Hva er røntgen?
Røntgenstråling er grunnlaget for røntgendiagnostikk. Den ble oppdaget i 1895 av Wilhelm Röntgen, en tysk fysiker.
Røntgenstråler produseres ved å påføre en stor spenning mellom to elektriske poler (anode og katode). Den resulterende energien sendes delvis ut i form av røntgenstråler. Dette penetrerer vev, demper i varierende grad avhengig av tettheten, og kan deretter samles opp og gjøres synlig. Tett vev (som bein) demper den penetrerende strålingen mer enn bløtvev (som muskel- eller lungevev) og ser derfor lyst ut på bildene.
Røntgenstråler er ioniserende stråling, som betyr at de kan endre materie de passerer gjennom ved å slå negative partikler (elektroner) ut av skallet av atomer eller molekyler. På denne måten kan røntgenstråler forårsake skade på genetisk materiale (DNA) når de trenger inn i vev. Denne DNA-skaden kan være helseskadelig på sikt og føre til for eksempel kreft.
Tidligere ble røntgenbildet tatt opp i analog form på en spesiell film. I mellomtiden har lavstråling digital røntgen (digital radiografi, DR) ved hjelp av datamaskiner blitt etablert nesten overalt. Bildene som oppnås på denne måten kan etterbehandles digitalt.
Røntgen er en bildebehandlingsteknikk som brukes som standard innen mange områder av medisinen. Viktige eksamensformer er:
Konvensjonell røntgen.
Dette er den "enkleste" typen røntgenundersøkelse. Det brukes for eksempel til å diagnostisere benbrudd, men også sykdommer i brystet (som lungebetennelse, utvidelse av hjertemuskelen ved hjertesvikt, utbuling av aorta) eller bukhule (som tarmobstruksjon, gallestein) ).
Kontrast røntgen
Noen ganger er det nyttig for diagnose å fremheve visse strukturer (spesielt bløtvev) sterkere, dvs. å kontrastere dem. Kontrastmedium brukes til dette formålet. Kontrastmediet fremstår ganske lyst på røntgenbildet. Det kan gis til en pasient på forskjellige måter - for eksempel som en injeksjon i en vene eller arterie, som en drikkeløsning gjennom munnen, eller som et klyster i endetarmen. Kontrastmediet muliggjør god avbildning av for eksempel blodårene (angiografi) eller nyrens ekskresjonsfunksjon (ekskresjonsurografi). Mage-tarmkanalen kan også undersøkes godt på denne måten, for eksempel for tilstedeværelse av polypper, stenoser eller utposninger.
Digital subtraksjon angiografi (DSA)
Under eksponeringene er det svært viktig at pasienten ikke beveger seg!
Spesielle røntgenundersøkelser
Det finnes en rekke spesielle røntgenprosedyrer. To typer er nevnt her som eksempler:
- DVT-røntgen (Digital Volume Tomography): Ligner på computertomografi, men har mye lavere strålingseksponering. Brukes primært innen odontologi og ØNH-medisin. Tillater også å ta tredimensjonale bilder (3D-røntgen).
- OPG røntgen (ortopantomografi): Brukes av tannleger for å visualisere tenner og kjever. Røntgenrøret roterer i en halvsirkel rundt hodet og et "panoramabilde" oppnås.
Når utføres røntgen?
Denne undersøkelsesmetoden brukes til å diagnostisere mange forskjellige skader og sykdommer. Noen eksempler er:
- Benbrudd (fraktur): Radiografi egner seg svært godt for diagnostisering av benbrudd og har blitt den foretrukne metoden her.
- Osteoporose (beintap) ved hjelp av DEXA (densitometri; radiografi med lav stråledose).
- Sykdommer og skader i blodårene ved hjelp av angiografi (vaskulær røntgen)
- Brystkreft ved hjelp av mammografi (røntgen thorax)
- Sykdommer og skader i brystorganene (som lunger, hjerte): Kan godt visualiseres med røntgen av thorax.
Røntgen hos tannlegen
Røntgen av tenner og kjever er en viktig undersøkelsesmetode for tannlegen: De harde tennene og kjevebeinet kan visualiseres spesielt godt.
Når bør ikke røntgenbilder tas? (Kontraindikasjoner)
På grunn av den potensielt helseskadelige effekten av røntgenstråler, må det foreligge en gyldig medisinsk grunn for hver søknad (den såkalte "begrunnende indikasjonen"). Dette betyr "at helsegevinsten av applikasjonen på mennesker oppveier strålingsrisikoen". Andre prosedyrer med sammenlignbare helsemessige fordeler, som er forbundet med ingen eller lavere stråleeksponering, skal tas i betraktning i veieprosessen» (røntgenforordningen § 23). Når det gjelder barn og gravide, skal det utvises særlig forsiktighet for å avgjøre om undersøkelsen er nødvendig. Det er imidlertid ingen absolutt kontraindikasjon – dvs. situasjoner der røntgenstråler under ingen omstendigheter må tas.
Hva gjør du under røntgen?
Undersøkelsen kan da dokumenteres av radiologen på et spesielt røntgenpass. Dette for å unngå unødvendige gjentakelser av undersøkelsen (og dermed unødvendig stråleeksponering).
Fasting til eksamen
Skal mage og tarm eller galleblære og galleveier røntgenfotograferes, må du være fastende, det vil si at du ikke må spise eller drikke noe på en stund i forveien. Noen ganger må du også gjøre en tarmrens dagen før, altså ta et avføringsmiddel. Du vil motta mer detaljerte instruksjoner fra legen din på forhånd.
Hva er risikoen ved røntgenstråler?
Mulige risikoer knyttet til undersøkelsen gjelder først og fremst kontrastmidlet (hvis det brukes) og strålingseksponering.
Kontrast medium
Ofte inneholder kontrastmediet jod. Derfor må det utvises forsiktighet hos personer med sykdom i skjoldbruskkjertelen (hypertyreose eller hypotyreose) og profylaktisk medisin må kanskje administreres. Lignende hensyn gjelder for pasienter med nedsatt nyrefunksjon (nyresvikt).
Ved injeksjon av et jodholdig kontrastmiddel i karsystemet kan det midlertidig oppstå varmefølelse og bitter smak i munnen.
Svært sjelden kan kontrastmidlet som brukes forårsake allergiske reaksjoner (rødhet, kløe, kvalme, etc.) og til og med allergisk sjokk med hjertestans. Ved en mild allergisk reaksjon hjelper vanligvis anti-allergiske medisiner.
Stråleeksponering
Akutte bivirkninger av stråling (som rødhet i huden) er svært sjeldne. En større fare kommer fra de langsiktige konsekvensene av strålingseksponering. Det er imidlertid vanskelig å spesifisere eksakte grenser over hvilke røntgenstråler er skadelige – overgangene er flytende. Stråledosen ved en enkel røntgenundersøkelse er imidlertid lav. For eksempel er stråledosen til en lungerøntgen omtrentlig ekvivalent med stråledosen på en transatlantisk flytur. Hver ekstra røntgenstråle øker selvfølgelig kroppens strålingseksponering. Derfor, før hver røntgenundersøkelse, veier legen fordelene. Man bør imidlertid huske på at selv med mange røntgenbilder tatt i løpet av kort tid, er helserisikoen for en uoppdaget sykdom vanligvis mye større.
Røntgen og graviditet
Hva må jeg passe på etter røntgen?
Hvis du har fått vannløselig kontrastmiddel i en blodåre før undersøkelsen, bør du drikke rikelig etterpå. På denne måten skilles kontrastmidlet ut raskere via nyrer og tarm. Utover det er det ingen spesielle ting å passe på etter røntgen.
