Ødem (vannretensjon): årsaker, typer

Kort overblikk

Hva er ødem? Hevelse forårsaket av væske lagret i vevet
Hvordan utvikles ødem? På grunn av overtrykk i de minste blod- eller lymfeårene, forårsaker det å lekke væske inn i det omkringliggende vevet
Klassifisering etter ulike kriterier: for eksempel generalisert og regionalt ødem, perifokalt ødem, spesielle former (som lymfødem, Quinckes ødem)
Årsaker: Ofte ufarlige (f.eks. langvarig stående eller sittende, varme, graviditet), men noen ganger alvorlig, f.eks. hjerte-, nyre- eller leversykdom, sirkulasjonsforstyrrelser, venøs insuffisiens, trombose, allergi, betennelse
Når skal man oppsøke lege? Hvis den berørte delen av kroppen blir unaturlig varm eller kald og blir blåaktig eller rødlig i fargen; ved andre symptomer som smerte, feber, kortpustethet, uklar bevissthet; ved plutselig innsettende eller rask økning i ødem
Undersøkelse: sykehistorie (anamnese), fysisk undersøkelse, blodprøve, ultralyd ved behov
Behandling: Behandling av grunnsykdommen, dehydreringstabletter (diuretika) ved behov
Forebygging: Hvis årsaken er ufarlig, trening, heving av bena og varme-kalde vekslende bad; noen ganger er et lite salt og dehydrerende kosthold nyttig

Ødem: Beskrivelse

Nedsatt væskebalanse

Kroppen vår består hovedsakelig av væske, som er fordelt i cellene, mellomrommene mellom cellene (interstitium), bindevevet og underhuden. Selv beinene våre inneholder vann. Og blodet består også hovedsakelig av vann med mange forskjellige typer celler som flyter i seg.

Flere liter væske passerer fra de minste venene (kapillærene) inn i interstitium hver dag. Derfra går den større andelen tilbake til blodbanen, hvor årer transporterer den tilbake til hjertet. Rundt ti prosent av interstitialvæsken renner derimot ut via lymfekanalene. Hvis trykket i venene øker, presses mer væske inn i det omkringliggende vevet. Dette reduserer igjen trykket i karene.

Regulering av vannbalansen

Spesielle trykksensorer (baroreseptorer) i halspulsåren og i aorta måler jevnlig trykket i sirkulasjonen. Er verdiene for lave utløses blodtrykksøkning: Arteriene trekker seg sammen og hjertet pumper hardere og raskere. Denne mekanismen gjør at kroppen kan justere blodtrykket på kort sikt.

Ond sirkel av proteinmangel

Noen ganger fører dette imidlertid til en ond sirkel. Ved noen sykdommer mangler for eksempel viktige proteiner i blodet. De holder normalt på vann i det vaskulære systemet. Hvis de mangler, passerer væsken lettere inn i vevet og blir omvendt ikke lenger absorbert riktig. Dette resulterer i ødem. Dette resulterer imidlertid også i mangel på vann i sirkulasjonen, som sensorene raskt oppdager. Som et resultat skiller kroppen ut mindre vann. Men fordi proteinene fortsatt mangler, går den beholdte væsken raskt tilbake til vevet - ødemet øker, mens vann fortsetter å mangle fra blodet.

Klassifisering av ødem

Ødem oppstår når blodstrømmen gjennom kapillærene endres. En forskjell gjøres avhengig av årsaken:

Hydrostatisk ødem: Dette oppstår fordi trykket inne i karene (hydrostatisk trykk) økes, slik at mer væske presses ut i det omkringliggende vevet.
Kolloid osmotisk ødem: Mangel på protein i blodet fører til at det kolloidosmotiske (onkotisk) trykket faller, noe som resulterer i økt væskeansamling i vevet og utvikling av ødem.
Inflammatorisk ødem: Som følge av inflammatoriske prosesser, men også allergier eller brannskader, blir karveggene mer permeable, slik at mer væske slipper ut fra blodet inn i vevet.

Imidlertid kan ødem også klassifiseres etter andre kriterier enn dets dannelsesmekanisme. For eksempel er det kategorier i henhold til plasseringen av hevelsen:

Generalisert ødem forekommer over hele kroppen (f.eks. hormonelt indusert vannretensjon hos kvinner før menstruasjon som en del av premenstruelt syndrom),
Regionalisert (regionalt) ødem påvirker kun én region av kroppen (f.eks. på et ben etter en trombose).
Perifokalt ødem dannes i sunt vev rundt et sykdomsfokus (i svulster, abscesser eller stråling)
Intracellulært ødem utvikler seg i en celle og får den til å hovne opp.
Ekstracellulært ødem er lokalisert i rommet mellom cellene.

Et annet klassifiseringskriterium er forløpet av et ødem:

Akutt ødem (f.eks. akutt hjertesvikt, nyresvikt, betennelse, brannskader, trombose)
Kronisk ødem (f.eks. levercirrhose, kronisk venøs insuffisiens)

Det finnes også spesielle former for ødem som lymfødem og Quinckes ødem.

Lymfødem

Ved lymfødem (lymfødem) bygges lymfevæske opp i lymfeårene: lymfen dreneres ikke ordentlig og lekker også inn i det omkringliggende vevet, noe som får den til å hovne opp. Noen ganger er årsaken til dette medfødt - lymfesystemet har en misdannelse.

Detaljert informasjon om denne spesielle formen for ødem finner du i artikkelen Lymfødem.

Quinckes ødem

Quinckes ødem (angioødem) er en akutt hevelse i dermis og subcutis eller slimhinnen med det underliggende bindevevslaget (submucosa). Det dannes vanligvis i ansiktet, i området av øyelokkene og leppene, på slimhinnene i halsen, på epiglottis og på tungen.

Quinckes ødem er noen ganger medfødt. Det kan imidlertid også anskaffes. I dette tilfellet oppstår det vanligvis som en del av en allergisk reaksjon, for eksempel allergisk elveblest (urticaria). Angioødem gjør også ofte vondt eller brannskader.

Quinckes ødem kan være livstruende dersom det påvirker svelgets slimhinne eller strupehodet og gir akutt pustebesvær!

Ødem: Årsaker

Ødem oppstår også ofte hos gravide, spesielt de siste ukene før fødsel. Hormonelle endringer i vannbalansen og bindevevets tilstand samt økt trykk på de store venene i bukhulen og påfølgende svekket drenering kan føre til vannretensjon i vevet.

Ødem over hele kroppen

Det kan imidlertid også være mer alvorlige årsaker bak ødem. Generalisert ødem kan oppstå for eksempel med

Hjertesykdom: Hovne ben er ofte et resultat av hjertesvikt, spesielt av høyre hjerte (høyre hjertesvikt).
Nyresykdommer som nefrotisk syndrom, betente nyrelegemer (glomerulonefritt), nyresvakhet eller til og med nyresvikt kan forårsake proteinmangel eller ubalansert elektrolyttbalanse med vannretensjon i bena.

Leversykdommer: Leveren produserer vanligvis for lite protein og det kolloidosmotiske trykket i karsystemet faller. Vannretensjon i magen (ascites, ascites) oppstår ofte med leverkreft eller levermetastaser, levercirrhose og leversvakhet.
Binyresykdommer fører ofte til nedsatt produksjon av hormonet aldosteron, noe som gir vannretensjon i mage og ben.
Underernæring: Et tegn på en lang periode med sult er den "sultne magen", som er forårsaket av mangel på protein.
Medisinering: Antidepressiva, høyt blodtrykksmedisiner, glukokortikoider («kortison») og betennelsesdempende legemidler kan også forårsake ødem.

Ødem i et bestemt område av kroppen

Regionalt ødem er hovedsakelig forårsaket av:

Lymfedrenasjeforstyrrelser: Vevsvæsken overføres tilbake til de venøse karene via lymfekanalene. Medfødte eller mekaniske lidelser (ytre trykk, blåmerker) forstyrrer lymfedrenasjen og forårsaker dermed hevelse i vevet. Årsaker inkluderer svulster, operasjoner og stråling. Imidlertid kan angrep med parasittiske trådormer av filariasis også forårsake en ekstrem form for ødem, elefantiasis.

Sirkulasjonsforstyrrelser kan påvirke årer eller arterier og kan i tillegg til ødem også forårsake underforsyning av vevet.
Kronisk venøs insuffisiens (kronisk venøs insuffisiens, CVI): Skadede veneklaffer hindrer spesielt blodet i å strømme tilbake til hjertet på riktig måte. I stedet bygges det opp på grunn av tyngdekraften, spesielt i bena. Dette kan føre til alvorlig vannretensjon.
Betennelser, brannskader og skader: Dette kan gjøre karveggene mer permeable, noe som fremmer vannretensjon i det omkringliggende vevet.

Allergier: Kontakt med en allergitrigger (allergen) utløser immunceller, hvis budbringerstoffer gjør karveggene mer permeable. Som et resultat lekker mer væske fra karene inn i vevet, noe som forårsaker hevelse. Dette kan også føre til Quinckes ødem (se ovenfor).
Hereditært angioødem (HAE): Denne arvelige spesielle formen for Quinckes ødem er preget av akutt og intermitterende hevelse, spesielt i ekstremitetene, men også i abdominale organer. Forekomsten av disse hevelsene er uforutsigbar.

Ødem: Undersøkelser

Mange ødemer forsvinner av seg selv. Dette gjelder spesielt vannretensjon etter langvarig stående eller sittende og hevelse av øyelokkene som følge av en allergisk reaksjon. I disse tilfellene er det generelt ikke nødvendig å oppsøke lege. Imidlertid er det situasjoner der du definitivt bør oppsøke lege.

Ødem: Når skal man oppsøke lege?

Du bør alltid oppsøke lege hvis følgende gjelder deg:

Ødemet har kun utviklet seg på den ene siden og raskt
Ødemet forsvinner ikke av seg selv eller blir større
Hevelsen er også varm, rød eller smertefull
Den berørte delen av kroppen blir unaturlig varm eller kald og blir blåaktig eller rødlig i fargen
Med feber
Med kortpustethet
Ved uklar bevissthet opp til delirium

Undersøkelser av legen

Legen vil først spørre deg om sykehistorien din (anamnese). Følgende informasjon er spesielt viktig:

Når utviklet ødemet seg?
Hvordan viser det seg (smerte, spredning, progresjon)?
Hvilken medisin tar du?
Lider du av noen tidligere sykdommer eller allergier?
Har du også kortpustethet?
Må du tisse ofte om natten? (Årsaken: når du ligger ned, renner vannet fra ødemet lettere tilbake til hjertet, hvorfra det pumpes til nyrene og skilles ut)

Det neste trinnet er en fysisk undersøkelse. Selve ødemet er vanligvis lett å gjenkjenne. Plasseringen gir legen de første ledetrådene i letingen etter årsaken. For eksempel er det mer sannsynlig at hovne ben finner man i tilfeller av hjertesvikt, trombose eller venøs sykdom, mens vannretensjon i magen (ascites) ofte indikerer leverskade.

Blodprøver viser om det er proteinmangel eller forstyrrelser i blodsaltene. I tillegg kan urinen undersøkes for protein (proteinuri) – ved nyresykdommer mister kroppen typisk protein i urinen.

Noen ganger brukes også bildebehandlingsprosedyrer. Ascites kan for eksempel påvises ved hjelp av en ultralydundersøkelse. Dette tillater en vurdering av hvor mye vann som har samlet seg i bukhulen og om årsaken kan ligge i leveren. Benårene og mulige tromboser kan også tydelig visualiseres ved hjelp av ultralyd.

Ødem: behandling

Ødembehandling avhenger av årsaken. Ved venøs insuffisiens hjelper for eksempel kompresjonsstrømper til å bekjempe ødemet. De brukes også ved trombose så snart ødemet har gitt seg (inntil da legges en kompresjonsbandasje). Trombosepasienter får også antikoagulerende medisiner (antikoagulasjon).

Noen ganger må legen skrive ut dehydrerende medisiner (diuretika), for eksempel ved hjerte- eller nyre-relatert ødem. Det er viktig å ta riktig dosering av medisiner og sikre et passende væskeinntak. Det er viktig å finne en balanse mellom væskeinntak og utskillelse og unngå å miste viktige salter.

Sløyfediuretika som furosemid eller torasemid er effektive, men skyller også ut salter som kalium og natrium.
Kaliumsparende diuretika som spironolakton brukes spesielt ved ascites med leverskade eller hos pasienter med hjertesvikt.
Tiaziddiuretika er ofte samtidige medisiner i antihypertensive terapier, men forstyrrer også saltbalansen i blodet (natrium (!), kalium, magnesium)

Ødem: Hva du kan gjøre selv

Hvis det er vanlig, ufarlig vannretensjon, kan du forsiktig avhjelpe situasjonen selv med noen få tips. Men hvis du har en medisinsk tilstand, som hjerte- eller nyresykdom, er det viktig at du snakker med legen din før du bruker disse tipsene.

Trening: Aktive leggmuskler fungerer som en "muskelpumpe" for å sikre at vann transporteres tilbake til hjertet via blodet.
Drenerende te: Noen planter sies å støtte dreneringen av kroppen. Brennesle-te eller grønn te er gode eksempler. Te laget av johannesurt virker også dehydrerende, men passer ikke for kvinner som tar p-piller.
Dehydrerende matvarer: Noen matvarer sies også å ha en dehydrerende effekt. Disse inkluderer spesielt ris og poteter. Ananas, jordbær, fennikel og salat driver også ut væske fra kroppen.
Løft bena: Å heve bena hjelper ofte mot hovne ben.
Sirkulasjonsfremmende tiltak: Kneipp-bad med vekslende varmt og kaldt vann holder blodårer og muskler friske. Blodsirkulasjonen i føttene øker, venene pumper mer blod tilbake til hjertet og tendensen til ødem avtar. Du kan lese mer om dette i artikkelen Hydroterapi.

Det er fortsatt viktig: Hvis du stadig får ødem eller det ikke går over i det hele tatt, snakk med legen din. Dette er den eneste måten han eller hun kan fastslå årsaken og anbefale passende behandling for ødemet.

Ofte stilte spørsmål

Du kan finne svar på de oftest stilte spørsmålene om emnet i vår artikkel Ofte stilte spørsmål om ødem.