Det er noen øvelser som pasienter med en korsryggsyndrom kan gjøre under terapi eller hjemme. En individuell treningsplan bør tilpasses og koordineres av trener eller fysioterapeut for pasienten. Generelt kan det sies at med en korsryggsyndrom ofte den magemuskler er for svake og musklene i korsryggen er anspente.
Dette funnet forekommer ofte i forbindelse med en hul rygg. Hvis dette er tilfelle, øvelser som styrker det nedre magemuskler kan hjelpe. I liggende stilling på en matte eller gulvet kan mange av disse øvelsene utføres veldig bra hjemme.
Øvelser for hjemme
Det er en god mulighet: Valget av øvelser er stort. I alle fall er det viktig at spenningen når du gjør øvelsene bare kjennes i mage, ryggen forblir avslappet. Korsryggen skal alltid presses fast inn i støtten, den hule ryggen løftes derved.
Dette er allerede den mest krevende delen av mange øvelser. Hvis korsryggen kommer opp igjen og ikke kan holdes på gulvet, bør øvelsen forenkles, fordi ellers de allerede anstrengte strukturene til korsryggsyndrom bli enda mer stresset.
- crunches
- Sykling
- Omvendt knusing
- Løfteben etc.
Ytterligere øvelser for hjemme med korsryggsyndrom, som trener magemuskler, er underarm støtte i mange varianter, samt øvelser fra startposisjonen til firbenet stand.
Både styrke- og mobiliseringsøvelser kan utføres i firbenet stilling. Foruten å styrke, er mobilisering ofte et nyttig aspekt ved korsryggsyndrom. Ryggen mister mobiliteten gjennom lange ensidige holdninger.
Gjennom bevisste, brede bevegelser og stretching, mobiliteten kan forbedres igjen og vevet vårt blir fysiologisk stresset igjen. Dette kan føre til lindring av symptomene på korsryggsyndrom. Mobiliseringsøvelser kan også tas fra visse yoga or Pilates programmer.
Ytterligere øvelser finner du i artiklene: Fysioterapi for korsryggsyndrom Ryggsmerter - ikke med sterk rygg Ytterligere øvelser finner du i artiklene:
- I firbenet posisjon, samspillet mellom spenning og avslapping i ryggen og underlivet kan trenes veldig godt ved å løfte en bein og en arm diagonalt og stretching dem fremover eller bakover og bringe dem sammen igjen.
- Selv den enkle løftingen av bærende søyler (arm eller bein) er allerede en god treningsøkt.
- Fysioterapi for et LWS-syndrom
- Ryggsmerter - ikke med sterk rygg
Det er viktig å merke seg at navnet på korsryggsyndrom bare er en beskrivelse av symptomer og ikke en diagnose eller årsak til klagene. Den beskriver ikke et klinisk bilde, men et kompleks av symptomer. Årsaken til klagene må avklares medisinsk og terapeutisk for å muliggjøre årsaksbehandling.
Ved selve korsryggsyndromet kan symptomatisk behandling utføres for å forbedre funksjon og redusere smerte. Hvis klager oppstår oftere under øvelser, bør øvelsene vurderes på nytt og tilpasses individuelt til pasientens funn! Det er også viktig å ikke overbelaste deg.
Ofte utfører pasienter bare øvelsene når det foreligger akutte problemer. De er da veldig flittige og vil gjøre noe med klagene sine raskt. Muskler som ellers ikke er stresset blir styrket og trent.
Konsekvensene er ofte såre muskler, utmattelse eller spenning. Pasienter med korsryggsyndrom bør gjøre øvelsene som er bra for dem regelmessig for å oppnå langsiktig suksess. Hvis det oppstår akutte problemer, bør det startes milde øvelser og intensiteten økes sakte for ikke å overbelaste det stressede vevet.
Kvaliteten på treningsytelsen går alltid foran intensiteten og kvantiteten! I begynnelsen skal øvelsene øves foran et speil og i beste fall hos en fysioterapeut. Når du har mestret dem, kan du gjøre dem alene og bare deretter øke antall repetisjoner.
Helt på slutten, hjelpemidler eller til og med vekter er lagt til. Gjennomføringen av øvelsen bør kontrolleres igjen og igjen, den har prioritet. Hvis smerte oppstår under øvelsene, bør utførelsen av øvelsen først sjekkes raskt.
Hvis du ikke finner feil, bør du stoppe øvelsen til du kan vise den til fysioterapeuten eller treneren. Øvelsen kan være for krevende, i så fall kan en enklere versjon eliminere smerte.Hvis det verken skyldes overbelastning eller feil ytelse, er øvelsen ikke egnet for pasienten og bør ikke fortsette. Det er ofte visse bevegelsesretninger som kan forverre symptomene hos noen pasienter.
I slike tilfeller er det presserende behov for en individuell avklaring med terapeuten, i hvilken grad pasienten skal tåle smertene, eller bedre unngå den. Hvis smerter oppstår uavhengig av øvelsene, er dette ofte tilfelle enten etter en lang periode med immobilisering, dvs. mangel på bevegelse, eller etter overbelastning. EN tilbake på skolen med spesielle stretching, mobiliserings- og styrkeøvelser er egnet for dette.
Hvis du har holdt deg i en viss stilling i lang tid og symptomene oppstår, kan mobiliserende øvelser lindre symptomene. Rotasjoner, lette laterale tilbøyeligheter, bekkenbevegelser kan løsne anspente muskler, øke blod sirkulasjon og fremme produksjonen av leddvæsken i skjøter. Selv når du tar en tur eller svømming, er korsryggen mobilisert.
Det er imidlertid viktig å unngå å avlaste stillinger! Hvis smerter oppstår etter overbelastning, er trinnposisjonen behagelig for mange (ikke for alle!) Pasienter.
Underbena er forhøyet, f.eks på en pute, slik at en 90 ° vinkel dannes i hoften. Dette resulterer i en liten bøyning av korsryggen, som ofte har en avslappende og smertelindrende effekt. Du kan også legge bena på en gymball og deretter rulle dem litt fra høyre til venstre.
Dette løsner også musklene. Også pakkesetet, også kalt barnestilling i yoga, kan være hyggelig. I denne stillingen sitter du på hælene (det kan plasseres en pute på underbena hvis du har knærproblemer) og plasserer overkroppen på lårene. De hode kan legges på hendene eller på gulvet. Puste er rolig og jevn, og man prøver å rette den mot ryggen.
