Insektgiftallergi: beskrivelse
Insektbitt er aldri hyggelig. Mens myggstikk vanligvis bare klør voldsomt, forårsaker bie- og vepsestikk smertefull eller kløende hevelse og rødhet på stedet for bittet. Slike symptomer skyldes ingredienser i insektspyttet, som virker betennelsesfremmende eller irriterende på for eksempel vevet. De er normale og vanligvis ufarlige.
Situasjonen er annerledes ved en insektgiftallergi – dvs. en overdreven reaksjon fra immunsystemet på giften som kommer inn i kroppen når noen insekter (som bier, veps) stikker. Her reagerer immunforsvaret voldsomt mot visse ingredienser i insektgiften.
Vanlige årsaker til insektgiftallergi
I Sentral-Europa er insektgiftallergi hovedsakelig forårsaket av stikk av såkalte Hymenoptera, inkludert spesielt stikk fra visse veps og honningbier. Sjeldnere skyldes allergien andre hymenoptera som humler, hornets eller maur.
Imidlertid er kryssreaksjoner (kryssallergier) ofte mulig fordi giften til noen hymenoptera er lik i sammensetning. Derfor tolererer personer med vepsegiftallergi ofte heller ikke giften fra bier og hornets – på grunn av strukturelt like allergener. Og en bigiftallergi kan utvikle en kryssallergi mot veps så vel som til humler og visse komponenter av honning.
Les mer om dette emnet i artikkelen Korsallergi.
Kan myggstikk også utløse allergiske reaksjoner?
Generelt ikke. Vanligvis er en lokal betennelse ansvarlig, utløst av proteiner i myggspytt. De utvider blodårene og hemmer blodpropp – slik at myggen lettere kan suge blod. Imidlertid reagerer visse immunceller (mastceller) på disse fremmede proteinene ved å frigjøre budbringerstoffet histamin. Det forårsaker lokal betennelse og kløe - en generell mekanisme for forsvar mot potensielt farlige inntrengere.
Histamin spiller også en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Når det gjelder myggstikk, er utgivelsen imidlertid vanligvis ikke allergisk. Likevel er ekte allergi mot myggstikk mulig, men sjelden. Hvis det oppstår, kan det i enkelttilfeller også forårsake generelle reaksjoner som kvalme, hjertebank eller kortpustethet – som en alvorlig insektgiftallergi.
Insektgiftallergi: symptomer
Ikke alle reaksjoner på et insektstikk er allergiske av natur:
Noen mennesker utvikler en økt lokal reaksjon (alvorlig lokal reaksjon). Det er sannsynligvis allergisk, men ikke nødvendigvis mediert av IgE, men av andre allergiske mekanismer:
I dette tilfellet utvides hevelsen på injeksjonsstedet til en diameter på mer enn ti centimeter og varer lenger enn 24 timer. Noen ganger blir lymfekar også betent (lymfanitt). Sjelden er det også en følelse av sykdom, hodepine og andre medfølgende symptomer.
Uansett om den lokale reaksjonen er normal eller økt: Hvis insektet har bitt i munnen eller halsen, kan den lokale hevelsen i slimhinnen innsnevre eller til og med stenge luftveiene!
Generelle allergiske reaksjoner (allergiske systemiske reaksjoner) ved insektgiftallergi kan variere i alvorlighetsgrad. I mildere tilfeller er de begrenset til huden. Innen minutter etter insektbitt, symptomer som:
- Kløe
- Elveblest (urtikaria)
- Hud/slimhinnehevelse (angioødem), for eksempel i ansiktet
Ved mer uttalt insektgiftallergi tilføres hudsymptomene allergiske symptomer i mage-tarmkanalen, luftveiene og kardiovaskulærsystemet. Mulige symptomer, avhengig av alvorlighetsgraden, er for eksempel:
- magekramper, kvalme, oppkast, tarm- eller blærelekkasje
- rennende nese, heshet, luftveisproblemer opp til et astmaanfall @ hjertebank, blodtrykksfall
- hjertebank, blodtrykksfall, sjokk
I ekstreme tilfeller fører en insektgiftallergi til respirasjons- og kardiovaskulær stans.
Les mer om en slik alvorlig allergisk (anafylaktisk) reaksjon i artikkelen Anafylaktisk sjokk.
Insektgiftallergi: årsaker og risikofaktorer.
En insektgiftallergi utvikles ikke ved første stikk. Først skjer sensibilisering: immunsystemet klassifiserer visse stoffer i insektgift (f.eks. hyaluronidaser, fosfolipaser) som farlige og utvikler spesifikke immunglobulin E (IgE) antistoffer mot dem.
Når det blir stukket igjen, "husker" immunsystemet, eller rettere sagt gruppen av spesifikke IgE-antistoffer, disse fremmede stoffene (kalt allergener). Som et resultat utløses en kaskade av forsvarsmekanismer: Ulike immunceller (mastceller, granulocytter) skiller ut histamin, leukotriener og prostaglandiner. Disse pro-inflammatoriske budbringerne setter i gang den allergiske reaksjonen, som kan påvirke hele kroppen.
Risikofaktorer for insektgiftallergi
Økt risiko for kontakt med insekter (økt eksponeringsrisiko) favoriserer forekomsten av en insektgiftallergi: De som kommer i kontakt med bier eller veps oftere er mer sannsynlig å bli stukket oftere. Dette gjelder for eksempel birøktere eller deres familiemedlemmer og nære naboer. Frukt- og bakeriselgere er også ofte svermet av insekter som veps takket være varene deres.
Alle som tilbringer mye tid utendørs løper også en liten risiko for å bli stukket av bier & co. og dermed utvikle en insektgiftallergi over tid. Dette gjelder for eksempel gartnere, bønder, skogsarbeidere og folk som ofte bader, sykler mye eller jevnlig jobber i hagen.
Det er økt risiko for alvorlige reaksjoner i følgende tilfeller, for eksempel:
- eldre alder (> 40 år)
- Astma
- Hjerte- og karsykdommer (som høyt blodtrykk, hjertesvikt, hjerteinfarkt, hjerneslag, etc.)
- Mastocytose – en sjelden sykdom der svært mange eller endrede mastceller finnes i kroppen. Disse gir ytterligere næring til den sprudlende immunresponsen.
- Vepsegiftallergi
Insektgiftallergi: undersøkelser og diagnose
Ved mistanke om insektgiftallergi (som bi- eller vepsegiftallergi), vil legen først ta sykehistorien under den første konsultasjonen (anamnese). Han kan stille følgende spørsmål, for eksempel:
- Hvilket insekt stakk deg?
- Hvilke symptomer dukket opp etter stikket? Hvor raskt dukket de opp? Hvordan utviklet de seg?
- Har du blitt stukket av det samme insektet før? Hvilke symptomer opplevde du da?
- Lider du av noen kroniske sykdommer? Hvis ja, hvilke?
- Er du kjent for å lide av andre allergier? Hvis ja, hvilke?
- Tar du noen medisiner? Hvis ja, hvilke?
Allergitester (som hudtest, bestemmelse av spesifikke antistoffer) er vanligvis kun indisert hvis symptomene ikke er begrenset til injeksjonsstedet, men også påvirker andre deler av kroppen (systemiske reaksjoner) – for eksempel i form av elveblest på kropp, pustevansker eller kvalme.
Hudtest
I prikketesten påfører legen ulike allergener (som de som er laget av biegift) i dråpeform på innsiden av underarmen. Han skårer deretter lett på huden på disse punktene. Det er da nødvendig å vente og se om det oppstår reaksjoner på de berørte hudstedene. Disse indikerer en allergisk reaksjon. Ved for eksempel vepse- eller bistikkallergi kan huden bli rød og begynne å klø der den aktuelle insektgiften ble påført.
Alternativt, eller hvis prikketesten er negativ, kan legen injisere allergenene i huden (intradermal test). Også i dette tilfellet sjekker han eller hun for eventuelle overfølsomhetsreaksjoner.
Mistanken om insektgiftallergi bekreftes dersom spesifikke immunglobulin E-antistoffer mot en insektgift (totalt) kan påvises i pasientens blod. I uklare tilfeller kan ytterligere undersøkelser og prøver vurderes. For eksempel kan man søke etter spesifikt IgE mot viktige enkeltallergener i insektgift.
Hvis spesifikke antistoffer mot både vepse- og biegift kan påvises, er pasienten enten sensibilisert for både insektgift og allergisk. Eller han har bare en av de to insektgiftallergiene (bi- eller vepsegiftallergi) og reagerer kun i løpet av en kryssreaksjon (kryssallergi) også på den andre insektgiften.
Insektgiftallergi: behandling
Akutt terapi av lokale reaksjoner
- Hvis insektets giftstikk fortsatt sitter fast i huden (mer sannsynlig ved bie- enn vepsestikk), bør det fjernes umiddelbart – men forsiktig, slik at ikke mer gift presses inn i huden fra giftsekken. Ta derfor ikke tak med pinsett eller fingre, men skrap bort stikkeren med en negl.
- Påfør glukokortikoidkrem eller gel og eventuelt også på et avkjølende fuktig omslag i ca 20 minutter.
- Å ta et antihistamin hemmer histaminvirkningen og lindrer dermed allergisymptomer. Etterpå anbefales et besøk til legen.
- Ved økt lokal reaksjon kan kortvarig bruk av et glukokortikoidpreparat være nødvendig.
De som kjenner til deres insektgiftallergi, har ideelt sett nødvendig medisin tilgjengelig i et nødsett og har diskutert riktig bruk med en lege på forhånd.
I tilfelle et insektbitt i munnen eller halsen, ikke gi personen noe å drikke – han kan lett svelge på grunn av hevelse i slimhinnen.
Akutt terapi av generelle allergiske reaksjoner
I det forhåpentligvis hendige nødsettet er medisiner som den berørte personen kan bruke i en nødssituasjon før legens ankomst (varsle redningen umiddelbart!):
- et hurtigvirkende antihistamin som skal tas for å stoppe den allergiske reaksjonen mediert av histamin
- En glukokortikoid til å ta gjennom munnen eller som stikkpille (for små barn): Virker betennelsesdempende og undertrykker immunreaksjoner.
- Adrenalin i en autoinjektor: Det stabiliserer sirkulasjonen og injiseres ganske enkelt i en muskel av pasienten eller en assistent.
Berørte personer med alvorlige allergiske symptomer må legges inn på sykehus og blir vanligvis værende der en stund for overvåking, siden fysiske reaksjoner likevel kan oppstå senere.
Hyposensibilisering
Enkelte insektgiftallergier kan kausalt behandles ved såkalt hyposensibilisering (spesifikk immunterapi). I løpet av flere økter får allergikeren økende mengder av "sin" allergitrigger injisert under huden. På denne måten skal immunsystemet sakte "venne seg" til allergenet, slik at insektgiftallergien svekkes betydelig over tid.
Hyposensibilisering er indisert ved alvorlig insektgiftallergi. Effektiviteten er godt dokumentert. Imidlertid er det vanligvis en langvarig prosess som kan ta år. I tillegg er det ikke egnet eller mulig for alle som er berørt.
Du kan lese mer om varighet, prosedyre og risiko ved spesifikk immunterapi i artikkelen Hyposensibilisering.
I de fleste tilfeller gir ikke overfølsomhetsreaksjoner på insektgift noen permanent skade. Imidlertid forekommer dødsfall på grunn av alvorlige allergiske reaksjoner på insektstikk gang på gang. Antall urapporterte tilfeller er sannsynligvis høyere, siden anafylaksi ofte ikke erkjent som dødsårsak.
Hyposensibilisering gir ofte beskyttelse mot systemiske reaksjoner ved insektgiftallergi: studier har vist at den er mer enn 95 prosent effektiv ved vepsegiftallergi og mellom 80 og 85 prosent effektiv ved bigiftallergi.
Insektgiftallergi: forebygging av insektbitt
Allergikere bør unngå bier, veps, hornets, humler og mygg når det er mulig. Ulike tiltak kan bidra til å holde insekter unna, spesielt i den varme årstiden. De viktigste er:
- Unngå å spise søt mat og drikke utendørs hvis mulig.
- Hold deg unna søppeldunker, søppelkurver, dyreinnhegninger og nedfallsfrukt – i tillegg til bikuber og vepsebol.
- Ikke gå rundt barbeint utendørs, spesielt på tvers av enger. Sko med lukkede tå er bedre.
- Bruk langermede klær når du er utendørs. Tettsittende og lyse klær er gunstig. Løstsittende og mørke klær er ugunstig. Unngå fargerike klær (bier elsker spesielt fargen gul).
- Unngå parfymer og annen kosmetikk med dufter (kan tiltrekke seg insekter).
- Ikke gjør hektiske bevegelser i nærheten av stikkende insekter (spesielt veps). Ikke skyv dem vekk selv om de allerede har slått seg til ro med eplestrudel eller drikkeglass.
- Hold leilighetsvinduene lukket på dagtid eller installer et insektnett.
- Ikke slå på lyset om kvelden eller om natten når vinduet er åpent (hornets er nattaktive).
