Instinkter eller stasjoner er medfødt kjøring baser for visse atferd. Instinktuell atferd skjer utenfor mental kontroll og er innebygd i det sentrale nervesystemet av refleks, for eksempel. Hos mennesker er den medfødte orden av instinkter underordnet den sosiale ordenen.
Hva er instinktene?
Instinktuell atferd foregår utenfor mental kontroll og er innebygd i det sentrale nervesystemet av refleks, for eksempel. Instinkter kalles også naturlige stasjoner. De er ikke lærte, men medfødte. De er interne stasjoner baser for stereotyp og stiv oppførsel som foregår uten reflektert kontroll. Disse atferdene kan observeres hovedsakelig hos dyr. Men også mennesker handler noen ganger spontant og uten refleksjon på grunnlag av en viss “følelse”. Otto von Klineberg kaller bare atferdsmønstre instinktive mønstre, som forekommer hos mennesker i alle kulturer, er uavhengige av innprenting og har en fysiologisk eller biokjemisk forankring i organismen. Instinktiv atferd betyr altså atferdsmønstre som mennesker viser utenfor bevisst tanke. Instinktuell atferd utløses av en spesifikk perseptuell stimulus, også kjent som en nøkkelstimulus. Med drivteorien forutsetter psykologi medfødte driv og menneskers grunnleggende behov. I denne sammenheng spiller begrepet overlevelsesinstinkt en økt rolle.
Funksjon og oppgave
Trekkfugler trekkes mot sør. Bier blir automatisk trukket for å bygge bikake. Disse atferdsmønstrene er atferdsprogrammer med ufeilbarlig instinkt. Hos dyr kan en indre årsak som får dem til å oppsøke visse situasjoner observeres som motivasjonen for instinktuell atferd. Denne forbindelsen kalles også appetittadferd. I henhold til denne appetittatferden viser dyr stereotype atferdsmønstre, som kalles instinktreaksjoner. For eksempel, hvis appetittatferd får dem til å søke et hekkested, vil de stereotypisk begynne å hekke så snart de finner et hekkested. Prosessene med instinktatferd er innebygd i nervesystemet. Dette gjelder også for instinktatferd hos mennesker. Hver instinktatferd består av individuelle instinktbevegelser. Mennesket føler sitt instinkt som en ufrivillig trang eller umiddelbar tendens til å gjøre noe spesifikt. En indre rastløshet setter inn. Kroppen styrer de individuelle instinktbevegelsene. Så lenge kroppens handlingsberedskap er til stede, kan refleksive atferdssekvenser forekomme. Menneskets stimulus-refleksopplegg er således i stor grad medfødt og instinktivt. Kroppen forhindrer dermed automatisk fare. Medfødt refleks av denne typen kalles også ubetingede reflekser. For eksempel når mennesker oppfatter et objekt flying direkte mot dem, beskytter de instinktivt sine egne hoder. Denne instinktive refleksen er uavhengig av hans bevissthet og tilsvarer en automatisk respons fra hjerne til en viss farestimulans. Instinkter og ubetingede, instinktive reflekser er følgelig integrert i det menneskelige nervesystemet. Andre eksempler er matinntak, puste eller nysing. Imidlertid utvikler mennesker også betingede reflekser i løpet av livet. Dette betyr at de er i stand til læring og skaffe seg nye reflekser i kontakt med omgivelsene. Dette er det som skiller mennesker fra insekter. Deres instinktive oppførsel forblir upåvirket av læring oppførsel over hele livet. På grunnlag av deres læring oppførsel, kan mennesker til og med bryte vanen med visse instinktive handlinger. Den gitte rekkefølgen av deres instinkter er således underlagt en sosial orden i løpet av livet. I farlige situasjoner, for eksempel, føler folk en indre rastløshet i form av en racing hjerte og svetting, som faktisk ønsker å utløse flyimpulsen. Imidlertid motstår et voksent menneske vanligvis denne flyimpulsen. Den instinktive oppførselen blir dermed undertrykt etter eget ønske. I barndommen utfører folk derimot ofte instinktive handlinger. De suger instinktivt på mors bryst, for eksempel. Berører et spedbarn munn med en finger utløser en sugerefleks. Denne oppførselen er medfødt og foregår som en del av overlevelsesinstinktet. Selv om mange instinktive atferd allerede har gått tapt i voksen alder, antar noen forskere at blant annet aggresjon og å streve etter rang er menneskelige instinkter. Mange beslutninger vil dermed ikke lenger være bevisste beslutninger, men instinktive handlinger. Imidlertid er denne teorien veldig kontroversiell, og det er resultater som finner årsaken til denne oppførselen i sosiale kulturelle elementer. Dermed er det vanskelig å skille instinkter fra lært oppførsel nøyaktig. For det meste er det sannsynligvis et samspill.
Sykdommer og plager
Menneskets instinkter og drivkrefter spiller en økt rolle med hensyn til psykoanalyse. Som beskrevet, undertrykker mennesket visse instinktive oppførsler av hensyn til sosial orden. Han undertrykker frivillig på grunnlag av indre drivkrefter, for eksempel hans voldelige instinkt og hans ubegrensede seksuelle instinkt, fordi han ellers ikke kunne leve i samfunnet. Imidlertid kan kjøredemping også foregå ufrivillig. I følge Freuds teorier er ufrivillig undertrykkelse av visse stasjoner den vanligste årsaken til psykisk sykdom. Neurose, for eksempel, ifølge Freud, sies nesten alltid å være på grunn av pålagt oppgivelse av stasjoner. Dermed sies nevrose å være forankret i feil seksuell utvikling som har tvunget barnet til å undertrykke sine egne drivlyster og følelser. Drivlystene ville dermed bli undertrykt i det ubevisste og utenfor kontroll, føre til avvik fra det opprinnelige målet og dannelsen av nevrotiske atferdsmønstre. Stasjoner kan dermed ikke lenger vise seg åpent i prosessen som er beskrevet, men forbli atferdsmessig effektive og søke erstatningstilfredshet. I mellomtiden har imidlertid mange av Freuds teorier kommet under sterk kritikk.
