Kort oversikt: Astmaanfall
- Hva skal man gjøre i tilfelle et astmaanfall? Førstehjelp: Ro pasienten og plasser ham i en posisjon hvor han kan puste lett (vanligvis med overkroppen lett foroverbøyd). Eventuelt oppfordre den berørte til å utføre visse pusteteknikker, gi astmamedisiner eller hjelpe pasienten med å bruke medisinen.
- Astmaanfallssymptomer: akutt kortpustethet, hoste, følelse av tetthet i brystet, angst og uro, rask hjerterytme, i alvorlige tilfeller oksygenmangel (gjenkjennelig for eksempel på blåaktig misfargede lepper).
- Når skal man oppsøke lege? Ved alvorlige astmaanfall, fordi livstruende komplikasjoner kan oppstå.
Merk følgende.
- Hvis pasienten bærer sin egen astmaspray og trenger din hjelp til å ta den: Gi bare ett slag fra inhalatoren om gangen, vent noen minutter før neste.
- Astmaanfall kan komme tilbake når som helst selv etter en (lengre) symptomfri periode.
Astmaanfall: Hva skal jeg gjøre?
Ved et astmaanfall bør du gi førstehjelp raskt for å sikre oksygentilførselen til den berørte. Dette er hva du bør gjøre:
- Rolig: Angst kan øke kortpustethet. Sørg derfor for å berolige pasienten.
- Vinduer og klær: Selv om det ofte bare har en psykologisk effekt, åpne et vindu for å signalisere en bedre lufttilførsel. I tillegg løsne sammensnørende klær.
- Pusteteknikker: Ofte har astmatikere lært visse pusteteknikker for å hjelpe dem med å puste mer effektivt når de er tungpustet, som for eksempel leppebremsen (plassere leppene løst sammen ved utpust slik at luften slipper ut med en svak lyd). På denne måten skal pasienten puste ut saktere og lengre. Prøv å få ham til å bruke lærte pusteteknikker til tross for angst.
- Medisinering: Hjelp om nødvendig pasienten til å bruke sine nødmedisiner (f.eks. inhalasjonsspray).
- Ambulansetjeneste: Ved et alvorlig astmaanfall (normal tale ikke lenger mulig, overfladisk pust, blåfarging av lepper og negler osv.) bør du ringe ambulansetjenesten så raskt som mulig!
Astmaanfall: symptomer og risiko
Like truende som symptomer som pustevansker og tetthet i brystet kan føles, avtar et akutt astmaanfall vanligvis av seg selv. Imidlertid kan det også forverres og ta farlige proporsjoner med symptomer som:
- alvorlig kortpustethet
- rask men grunn pust
- racing hjerte
- blåaktig misfarging av lepper og negler
- rastløshet
- manglende evne til å si lengre setninger
- bevissthetsforstyrrelser som forvirring eller til og med bevisstløshet
Opplever du slike tegn på et alvorlig astmaanfall, må du umiddelbart ringe nødetatene!
En livstruende komplikasjon er status asthmaticus. Dette er et svært alvorlig astmaanfall som ikke kan stoppes til tross for bruk av vanlige medisiner (som kortison, beta-2 sympatomimetika) og varer i mer enn 24 timer. Gassutveksling i lungene kan da svikte, og til slutt føre til tap av bevissthet og respirasjonssvikt.
Astmaanfall: Når skal man oppsøke lege?
Astmaanfall: behandling av legen
Legen (legevakten) vil gi pasienten nødvendige astmamedisiner – aktive stoffer som de som pasienten selv bruker som akuttmedisiner. Disse inkluderer for eksempel beta-sympatomimetika for inhalasjon eller som infusjon. De slapper av og utvider luftveiene.
Også viktig er "kortison", som administreres som en tablett eller injeksjon. Det hemmer den inflammatoriske reaksjonen i bronkiene.
Ved behov får pasienten også oksygen via en neseslange.
Ved svært alvorlig astmaanfall må pasienter behandles umiddelbart på intensivavdelingen.
Forebygging av astmaanfall
Det er ting du kan gjøre for å redusere risikoen for å få et astmaanfall:
- Unngå triggere: Hvis det er mulig, bør du unngå kjente triggere for et astmaanfall, som kald luft, husstøv, stress, visse matvarer.
- Trening: Regelmessig trening med passende intensitet kan redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av astmaanfall. Utholdenhetsidretter som svømming er best egnet. Ikke overanstreng deg når du trener og begynn med lett trening først. Ikke tren i veldig kald eller veldig tørr luft, utendørs når ozon- eller pollennivået er forhøyet, eller uten å varme opp. Ta alltid med deg akutte medisiner når du trener.
Det er også fornuftig å delta i et spesielt opplæringsprogram (disease management program, DMP) for astmatikere. Der vil du lære viktige ting om astma og få tips om hvordan du bedre kan håndtere den kroniske sykdommen. For eksempel kan du lære pusteteknikker for å hjelpe deg å puste lettere under et astmaanfall.
