Ankyloserende spondylitt: årsaker, symptomer, behandling

Kort overblikk

  • Definisjon: Bekhterevs sykdom er en form for inflammatorisk revmatisk sykdom som særlig rammer bein og ledd.
  • Årsaker: ennå ikke klart, genetiske årsaker og feil i immunsystemet er mistenkt.
  • Symptomer: hovedsakelig dyptliggende ryggsmerter, nattlige smerter, morgenstivhet.
  • Diagnose: lege-pasient diskusjon (anamnese), kliniske tester for å kontrollere mobilitet, blodprøve og bildediagnostikk ved behov.
  • Behandling: Trening, medisiner, fysioterapi, evt. kirurgisk inngrep.
  • Prognose: Bekhterevs sykdom kan ikke kureres, men kan behandles godt; på denne måten kan kursen påvirkes positivt.

Hva er ankyloserende spondylitt?

I tillegg kan betennelsene føre til at det dannes benvedheng i form av fibrobrusk, som erstatter leddkantene. Dette kan, men trenger ikke alltid, føre til at de mange små leddene og leddbåndene i ryggraden og bekkenet forbenes. Smerter og begrenset bevegelighet er dermed vanlige tegn på ankyloserende spondylitt. I sluttfasen kan ryggraden stivne helt til bein.

I Sentral-Europa forekommer ankyloserende spondylitt hos om lag 0.5 prosent av den voksne befolkningen, for det meste mellom 20 og 40 år. I Tyskland er rundt 350,000 XNUMX mennesker rammet i større eller mindre grad av sykdommen, inkludert tre ganger så mange menn som kvinner.

Bekhterevs sykdom under graviditet

Differensiering fra Forrestiers sykdom

Bechterews sykdom må ikke forveksles med den mindre dramatiske Forrestiers sykdom (spondylitt hyperostotica). Symptomene på denne sykdommen inkluderer økende stivhet og smerte. Dette er imidlertid absolutt bare en ren forbening av ryggraden, som skjer uten betennelsesreaksjoner. Konsekvensene er vanligvis mye mer ufarlige.

Bechterews sykdom: symptomer

Bekhterevs sykdom er en kronisk sykdom og oppstår ofte ved tilbakefall. Det betyr at pasientene opplever perioder med alvorlig ubehag (tilbakefall) og perioder hvor de føler seg bedre. Over tid kan ankyloserende spondylitt utvikle seg fra tilbakefall til tilbakefall, noe som fører til at ryggraden blir stivere og deformert.

Typen og alvorlighetsgraden av symptomene på Bekhterevs sykdom avhenger av sykdomsstadiet i hvert enkelt tilfelle. På den annen side er det også individuelle forskjeller fra pasient til pasient.

Vanlige tidlige tegn inkluderer også:

  • sporadiske hofte-, kne- og skuldersmerter
  • smerter i hælen
  • tennisalbue (seneirritasjon i albueleddet) eller andre senelidelser
  • Trøtthet
  • Vekttap
  • smerte ved hosting eller nysing

Etter måneder til år kan ankyloserende spondylitt endre holdning og bevegelse på typiske måter: Mens den nedre ryggraden (lumbalcolumna) vanligvis flater ut, bøyer brystryggraden stadig mer. Dette resulterer ofte i dannelsen av en pukkel. For å kompensere strekker nakken seg og hofte- og kneledd bøyer seg. Dannelsen av en pukkel i ryggraden kan begrense synsfeltet når man ser rett frem. I tillegg kan store ledd (hofte, kne, skulder, albue) noen ganger bare beveges i begrenset grad.

Mer sjelden fører ankyloserende spondylitt til hjerte- og karsykdommer eller betennelse i de store arteriene (aortitt). Leddbetennelse (artritt) i hele fingre eller tær eller betennelse i seneinnsettingen (entesitt) er også mulig. Sistnevnte utvikler seg spesielt ofte ved bunnen av akillessenen.

Mange pasienter viser også redusert bentetthet (osteopeni) og til og med bentap (osteoporose).

Noen pasienter utvikler også symptomer i tarmen med ankyloserende spondylitt. Det er mistanke om sammenheng med kroniske inflammatoriske tarmsykdommer (inkludert Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt). Smertefulle tarmkramper og diaré kan da slutte seg til symptomene på Bekhterevs sykdom.

Det er også mistanke om at ankyloserende spondylitt kan være relatert til urinveislidelser.

Ankyloserende spondylitt: Årsaker

Hos pasienter med Bekhterevs sykdom ser imidlertid dette proteinet ut til å være mindre vellykket mot enkelte patogener. Derfor må immunsystemet reagere sterkere for å effektivt bekjempe disse inntrengerne. Dette fører sannsynligvis til kronisk betennelse i ryggvirvlene og bekkenbenet.

Men den arvelige disposisjonen alene er ikke tilstrekkelig for et utbrudd av sykdommen: I følge dagens vitenskapelige kunnskap må det også oppstå en infeksjon for å utløse ankyloserende spondylitt.

For eksempel kan sykdommen skyldes det som kalles reaktiv leddgikt. Dette er en betennelse i leddene som oppstår som en reaksjon på en infeksjon i en annen del av kroppen (luftveier, urinveier, etc.). Hvorvidt faktorer som fysisk stress, kaldt og vått vær eller psykiske påvirkninger fremmer utbruddet eller bare forverrer symptomene senere, er ikke endelig avklart. En ting er imidlertid sikkert: ankyloserende spondylitt er ikke smittsomt.

Den viktigste informasjonskilden for legen ved avklaring av en eventuell ankyloserende spondylitt er deg selv som pasient. Legen vil snakke med deg i detalj for å få din sykehistorie (anamnese). Fremfor alt vil han be deg om å beskrive symptomene dine i detalj.

Legen kan også be deg om å fylle ut spesielle spørreskjemaer (Bath-indekser). De brukes som et subjektivt mål for å vurdere alvorlighetsgraden av sykdommen og fysisk funksjon.

Typiske spørsmål som er viktige for diagnosen ankyloserende spondylitt inkluderer:

  • Har korsryggsmertene vart lenge (mer enn tre måneder)?
  • Oppsto symptomene først før fylte 45 år?
  • Varer morgenstivheten lenger enn 30 minutter?
  • Blir korsryggsmerter bedre med trening, men ikke med hvile?
  • Våkner du ofte i andre halvdel av natten på grunn av korsryggsmerter?
  • Startet klagene snikende?
  • Har du synsproblemer, hjerte- og/eller nyreproblemer?

Deretter, hvis det er mistanke om ankyloserende spondylitt, kan legen bruke noen kliniske tester for å finne ut hvor mobil du er i ryggraden og om det er smerter i sakroiliacaleddene. Eksempler:

  • I Mennel-testen legger du deg ned i liggende stilling. Legen fikser korsbenet ditt med den ene hånden og løfter det ene av dine utstrakte ben bakover med den andre. Hvis det ikke er betennelse i sakroiliacaleddene, er denne bevegelsen smertefri. Ellers vil du føle en skarp smerte i sakroiliakalleddet.
  • Schober- og Ott-tegnene kan brukes til å vurdere mobiliteten til korsryggen og brystryggen og leddene. For disse testene bøyer du deg fremover mens du står og prøver å bringe fingertuppene så nærme tærne som mulig. Legen måler hvor langt bøyingen er mulig ved hjelp av tidligere påførte skin tags.

Bildemetodene røntgen og magnetisk resonansavbildning (MR, også kjent som magnetisk resonansavbildning) kan brukes til å oppdage ødeleggelse og dannelse av nytt benvev og leddenes tilstand. MR er gullstandarden for å oppdage ankyloserende spondylitt. Diagnose er mulig ved hjelp av magnetisk resonansavbildning selv i et tidlig stadium av sykdommen – MR-bilder kan også avsløre inflammatoriske forandringer i sakroiliacaleddene som ennå ikke er synlige på røntgenbilder.

Ankyloserende spondylitt: Behandling

Behandling med ankyloserende spondylitt består i å lindre symptomene og bremse utviklingen av sykdommen – sykdommen kan ennå ikke kureres. I prinsippet er det ulike behandlingsalternativer for ankyloserende spondylitt, som også kombineres med hverandre:

  • medisinering
  • Kirurgisk terapi
  • Sunn livsstil
  • andre terapitiltak (fysioterapi, etc.)

Medikamentell terapi

Den tar utgangspunkt i pasientens symptomer og er primært rettet mot å redusere betennelse, smerte og stivhet ved ankyloserende spondylitt, samt opprettholde pasientens bevegelighet. Til dette formålet brukes vanligvis betennelsesdempende og smertestillende legemidler fra gruppen av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), for eksempel ibuprofen.

Siden disse stoffene angriper mageslimhinnen, bør et magebeskyttende stoff (f.eks. omeprazol, pantoprazol) også tas.

Ved en akutt episode av Bekhterevs sykdom eller spesielt sterke leddsmerter, kan legen injisere et glukokortikoid (kortison) i den tilsvarende regionen. Det betennelsesdempende midlet virker vanligvis raskt. Det er imidlertid ennå ikke kjent om og i hvilken grad slike kortisoninjeksjoner påvirker sykdomsforløpet.

I tillegg til disse betennelsesdempende legemidlene brukes noen ganger såkalte TNF-alfablokkere. Disse undertrykker immunsystemet. De brukes til pasienter hvis ankyloserende spondylitt er alvorlig og hvis symptomer ikke kan kontrolleres på noen annen måte.

Ved å dempe immunforsvaret kan slike legemidler gjøre pasienter mer mottakelige for infeksjoner: Patogener kan spres gjennom kroppen lettere og raskere.

Kirurgisk terapi

Kirurgi kan være nødvendig for ankyloserende spondylitt, for eksempel hvis den kroniske betennelsen har alvorlig skadet eller ødelagt et ledd (som hofteleddet). Da kan det være mulig å erstatte den med en protese.

Hvis pasientens cervikale ryggrad er svært ustabil som følge av sykdommen, kan ryggvirvlene bli stivnet kirurgisk (cervical fusjon). I tillegg kan en kirurg fjerne beinkiler for å rette ut en ryggrad som blir stadig mer buet (kileosteotomi).

Øvelse

Trening kan ha en positiv innvirkning på sykdomsforløpet. Det er kanskje til og med den viktigste byggesteinen i behandling av ankyloserende spondylitt. Fysiske aktiviteter i hverdagen som turgåing, vanlig gymnastikk, sykling, svømming, stavgang og andre idretter opprettholder din bevegelighet. I tillegg er øvelser som styrker musklene viktige for Bekhterevs sykdom – for eksempel kroppsmusklene, som hjelper til med å rette ut ryggraden.

Ernæring

Riktig kosthold – sammen med regelmessig mosjon – er også viktig for en sunn kroppsvekt. Å være overvektig er spesielt urådelig ved ankyloserende spondylitt: med for mange fettavleiringer er det vanskeligere å opprettholde en oppreist holdning og få nok mosjon.

Snakk med legen din om strukturerte treningsopplegg, hvor du blant annet kan få råd og støtte om trening og sunt kosthold.

Unngå nikotin

Røyking er generelt dårlig for helsen din, men enda mer ved ankyloserende spondylitt: Nikotinforbruk kan fremskynde beinforandringer. Av denne grunn bør du aldri røyke hvis du har Bekhterevs sykdom!

Andre terapeutiske tiltak

I hverdagen bør du unngå aktiviteter som krever at du bøyer deg langt fremover. Det er ideelt hvis du (må) stå opp regelmessig. Når du jobber ved et skrivebord eller kjører bil, kan en kileformet setepute være nyttig: Den hindrer bekkenet i å vippe bakover. På denne måten setter du deg automatisk rettere opp.

Sørg for at madrassen din er fast og ikke synker. Puten skal være så flat som mulig og holde hodet rett. En traupute kan forhindre at hodet tipper inn i nakken.

Bechterews sykdom: forløp og prognose

Ankyloserende spondylitt er en sykdom som utvikler seg over lang tid (kronisk) og oppstår i episoder. Dette betyr at symptomene (smerte og stivhet) plutselig blir mer alvorlige i løpet av noen uker. Etter det er det vanligvis en liten bedring til et nesten symptomfritt intervall. Dette kan vare i varierende lang tid før neste sykdomsoppbluss inntreffer.

Som ankyloserende spondylittpasient bør du gå til regelmessige kontroller. Legen sjekker bevegeligheten i ryggraden, bekkenet og de store leddene i armer og ben. Ved ankyloserende spondylitt bør også øynene (synet) og hjertefunksjonen kontrolleres regelmessig.

Bekhterevs sykdom: Tips

Sertifikat for alvorlig funksjonshemming

Avhengig av hvor alvorlig du er rammet av ankyloserende spondylitt og hvor begrenset du er i ditt daglige liv, kan sykdommen din klassifiseres som en funksjonshemming eller til og med alvorlig funksjonshemming. Grunnlaget for klassifiseringen er Versorgungsmedizinverordnung (Versorgungsmedizinverordnung, som finnes på https://www.gesetze-im-internet.de/versmedv/BJNR241200008.html).

Hvis, ved en invalidiserende sykdom som Bekhterevs sykdom, graden av invaliditet (GdB) er minst 50, har du en alvorlig funksjonshemming. Vedkommende får da et sterkt funksjonshemmets kort.

Arbeidsplassen

Som kronisk syk pasient med ankyloserende spondylitt øker risikoen for å bli arbeidsufør. Noen ganger er det imidlertid mulig å tilpasse ditt eget arbeidsmiljø til dine individuelle behov sammen med arbeidsgiver. Dette inkluderer for eksempel justeringer vedrørende sittemøbler og arbeidshøyde, og eventuelt kjøp av sitte-stå arbeidsbord.

Du kan også avtale med arbeidsgiveren din om å begynne å jobbe senere hvis du lider mye av morgenstivhet. I tillegg bør du ikke løfte tung last og unngå å jobbe i en foroverbøyd stilling.

Sosialloven krever støtte fra arbeidsgiver i tråd med dine behov.

Dersom slike arbeidsplasstilpasninger ikke er mulig eller dersom arbeidet ditt er uegnet for din tilstand, kan du kontakte bedriftslegen eller Integreringskontoret.

Bekhterevs sykdom og COVID-19

Robert Koch Institute har generelt klassifisert pasienter med ankyloserende spondylitt og andre former for inflammatorisk revmatisme (som revmatoid artritt) som risiko for covid-19. Dette er fordi noen legemidler som brukes til å behandle inflammatorisk revmatisme undertrykker immunsystemet. Det er imidlertid fortsatt uklart om dette også øker risikoen for å få den nye infeksjonssykdommen COVID-19 mer alvorlig. Av denne grunn samler forskere for tiden internasjonale registre over tilfeller av revmatismepasienter med COVID-19 og observerer og sammenligner sykdomsforløpene. Et slikt register opprettholdes også i Tyskland (initielle data på: https://www.covid19-rheuma.de).

Funnene ovenfor er kun av foreløpig karakter. Ytterligere forskning og studier er nødvendig for å bedre vurdere risikoen.

Forsiktighet. Det tyske foreningen for revmatologi advarer uttrykkelig mot uautorisert seponering av revmatismeterapi!