Kort overblikk
- Symptomer: Smerte, hevelse, ømhet og feber, blant annet.
- Årsaker: Nedsatt spyttproduksjon, dårlig munnhygiene, medisiner, autoimmune sykdommer m.m.
- Diagnose: Sykehistorie, fysisk undersøkelse, videre undersøkelser som ultralyd, magnetisk resonanstomografi eller endoskopi.
- Terapi: Avhengig av årsak, for eksempel med antibiotika, smertestillende og betennelsesdempende medisiner
Hva er betennelse i spyttkjertelen?
Ved spyttkjertelbetennelse (sialadenitt, sialoadenitt) forstår leger en betennelse i de store spyttkjertlene i hodet. Disse inkluderer:
- Parotidkjertler (Glandula parotidea): de produserer en vannaktig sekresjon.
- Submandibulære kjertler (glandula submandibularis): de produserer en slimete vannaktig sekresjon.
- Sublinguale kjertler (glandula sublingualis): De produserer en slimete sekresjon.
Betennelse i parotidkjertelen
Du finner alt viktig om betennelse i ørespyttkjertelen i artikkelen Parotitt.
Hva er symptomene?
Det skilles mellom akutt og kronisk spyttkjertelbetennelse. Akutt sialadenitt manifesterer seg ofte med følgende plutselige symptomer (når forårsaket av bakterier):
- Smerte
- hevelse i kjertelen
- Følsomhet for press
- Hard, grov konsistens
- Varm, rød hud over kjertelen
- Feber, frysninger
- Hevelse i lymfeknuter
Puss kan slippes ut i munnhulen via ekskresjonskanalene. Hevelsen så vel som smerten i kjertelen øker under spising, fordi tygging stimulerer spyttproduksjonen. I omtrent 80 prosent av tilfellene oppstår betennelse i spyttkjertelen på kun den ene siden.
Spyttkjertelbetennelse: symptomer på en akutt virusinfeksjon
Spyttkjertelbetennelse: Tegn på kronisk betennelse
Kronisk, tilbakevendende sialadenitt utvikler seg sakte og i episoder. Kjertelen er smertefullt hovent. Purulente eller melkeaktige kornete sekreter kan slippes ut. Oftest er kronisk spyttkjertelbetennelse ensidig. Det kan også endre seg fra den ene siden til den andre.
Hvor lenge varer spyttkjertelbetennelse?
Årsaker og risikofaktorer
Årsakene til spyttkjertelbetennelse er varierte. Mens barn er mer sannsynlig å lide av betennelse i ørespyttkjertelen forårsaket av det smittsomme kusmaviruset, er det mer sannsynlig at eldre lider av tilbakevendende bakteriell spyttkjertelbetennelse. Generelt kan sialadenitt ha følgende årsaker:
- Dårlig munnhygiene, råtne tenner, betennelse i munnslimhinnen
- Visse medisiner som antidepressiva, diuretika, antihistaminer, betablokkere, kalsiumantagonister
- Autoimmune sykdommer som Sjögrens syndrom eller Heerfordts syndrom
- Strålebehandling av hode- og nakkeregionen eller radiojodbehandling for skjoldbruskkjertelsykdom
- Forstyrrelser i salt- og vannbalansen
- Kroniske sykdommer som diabetes mellitus eller AIDS
Virus forårsaker vanligvis spyttkjertelbetennelse ved å komme inn i kjertelen gjennom blodet. Typiske patogener inkluderer Eppstein-Barr-virus, cytomegalovirus, kusmavirus og influensavirus.
Spyttkjertelbetennelse: Diagnostikk
- Hvor lenge har du hatt symptomene?
- Er det noen triggere som forverrer symptomene?
- Lider du av en kronisk sykdom som AIDS, diabetes mellitus eller revmatisme?
- Tar du medisiner regelmessig?
- Har du fått strålebehandling mot hode eller nakke?
Fysisk undersøkelse
I neste trinn vil legen din vaske spyttet og undersøke det for patogener. En blodprøve kan også være nyttig. De såkalte betennelsesparametrene kan bestemmes i laboratoriet. Disse inkluderer det C-reaktive proteinet, erytrocyttsedimenteringshastigheten og antall hvite blodceller (leukocytter). Legen din bruker disse verdiene for å finne ut om det er betennelse i kroppen din.
Videre undersøkelser
Under endoskopi skyver legen et lite kamera gjennom utskillelseskanalene i kjertlene. Dette gjør at legen kan visualisere kanalene og kjertlene, ta vevsprøver og utføre vanning.
Behandling
Antibiotika er derimot ikke effektive mot virus. Ved virusrelatert spyttkjertelbetennelse er det kun symptomene som kan behandles (symptomatisk terapi). For eksempel skriver legen ut smertestillende midler som også har en betennelsesdempende eller febernedsettende effekt, som ibuprofen eller paracetamol.
Hjemmemedisin har sine grenser. Hvis ubehaget vedvarer over lengre tid, ikke blir bedre eller til og med blir verre, bør du alltid oppsøke lege.
I tillegg er det viktig å ta hensyn til god munnhygiene, drikke mye væske og foretrekke myk mat.
Hvis en autoimmun sykdom er årsaken til spyttkjertelbetennelse, kan legen din foreskrive glukokortikoider (kortison). De undertrykker immunforsvaret og hemmer dermed betennelsesreaksjonen.
Når det gjelder spyttsteiner som ikke kan elimineres ved konservativ terapi (for eksempel sure søtsaker, massasje), kan kirurgisk inngrep være nødvendig.
Sykdomsforløp og prognose
Med rettidig og riktig behandling av spyttkjertelbetennelse leges det vanligvis i løpet av få dager uten konsekvenser.
Hvis bakteriell purulent spyttkjertelbetennelse forblir ubehandlet, kan det dannes en purulent kapsel (abscess). Dette kan etter hvert bryte gjennom i munnhulen, øregangen eller gjennom nakkevevet til utsiden. Hvis de utløsende bakteriene kommer inn i blodet, utvikles en potensielt livstruende blodforgiftning (sepsis).
Hvis kronisk spyttkjertelbetennelse forblir ubehandlet, er det mulig at kjertelvevet vil få arr eller regress.
Risikoen for spyttkjertelbetennelse kan reduseres ved tilstrekkelig væskeinntak og grundig munnhygiene. Sure søtsaker og drikke samt sukkerfri tyggegummi stimulerer spyttstrømmen, som også virker forebyggende. En vaksinasjon hjelper mot spyttkjertelbetennelse forårsaket av kusmaviruset.
