfødte, babyer eller ammende mødre, samt kronisk syke personer (f.eks. kreftpasienter, diabetikere, dialysepasienter) rammes ofte av stafylokokkinfeksjoner.
I tillegg er personer som jobber i helsesektoren, personer med omfattende smittsomme hudsykdommer og rusavhengige ofte spesielt sterkt kolonisert med stafylokokker og har derfor høyere risiko for infeksjon.
Hva er stafylokokker?
Bakteriene infiserer vanligvis personer med svekket immunforsvar (f.eks. svært unge, svært gamle, svekkede eller kronisk syke). Immunsystemet deres er ofte ikke i stand til å bekjempe patogenene. Bakteriene formerer seg deretter raskt i kroppen og utløser ulike sykdommer (f.eks. purulente hudutslett, matforgiftning, lungebetennelse, blodforgiftning).
Siden stafylokokker er ekstremt robuste, er det vanskelig å uskadeliggjøre dem. De utvikler raskt resistens mot antibiotika (dvs. de er ufølsomme for stoffene) ved å endre sin genetiske struktur. Slik sikrer de sin overlevelse.
Infeksjon med stafylokokker er mulig gjennom mange forskjellige arter og undertyper. De mest kjente og vanligste typene stafylokokker inkluderer
- Staphylococcus aureus
- Staphylococcus epidermidis
Staphylococcus aureus
Staphylococcus aureus finnes også ofte på huden til friske mennesker: Bakterien finnes i nesen til rundt 30 prosent av friske voksne og på huden på rundt 15 til 20 prosent.
Noen stammer av Staphylococcus aureus er i stand til å produsere giftstoffer. Hvis disse kommer inn i organismen, kan de forårsake livstruende sykdommer.
De vanligste sykdommene forårsaket av Staphylococcus aureus inkluderer
- Purulente hudinfeksjoner (f.eks. byller i ansiktet)
- Utenlandske kroppsinfeksjoner
- Blodforgiftning (sepsis)
- Betennelse i den indre slimhinnen i hjertet (endokarditt)
- Infeksjoner i hjerteklaffene
- Lungebetennelse (betennelse i lungene)
- Beininfeksjoner (osteomyelitt)
- Leddbetennelse (leddgikt)
- Abscesser i ledd, nyrer, sentralnervesystemet (CNS) og på huden
- Sykdommer forårsaket av bakterielle toksiner: Lyell syndrom eller skoldet hud syndrom, toksisk sjokksyndrom (TSS) og matforgiftning (gastrointestinal toksisose)
Siden Staphylococcus aureus er svært smittsom og ofte resistent mot vanlige antibiotika, er det en av de mest utbredte og farlige patogenene for mennesker.
Staphylococcus epidermidis
Hva er symptomene på en stafylokokkinfeksjon?
Stafylokokker er i stand til å forårsake en rekke sykdommer og derfor en rekke symptomer. Symptomene varierer avhengig av hvilken type stafylokokker som infiserer kroppen.
Hudinfeksjoner
En infeksjon med Staphylococcus epidermidis resulterer vanligvis i milde og lokaliserte infeksjoner der bakteriene kun infiserer huden rundt stedet der de har penetrert. Slimhinnene som nese- og svelgslimhinnen og øyets konjunktiva er også i fare for å bli infisert av stafylokokker (eller streptokokker). Øyet, for eksempel, skiller ut purulent, gulaktig slim ved infeksjon. Begge øynene er vanligvis påvirket.
I noen tilfeller fører stafylokokker også til lungebetennelse med brystsmerter og kortpustethet, samt betennelse i hjertets indre slimhinne (endokarditt) med hjertebank, nattesvette og feber.
Byller (betennelse i hårroten) eller abscesser (vevshule fylt med puss) er også noen ganger forårsaket av en stafylokokkinfeksjon. Stafylokokker infiserer ofte personer med allerede eksisterende hudsykdommer som atopisk dermatitt og forverrer de eksisterende symptomene.
De fleste hudinfeksjoner forårsaket av stafylokokker er svært smittsomme.
Infeksjoner forårsaket av fremmedlegemer
Den største faren for den ellers ufarlige bakterien Staphylococcus epidermidis ligger i dens evne til å kolonisere kunstige (vanligvis medisinske) gjenstander som er satt inn i kroppen, som katetre, dreneringsrør, kunstige hjerteklaffer, implantater eller ledd. Den resulterende infeksjonen er også kjent som en fremmedlegemeinfeksjon, som kan ha livstruende konsekvenser. Personer med svekket immunforsvar og de som behandles på sykehus er spesielt utsatt.
Beninfeksjoner
Infeksjoner i bein og benmarg (osteomyelitt) med stafylokokker, for eksempel gjennom trykksår eller fotsår hos diabetikere eller gjennom åpne brudd og operasjonssår, er også mulig. Dette resulterer vanligvis i sterke smerter i de berørte bein eller ledd, en generell følelse av sykdom og tretthet.
Noen stafylokokker (spesielt Staphylococcus aureus) produserer bakterielle toksiner som noen ganger kan forårsake livstruende sykdommer i kroppen. Spesielt farlig for de berørte er
Lyell syndrom (også kjent som skoldet hud syndrom)
Dette er en akutt løsrivelse av epidermis med smertefulle blemmer ("scalded skin syndrome"). Nyfødte og barn rammes oftest.
Giftig sjokk syndrom
Toksisk sjokksyndrom (TSS) utløses av stafylokokker eller, mer sjelden, streptokokktoksiner (Staphylococcus aureus og Streptococcus pyogenes). Symptomer inkluderer feber, hodepine, hudutslett, alvorlig blodtrykksfall på grunn av sjokk, dysfunksjon av de indre organene (lever, nyrer, hjerte, lunger) og til og med multiorgansvikt. Hos kvinner kan syndromet forverres ved bruk av svært absorberende tamponger og menstruasjonskopper.
Med disse sykdommene forverres helsetilstanden til de berørte vanligvis plutselig. Hvis de ikke behandles, er de ofte dødelige.
Matforgiftning
Blodforgiftning
En av de alvorligste konsekvensene av en infeksjon med stafylokokker i blodet er blodforgiftning (sepsis). Dette er en betennelsesreaksjon i kroppen som påvirker hele organismen via blodet. Immunsystemet prøver å forsvare seg mot bakteriene. Kroppens egen forsvarsreaksjon skader imidlertid ikke bare patogenene, men også dets eget vev og organer som hjerte og nyrer.
Symptomer på blodforgiftning inkluderer rask pust, rask puls, feber, smerte og lavt blodtrykk eller sjokk.
Andre mulige sykdommer og symptomer forårsaket av stafylokokker er
- Bløtvevsinfeksjoner (som bindevev, muskler og fettvev) forårsaket av Staphylococcus pyogenes
- Blæreinfeksjoner forårsaket av Staphylococcus saprophyticus (patogenet er vanligvis påviselig i urin)
- Infeksjoner i sår, bein eller ledd forårsaket av Staphylococcus haemolyticus
- Infeksjoner i hud eller hjerteklaffer forårsaket av Staphylococcus lugdunensis
Er en stafylokokkinfeksjon farlig?
Men med rettidig diagnose og behandling er prognosen god. Behandlingen kan være mer langvarig hvis bakteriene er resistente mot antibiotikaen som brukes.
Hvordan utvikler en stafylokokkinfeksjon?
Det tar vanligvis rundt fire til seks dager før de første symptomene vises etter en stafylokokkinfeksjon (inkubasjonsperiode). Noen ganger kan det imidlertid ta flere uker før infeksjonen bryter ut.
Derimot er inkubasjonstiden for matforgiftning mye kortere: de første symptomene vises vanligvis innen to til fire timer etter at den berørte personen har fått i seg den forurensede maten. I de fleste tilfeller leges matforgiftning av seg selv uten behandling etter rundt tolv timer.
Hvor lenge er du smittsom?
Legene vet ikke nøyaktig hvor lenge en person med stafylokokkinfeksjon er smittsom. Personer er imidlertid spesielt smittsomme mens de har akutte symptomer, dvs. så lenge symptomene varer.
I noen tilfeller er imidlertid personer i faresonen (f.eks. med svekket immunforsvar) også smittet av friske personer som er kolonisert med stafylokokker og uten symptomer.
Hvordan behandles en stafylokokkinfeksjon?
antibiotika
Men hvis stafylokokkinfeksjonen er vedvarende eller hvis lokal terapi ikke har ønsket effekt, vil legen behandle den med orale antibiotika i form av tabletter eller juice (for barn). I alvorlige tilfeller administreres antibiotikaen ved injeksjon eller infusjon direkte i venen.
Det valgte legemidlet er penicillin (f.eks. flukloxacillin, dikloksacillin eller oksacillin). For målrettet behandling med antibiotika gjennomføres det laboratorietester for å finne ut hvilket middel som er egnet for det aktuelle patogenet. Legen kombinerer ofte behandling med orale og lokale antibiotika for å akselerere helingsprosessen.
MRSA
Noen stafylokokker er ufølsomme (resistente) mot visse antibiotika: De er i stand til å produsere et stoff som gjør penicillin ineffektivt. Multiresistente stammer som meticillin-resistente Staphylococcus aureus (MRSA) utgjør en spesiell utfordring her.
Dette er vanskelig å behandle på grunn av dets ufølsomhet overfor mange antibiotikaklasser. I slike tilfeller tyr legen til såkalt reserveantibiotika. Disse brukes ikke i konvensjonell behandling av bakterielle infeksjoner for å unngå resistens.
Ved behandling med antibiotika er det viktig å ta dem lenge nok (selv om bedring skjer på forhånd) for å forhindre tilbakefall og resistens. Ved en mild infeksjon (f.eks. urinveisinfeksjon) er det noen ganger tilstrekkelig å ta medisinen i bare én dag. Ved alvorlige infeksjoner med stafylokokker er det imidlertid ofte nødvendig å ta antibiotika i flere uker.
Vennligst følg legens instruksjoner nøyaktig og ta antibiotikaen så lenge som foreskrevet!
Hjem rettsmidler
Visse husholdningsmidler og medisinplanter som johannesurtolje til utvortes bruk sies å hjelpe mot hudinfeksjoner. Johannesurt sies å ha en anti-inflammatorisk, antibakteriell og sårhelende effekt.
Te (vandige ekstrakter) laget av kamilleblomster, trollhasselblader/bark, ringblomstblomster, ryllik og echinacea, som avkjøles og påføres som vask eller kompress, sies også å være egnet til å desinfisere sår. Noen mennesker sverger også til vandig kastanjebladekstrakt (te) for påføring mot dannelsen av stafylokokktoksiner.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Lettere stafylokokkinfeksjoner i huden diagnostiseres vanligvis av legen på grunnlag av deres utseende (visuell diagnose). Ved dypere infeksjoner eller hvis konvensjonelle antibiotika ikke er effektive, er det nødvendig at legen foretar en bakteriologisk undersøkelse.
For å gjøre dette tar han en vattpinne med puss og sårvæske på huden i kanten av såret ved hjelp av en steril vattpinne (svabprøve). Hvis det er puss inne i vevet (f.eks. ved abscesser), tar han en prøve ved hjelp av en kanyle eller sprøyte, eller han fjerner hele abscessen direkte.
Ved infeksjoner som påvirker hele kroppen (systemiske infeksjoner), kan legen ta en kultur av blod eller infiserte kroppsvæsker for å oppdage bakteriene.
Ved matforgiftning er det ofte ikke mulig å oppdage stafylokokkene selv. I stedet kan giftstoffene (enterotoksinene) som produseres av stafylokokkene påvises.
Legen sender deretter prøven til et laboratorium hvor patogenet undersøkes mikrobiologisk og bestemmes. Dette gjør det mulig for legen å bestemme den nøyaktige typen bakterier og sette i gang målrettet behandling.
Multiresistente patogener som MRSA skal rapporteres. Det betyr at legen skal informere folkehelseavdelingen dersom han har oppdaget et slikt patogen hos pasienten sin.
Hvordan kan en stafylokokkinfeksjon forebygges?
Siden stafylokokker er svært motstandsdyktige mot ytre miljøpåvirkninger og vanligvis overlever i flere dager på overflater, er det spesielt viktig å sørge for tilstrekkelig hygiene. Overhold følgende hygieneregler:
- Vask og/eller desinfiser hendene grundig og regelmessig.
- Rengjør dørhåndtak, lysbrytere, fjernkontroller, smarttelefoner og kjøkkenoverflater regelmessig med antibakterielle rengjøringsmidler.
- Vask håndklær og dynetrekk ved minimum 60 grader Celsius og skift dem ofte.
- Ikke la tilberedte måltider stå i romtemperatur i mer enn to timer. Ost, kjøtt og andre lett bedervelige matvarer bør oppbevares i kjøleskapet.
- Rengjør og desinfiser kjøleskapet ditt (spesielt innsiden!) regelmessig.
