Tarm: Struktur og funksjon

Hva er tarmen?

Tarmen er hoveddelen av fordøyelsessystemet. Den starter ved pylorus (mageporten), fører til anus og deles inn i den slankere tynntarmen og den bredere tykktarmen. Begge har flere seksjoner.

Tynntarm

Den er delt fra topp til bunn i tolvfingertarmen, jejunum og ileum. Du kan finne ut mer om dette i artikkelen om tynntarmen.

Tykktarmen

Den er delt fra topp til bunn i blindtarmen (med blindtarm), tykktarmen og endetarmen (endetarmen med anus). Les mer om dette i artikkelen om tykktarmen.

Hvor lang er tarmen totalt?

Den totale lengden av tarmen er rundt åtte meter. Fem til seks meter av dette er tynntarmen og resten er tykktarmen.

Hva er funksjonen til tarmen?

Den meterlange fordøyelseskanalen er ikke bare ansvarlig for kjemisk nedbrytning av mat, inntak av matkomponenter i kroppen (absorpsjon) og utskillelse av matrester via anus. Det fungerer også som en barriere for patogener og spiller en viktig rolle i å regulere vannbalansen: Tarmen kan reabsorbere og også skille ut store mengder væske.

Tynntarmsfunksjon

Ytterligere kjertelsekret, som stammer fra selve tarmveggen, deltar i fordøyelsen. Etter at maten er brutt ned og fordøyd i munnen og magen, brytes matkomponentene ned til små komponenter gjennom tynntarmen og absorberes i blodet:

Karbohydrater brytes ned til enkle sukkerarter (monosakkarider), proteiner brytes ned til de enkelte aminosyrene, og fett brytes ned til glyserol og frie fettsyrer. Etter å ha blitt absorbert i blodet, blir disse næringsstoffene først transportert til leveren via portvenen. Dette er det sentrale metabolske organet.

Også andre stoffer tas opp i kroppen på denne måten, som vitaminer og mineraler.

Tykktarmsfunksjon

Matkomponenter som kroppen ikke trenger eller ikke kan utnytte, havner i tykktarmen. Muskelveggen skyver denne massen med bølgelignende (peristaltiske) bevegelser gjennom de enkelte seksjonene til utgangen (anus). På sin vei blir avføringen (avføringen) tykkere av dehydrering. Slim som skilles ut av tarmveggen gjør den glatt.

Arbeidet til tarmbakteriene produserer også gasser og stoffer som gir den fortykkede matmassen farge og lukt. Denne avføringen, som ikke lenger er brukbar, blir til slutt utvist via anus.

Avhengig av type mat som konsumeres, tar det 33 til 43 timer fra inntak til avføring.

Hvor ligger tarmen?

Den fyller nesten hele bukhulen under magen. Tolvfingertarmen er plassert i øvre del av magen rett under magen, jejunum slutter seg til den øverst til venstre og ileum nederst til høyre. De mange løkkene av jejunum og ileum blir samlet referert til som den kronglete duodenum. Den er innrammet så å si av tykktarmen. Denne åpner seg så utover i bunnen med endetarmen og anus.

Hvilke problemer kan tarmen forårsake?

Ved et duodenalsår skades et mer eller mindre stort område av slimhinnen i tolvfingertarmen. Et magesår (ulcus ventriculi) oppstår ofte i tillegg. Menn er oftere rammet enn kvinner. I de fleste tilfeller er årsaken til såret en infeksjon med "magekimen" Helicobacter pylori.

Irritabel tarm-syndrom (irritabel tykktarm) viser seg i kroniske symptomer som diaré og/eller forstoppelse, flatulens og magesmerter. En organisk årsak kan ikke fastslås. Sykdommen rammer hovedsakelig kvinner.

Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er kroniske inflammatoriske tarmsykdommer (IBD). Crohns sykdom kan påvirke hele fordøyelseskanalen (fra munnhulen til anus). Den inflammatoriske prosessen ved ulcerøs kolitt begynner vanligvis i endetarmen og sprer seg til tykktarmen.

Hos personer som lider av hemoroider, er en vaskulær pute i analkanalen unormalt utvidet. Mulige symptomer inkluderer knallrøde spor av blod på avføring eller toalettpapir, trykksmerter, svie eller kløe i anus. I avanserte stadier kan avføringen ikke lenger holdes tilbake. Risikofaktorer for hemoroider inkluderer gjentatte kraftige anstrengelser under avføring, fiberfattig diett, graviditet og svakt bindevev.

Divertikler er ytre fremspring av tarmveggen. Hvis det dannes flere divertikler ved siden av hverandre, omtaler leger dette som divertikulose. Fremspringene kan bli betent (divertikulitt). Noen ganger sprekker de også, i så fall kan betennelsen spre seg til bukhinnen. Divertikulitt behandles med antibiotika. Noen ganger må også de betente divertiklene fjernes kirurgisk.