Muligheter for malariaprofylakse
Rådfør deg med en lege for reise- eller tropemedisin i god tid før reisen (flere uker) for å finne ut hvilken malariaprofylakse som er mest fornuftig for deg.
Malariaprofylakse: Unngå myggstikk
Malariapatogenet overføres ved bitt av den skumrings-/nattaktive Anopheles-myggen. Derfor er effektiv myggbeskyttelse en del av malariaprofylakse. Du bør følge følgende råd:
- Hvis mulig, bo i myggsikre rom om kvelden og natten (rom med klimaanlegg og myggnett foran vinduer og dører).
- Bruk lyse klær som dekker huden (lange bukser, sokker, topper med lange ermer). Hvis mulig, impregner klær med et insektmiddel eller kjøp ferdigimpregnerte klær.
- I høyrisikoområder kan det også være lurt å bruke et stort, men luftig hodeplagg. Du kan også feste et myggnett til kanten.
Myggmidler
Repellenter påføres direkte på huden i form av spray, salver eller kremer. De gir kun beskyttelse mot et bitt til hudområdet som har blitt direkte behandlet med midlet. Påfør derfor myggmidlene over hele hudområdet. Unngå kontakt med sår og slimhinner.
Effekt og aktive ingredienser av repellenter
Repellenter skiller seg fra insektmidler ved at de ikke dreper insekter. Stoffene som finnes i frastøtende midler virker enten avskrekkende på mygg eller maskerer kroppslukten på en slik måte at blodsugerne ikke lenger kan oppfatte mennesker. Ulike avstøtende midler er tilgjengelig for kjøp i butikker, for eksempel forskjellige i type og konsentrasjon av virkestoffet de inneholder.
En svært vanlig aktiv ingrediens i repellenter for malariaprofylakse er DEET (N,N-diethyl-m-toulamide eller dietyltoluamid for kort). Det er svært effektivt og har blitt prøvd og testet over mange år. DEET-konsentrasjonen i repellenter bør være 20 til maksimalt 50 prosent.
En annen vanlig avvisende aktiv ingrediens mot malariamygg er icaridin. I likhet med DEET tolereres det godt, og ved en konsentrasjon på 20 prosent eller mer i avstøtende midler er det like effektivt. I motsetning til DEET angriper ikke icaridin materialer som plast.
For malariaprofylakse finnes også forskjellige frastøtende midler på plantebasis eller med eteriske oljer (tea tree olje, citronella, etc.). De anses å bli bedre tolerert av miljøet og pasientens egen helse. Virkningstiden deres er imidlertid kortere enn for klassiske frastøtende midler (som de som inneholder DEET). I tillegg kan eteriske oljer irritere hud og slimhinner, spesielt når de utsettes for sterkt sollys.
Legemiddelbasert malariaprofylakse
Medisinsk malariaprofylakse (kjemoprofylakse) kan gis av legemidler som også brukes til å behandle malaria. Virkningsmåten til preparatene er at de enten forstyrrer metabolismen til patogenene (plasmodia) eller hindrer patogenene i å formere seg. Dersom legemidlene tas forebyggende som ledd i kjemoprofylakse, er det ikke selve infeksjonen som forebygges, men sykdomsutbruddet.
Malariaprofylakse: Egnede virkestoffer
Hovedsakelig brukes følgende aktive ingredienser eller kombinasjoner av aktive ingredienser for medisinsk malariaprofylakse:
- Atovaqoun/Proguanil: Preparater med en fast kombinasjon av disse to aktive ingrediensene er egnet for malariaprofylakse og terapi av ukomplisert malaria tropica og andre former for malaria.
Malariaprofylakse med medisiner gir ikke 100 % beskyttelse mot infeksjon. Derfor bør du absolutt ta hensyn til de ovennevnte tipsene mot myggstikk (eksponeringsprofylakse) i tillegg.
- Destinasjon
- Oppholdets lengde
- Reisestil (f.eks. kun hotell, strandferie, ryggsekktur)
- den reisendes alder
- mulig graviditet
- eventuelle tidligere sykdommer
- noen medisiner tatt (som antikoagulantia eller p-piller)
- mulig intoleranse for visse stoffer
Diskuter malariaprofylakse med legen din tidlig! Da er det nok tid til å begynne å ta en malariamedisin i tide og eventuelt bytte til et annet preparat dersom du ikke tåler denne første medisinen.
Malariaprofylakse med medisiner: bivirkninger
Alle medisiner som brukes til malariaprofylakse kan ha bivirkninger. Typen og sannsynligheten for slike bivirkninger avhenger i stor grad av den aktive ingrediensen:
Meflokin kan forårsake psyko-vegetative bivirkninger som mareritt, deprimert humør, angst, agitasjon og forvirring. Sjeldnere forekommer epileptiske anfall og psykotiske symptomer (som hallusinasjoner) – avhengig av doseringen og den individuelle tendensen til slike symptomer.
Doxycycline kan gjøre huden mer følsom for UV-lys, så du bør unngå langvarig soling mens du tar det. Andre mulige bivirkninger inkluderer sår i spiserøret (hvis du tar doksycyklin med for lite vann), kvalme (hvis tatt på tom mage), fordøyelsesbesvær, vaginal trost og forhøyede leverenzymer.
Malariaprofylakse: Standby-behandling.
Doseringen av medisiner for selvbehandling i nødstilfelle er basert på en doseringsplan anbefalt av legen din før du reiser, avhengig av alder, høyde, vekt og reiserelaterte farer.
Malariaprofylakse: kostnader
Alle medisiner for malariaprofylakse og behandling krever resept. Noen forsikringsselskaper har de siste årene begynt å dekke utgifter til malariaprofylaksemedisiner i tillegg til enkelte reisevaksinasjoner. Spør helseforsikringsselskapet på forhånd om kostnadene kan dekkes.
Hvorfor er det ingen malariavaksinasjon?
I tillegg til RTS,S/AS01, er det andre malariavaksinekandidater, noen med andre tilnærminger, som forskere jobber med. Det er fortsatt usikkert om ett av disse prosjektene til slutt vil føre til en vaksine mot malaria som også er egnet for reisende.
Foreløpig består derfor effektiv malariaprofylakse i å unngå bitt fra Anopheles-myggen så langt det er mulig og om nødvendig ta forebyggende malariamedisiner!