Kort overblikk
- Årsaker til uønsket vekttap: f.eks. infeksjoner, gastrointestinale sykdommer, matintoleranse, diabetes, svulster, medisiner, psykiske lidelser, alkohol eller illegale rusmidler
- Når skal man oppsøke lege? Hvis du går ned i vekt over en lengre periode uten noen åpenbar grunn; dersom tilleggssymptomer som smerte, fordøyelsesproblemer, feber, tretthet osv. oppstår
- Behandling: legen behandler den underliggende årsaken, for eksempel med medisiner, kirurgi eller psykoterapi. Appetitten kan stimuleres av regelmessige måltider, bitter mat, ingefær, samt rikelig med trening (gjerne i frisk luft).
Vekttap: årsaker og mulige sykdommer
En person går ned i vekt hver gang han inntar flere kalorier enn han får i seg. Ofte er vekttap med vilje: For å gå ned i vekt, endrer mange kostholdet til lavkalorimåltider og trener mer.
Vekttap hos eldre skyldes ofte også at de spiser svært lite på grunn av tanntap eller dårlig tilpassede proteser.
Sykdommer, medisiner eller vanedannende stoffer kan også ligge bak uønsket vekttap.
Infeksjoner
Appetitten er ofte redusert ved akutte og kroniske infeksjoner. I tillegg kommer ofte symptomer som tretthet og dårlig ytelse. Noen ganger er disse symptomene de første tegnene på at noe er galt i kroppen. Smittsomme sykdommer som er assosiert med spesielt alvorlig vekttap inkluderer HIV/Aids og tuberkulose.
Vekt går også ned av de som har parasitter i tarmen, for eksempel en storfebendelorm eller fiskebendelorm.
Matallergi og intoleranser
Ved enkelte intoleranser er kroppen også bare delvis i stand til å behandle den inntatte maten. Dette er for eksempel tilfellet med intoleranse mot gluten (cøliaki).
Andre sykdommer i fordøyelseskanalen
Sykdommer som gastrointestinale infeksjoner, magesår, gastritt og pankreatitt kan forårsake kvalme og/eller smerter i underlivet. Dette kan dempe spiselysten betydelig hos de som er rammet.
Ved noen sykdommer klarer heller ikke kroppen å ta opp tilstrekkelig med næringsstoffer via tarmen (malabsorpsjon). Dette er for eksempel tilfellet med diarésykdommer og kroniske inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom.
Sykdommer i andre organer
Metabolske sykdommer
Metabolske sykdommer kan også være årsaken til vekttap, for eksempel hypertyreose (overaktiv skjoldbruskkjertel). I dette tilfellet går stoffskiftet for fullt på grunn av overproduksjon av ulike hormoner – kaloriforbruket øker kraftig, slik at de som rammes går ned i vekt utilsiktet til tross for et konstant spisemønster.
Personer med type 1 diabetes går ned i vekt hvis blodsukkeret ikke er tilstrekkelig kontrollert. På grunn av funksjonsfeil i immunsystemet produserer bukspyttkjertelen for lite eller ingen insulin. Mangelen på dette hormonet gjør at kroppens celler ikke kan ta opp det energirike blodsukkeret. For å få den energien den trenger, må kroppen da ty til fettdepoter.
Derimot har type 2-diabetikere, der kroppens celler blir stadig mer ufølsomme for insulin, en tendens til å være overvektige.
Kreft
Psykiske sykdommer
Psykiske lidelser kan også føre til vekttap. Personer med angstlidelser eller depresjon har ofte liten matlyst og spiser derfor lite. Sykdommene kan imidlertid også manifestere seg på motsatt måte – gjennom vektøkning, da de som rammes spiser mye for å kompensere for de negative følelsene.
Ved spiseforstyrrelser som anoreksi eller bulimi er situasjonen en annen igjen. Ved anoreksi må de som lider kjempe mot sult – i hvert fall i begynnelsen. Siden de spiser ekstremt lite og ofte trener for mye, fortsetter de å gå ned i vekt.
Bulimikere, derimot, bukker under for gjentatte overspisingsepisoder. For å unngå at de går opp i vekt, kaster de da opp spesifikt, for eksempel ved å stikke en finger ned i halsen. Noen ganger går bulimikere ned i vekt som et resultat.
Medisiner og medisiner
Vekttap kan også forekomme hos personer som bruker rusmidler. Dette gjelder også det lovlige stoffet alkohol, selv om det inneholder mange kalorier. I stedet for å spise et tilstrekkelig og variert kosthold, dekker mange alkoholikere i økende grad energibehovet med de «tomme» kaloriene de inntar i overflod med øl, vin og co. Over tid fører dette til underernæring og vekttap.
Vekttap: Når trenger du å oppsøke lege?
Hvis du ikke har matlyst på lang tid uten åpenbar grunn og derfor veier flere kilo mindre, bør du absolutt oppsøke lege. Spesielt hvis du er ganske tynn uansett, bør du gå til legen før heller enn senere.
Et besøk til legen anbefales også sterkt hvis vekttapet er ledsaget av andre symptomer som:
- smerte (f.eks. magesmerter, hodepine)
- Fordøyelsesbesvær @
- overdreven tørste
- feber og nattesvette
- Kortpustethet
- (Blod) Hoste
Vekttap: Hva gjør legen?
Basert på en detaljert samtale og ulike undersøkelser må legen først finne ut hva som forårsaker det uønskede vekttapet. Deretter kan han sette i gang en passende terapi.
Diagnose av vekttap
For å avklare årsakene, spør legen deg først om din sykehistorie (anamnese). Han vil spørre i detalj om symptomene dine samt eventuelle tidligere og underliggende sykdommer. Informasjon om dine matvaner og mentale tilstand er også viktig. Fortell også legen hvis du tar noen medisiner. Det er mulig at dette er årsaken til vekttapet.
- Abdominal ultralyd
- Røntgenoversikt av brystet (røntgen thorax)
- EKG (elektrokardiografi)
- Datatomografi (CT)
- Magnetic resonance imaging (MR)
Terapi for vekttap
Hvis legen har diagnostisert en sykdom som årsak til vekttap, vil han behandle den på en hensiktsmessig måte. Terapialternativer inkluderer:
- Medisinering: For eksempel behandles type 1 diabetes med insulininjeksjoner. Ved hypertyreose kan tyreostatiske legemidler dempe den økte hormonproduksjonen. For syrerelaterte mageproblemer hjelper syreblokkere. Kvalme og oppkast (som følge av en sykdom eller behandling som kjemoterapi) kan elimineres med antiemetika.
- Kirurgi: Kirurgisk inngrep er nødvendig for noen årsaker til vekttap. For eksempel, hvis gallegangene er blokkert av sammenvoksninger, svulster eller gallestein, må leger vanligvis operere.
Vekttap: Hva du kan gjøre selv
Hvis vekttapet ditt skyldes mangel på matlyst, kan du lure overspisingen:
- Regelmessige måltider: Kroppen er en vaneskapning. Hvis den er kalibrert til vanlige måltider, vil den etter hvert melde seg med magebrumming så snart den vanlige måltidstiden nærmer seg. Så spis alltid til samme tid, selv om det bare er noen biter.
- Ordne maten appetittvekkende: Øyet spiser med deg. Hvis du tilbereder og arrangerer måltidene dine med kjærlighet, er det mer sannsynlig at de blir spist.
- Ingefær: Drikk ingefærvann hele dagen – dette fremmer fordøyelsen og appetitten. For å gjøre dette, hell ganske enkelt varmt vann over noen skiver ingefær og la brygget trekke.
- Bitter: Alt bittert får også magesaften til å flyte, noe som fremmer fordøyelsen og appetitten. Du kan for eksempel spise en halv grapefrukt om morgenen eller starte lunsjen med en salat av ruccola eller sikori. Bitre stoffer tilveiebringes også av ulike tepreparater, for eksempel de som er laget av bitter appelsinskall eller calamusrot.
- spiser sammen i stedet for alene: de som spiser i hyggelig selskap sitter ikke bare lenger ved bordet, men spiser også mer.
- Trening: Fysisk aktivitet, spesielt i frisk luft, stimulerer appetitten. Selv en tur før et måltid kan gi deg lyst til å spise.
