Fedme i barndommen: terapi og årsaker

Kort overblikk

  • Behandling: Kostholdsendringer og treningsprogram, for eksempel som del av ernærings- og atferdsterapi, eller medisiner ved alvorlig overvekt.
  • Diagnose: Bestemmelse av BMI verdi og persentil samt midje-hofteomkrets, fysiske undersøkelser, ultralyd og blodprøver ved behov, atferdsdiagnostikk
  • Årsaker: Overdreven og usunt kosthold, mangel på mosjon, genetisk disposisjon, psykososiale faktorer, skjoldbrusk- og binyresykdommer, medisiner
  • Symptomer: Redusert motstandskraft, økt svette, ledd- og ryggsmerter, søvnforstyrrelser, kortpustethet til kortpustethet, sosial isolasjon (berørte personer trekker seg tilbake)
  • Forløp og prognose: Overvekt fremmer utvikling av sekundære sykdommer som hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes mellitus og psykiske lidelser, og reduserer forventet levealder for de som rammes.

Overvekt hos barn er svært vanlig

I industrialiserte nasjoner lider flere og flere mennesker av fedme. Barn blir også berørt av dette. Studien om helsen til barn og unge (KiGGS) av Robert Koch Institute (RKI) fant at ti til 20 prosent av barn og unge i Tyskland er overvektige. I alderen tre til ti år er tallet rundt 12.5 prosent, og så høyt som 18 prosent blant elleve til 17-åringer. Mellom tre og seks prosent av barn og ungdom er alvorlig overvektige (fedme). Resultatene viser at forekomsten av overvekt øker med barnas alder. Det er ingen signifikante forskjeller mellom kjønnene. Positivt er at det ikke har vært noen økning i antall saker i Tyskland de siste ti årene.

Hva skal man gjøre for overvektige barn?

Hvorvidt og hvordan overvektige barn behandles avhenger av omfanget av overflødig fettavleiring, eventuelle samtidige sykdommer og alderen på den som rammes – overvektige barn mellom to og seks år vokser noen ganger ut av det. Av denne grunn anbefaler leger her å opprettholde vekten så mye som mulig med et sunt, balansert kosthold og mye mosjon. På denne måten er det en sjanse for at barna "vokser ut" av fettforekomstene når de blir eldre.

Dersom barn mellom to og seks år har fedme (alvorlig overvekt) uten samtidige sykdommer, anbefaler eksperter også å opprettholde vekten så mye som mulig. På grunn av de sekundære sykdommene som alvorlig fedme forårsaker, er vektreduksjon gunstigere på lang sikt.

Ved overvekt i denne aldersgruppen bør vekttap alltid tilstrebes – uavhengig av om det finnes samtidige sykdommer eller ikke.

Hvordan ser behandlingen ut?

Behandlingen av fedme hos barn følger vanligvis en tverrfaglig tilnærming som inkluderer kostholdsveiledning og endringer, regelmessig trening og sport, og psykologisk støtte om nødvendig. I visse tilfeller av alvorlig fedme hos barn er døgnbehandling noen ganger hensiktsmessig som en del av et langsiktig behandlingsprogram.

Kosttilskudd

For å behandle fedme hos barn er et balansert kosthold med regelmessige måltider nødvendig. En mulig metode er konseptet med det såkalte «Optimalised Mixed Diet» utviklet av Research Institute of Child Nutrition (FKE) for barn og ungdom mellom ett og 18 år. I henhold til dette er menyen sammensatt som følger:

  • Moderat: animalsk mat (melk, meieriprodukter, kjøtt, pølse, egg, fisk)
  • Sparsomt: mat med mye fett og høyt sukker (matlagingsfett, godteri, snacks)

Det tyske føderale senteret for helseopplæring (BZgA) kommer med lignende forslag, men går mer i detalj om prosessen og foreldrenes rolle i måltidsplanlegging. BZgA gir råd:

  • Spis regelmessig, sammen og uforstyrret (f.eks. ikke foran TV-en)
  • Lag måltidene varierte (rikelig med plantebasert og moderat animalsk mat, samt mat med mye fett og sukker, mye væske)
  • Vær oppmerksom på porsjonsstørrelser (f.eks. passer mengden grønnsaker i to håndflater, mengden frukt, kjøtt og brød heller i én håndflate)
  • Spis bare til du er mett (ikke tøm tallerkenen når du er mett)
  • Ikke bruk mat som belønning
  • Bli enige om atferdsregler

Fysisk aktivitetsprogram

Regelmessig fysisk aktivitet er avgjørende for å bekjempe fedme hos barn. Utholdenhetsidretter som svømming, sykling og dans egner seg spesielt godt. Imidlertid er mange barn og unge ikke motiverte nok til å følge med på idrettsprogrammet på egen hånd. I dette tilfellet anbefales idrettsgrupper: De som tråkker eller plasker i vannet sammen med andre overvektige har som regel mye mer moro.

Overvektige barn bør også få mye trening i hverdagen, for eksempel ved å ta trappene i stedet for heisen og bruke sykkel eller egne føtter for å komme seg til skolen i stedet for å sette seg i bil eller buss.

Terapeutisk hjelp

Andre former for terapi

Hvis fedme (alvorlig overvekt) hos barn ikke kan behandles med konvensjonelle terapeutiske tiltak eller hvis det er alvorlige samtidige sykdommer, bør andre former for terapi vurderes. Disse inkluderer formel dietter samt medisiner for å hjelpe til med vekttap. Avgjørelsen bør tas av en terapeut som har erfaring innen barne- og ungdomsfedme.

På hvilket tidspunkt er et barn overvektig?

Hvor mye vekt er for mye?

Overvekt hos barn er imidlertid ikke like lett å fastslå som hos voksne.

Som for voksne, bestemmer barnelegen først kroppsmasseindeksen (BMI), dvs. forholdet mellom kroppsvekten (i kilo) og kvadratet på kroppshøyden (i kvadratmeter). Deretter sammenligner han den beregnede verdien med verdiene til kjønns- og aldersspesifikke vekstkurver (persentilkurver). Leger refererer også til verdien som BMI-persentiler. Dette gjør det mulig å vurdere om et barns BMI indikerer overvekt eller til og med fedme.

Følgelig er overvekt tilstede hos barn og unge dersom den beregnede BMI er over den alders- og kjønnsspesifikke 90. persentilen (90. persentil betyr at 90 prosent av alle barn av samme kjønn og alder har en lavere BMI).

BMI-tabellen for barn og ungdom ser deretter ut som følger:

Overvekt: BMI-persentiler > 90 – 97

Overvekt: BMI-persentiler > 97 – 99.5

Ekstrem overvekt: BMI-persentiler > 99.5

Dette etterfølges vanligvis av en fysisk undersøkelse. Det inkluderer blant annet en blodtrykksmåling og måling av barnets høyde og vekt. Hos ungdom bestemmer barnelegen også forholdet mellom hofte og midjeomkrets for å bestemme kroppsfettfordelingen. Basert på denne fordelingen skiller leger mellom to typer:

  • Android-type: fettputer hovedsakelig på kroppen
  • Gynoid type: fettputer hovedsakelig på baken og lårene

Videre undersøkelser

I noen tilfeller forårsaker underliggende sykdommer som hypotyreose også overvekt hos barn. I mistenkte tilfeller avklarer barnelegen derfor slike årsakssykdommer ved ytterligere metoder som blodprøver.

Hvis fedme (dvs. alvorlig overvekt) er tilstede hos barn, anbefaler leger ytterligere psykologisk, psykososial og atferdsdiagnostikk. Det er mulig at den berørte personen lider av en alvorlig underliggende psykiatrisk sykdom (som depresjon, spiseforstyrrelse). Noen ganger er det også alvorlige psykososiale påkjenninger som atferds- og utviklingsforstyrrelser eller ekstreme stresssituasjoner i familien. Det er viktig å avklare og vurdere disse faktorene ved valg av terapiform.

Hva er årsakene til fedme?

Overvekt hos barn har ulike årsaker, som vanligvis oppstår i kombinasjon. For eksempel påvirker biologiske eller fysiske forhold samt miljømessige og psykososiale faktorer spiseatferd og dermed risikoen for overvekt.

Arvelighet

Store porsjoner under graviditet

Hvis gravide regelmessig spiser «for to», trener lite og går opp mye i vekt eller til og med utvikler svangerskapsdiabetes, øker risikoen for at barnet utvikler fedme senere.

røyking

Eksperter observerer oftere at fedme ofte forekommer hos barn hvis foreldre (spesielt mødre) røykte under svangerskapet. I tillegg utgjør aktiv og passiv røyking under graviditet andre helserisikoer for avkommet, som spontanabort og plutselig spedbarnsdødssyndrom.

Ugunstig diett

Kosthold har stor innvirkning på utviklingen av fedme hos barn, helt fra fødselen. For eksempel viser studier at barn som ammes ikke har like stor sannsynlighet for å være overvektige som barn som har fått erstatningsmelk med flaske.

Barn lærer matvanene sine stort sett i familien: Hvis foreldre eller eldre søsken spiser usunt, tar ofte avkommet over.

Mangel på trening

Å sitte foran TV-en eller datamaskinen i timevis er en stor bidragsyter til utviklingen av fedme hos barn. Dette er desto mer sant hvis de spiser søtsaker, potetgull og lignende ved siden av. Også her spiller foreldrenes rollemodellfunksjon inn: Hvis de ofte tilbringer fritiden på sofaen og i tillegg spiser usunn mat, vil avkommet snart etterligne dem.

Psykososiale faktorer som stress

Søvnmangel

Eksperter har observert i flere år at søvnforstyrrelser også øker blant barn og unge. De fant at barn som har en tendens til å sove mindre har en tendens til å gå opp i vekt. De mistenker derfor at disse barna har høyere risiko for å utvikle overvekt.

Kommersiell påvirkning

Reklame er overalt. Mange matvarer, spesielt de som har en tendens til å bli ansett som usunne, blir kraftig annonsert i ulike medier. Barn som tilbringer mye tid foran TV-en, for eksempel, ser de mange TV-reklamene tilsvarende ofte. Men reklame vises også i andre medier som sosiale mediekanaler, som barn så vel som voksne oppfatter tilfeldig eller til og med bevisst. Disse påvirker åpent og ubevisst forbrukeratferd, noe som fører til at mer usunn mat kjøpes og spises.

Andre sykdommer

Hvordan viser fedme seg hos barn?

Overvektige barn lider av ulike plager – avhengig av omfanget av overflødig fettavleiring. De er ofte mindre fysisk spenstige og trettes raskere under trening og sport enn jevnaldrende med normalvekt. Noen barn er tungpustet under anstrengelse og opplever kortpustethet under søvn eller til og med korte nattlige pustepauser (søvnapné). Disse plagene er mest alvorlige i tilfeller av alvorlig fedme.

Barn som veier for mye opplever også ofte økt svette og ortopediske problemer som rygg- eller knesmerter. Det siste skyldes at en stor kroppsvekt gir mye belastning på leddene på lang sikt (spesielt spinalledd, hofte-, kne- og ankelledd) og fremskynder slitasjen.

Overvekt hos barn har noen ganger psykologiske effekter. Mobbing fra andre barn og stadige formaninger fra foreldre om å spise mindre legger vanligvis en stor belastning på de som rammes, slik at de som rammes ofte trekker seg sosialt tilbake og isolerer seg.

Overvekt har konsekvenser

Ved behandling av fedme hos barn bør man sikte seg mot realistiske mål og ikke forvente raske suksesser, da disse vanligvis ikke varer. Jo bedre sjanser for varig suksess skyldes små skritt mot målet (vektkonstans eller vekttap).

Overvekt hos barn svekker vanligvis deres fysiske og mentale utvikling. Dette gjelder spesielt ved alvorlig overvekt (fedme). Mulige konsekvenser er:

  • akselerert vekst i lengde og tidligere skjelettmodenhet (på grunn av økte nivåer av en vekstfaktor (IGF), som i økende grad produseres i fettvev og i leveren)
  • Insulinresistens (redusert respons fra kroppens celler på det blodsukkersenkende hormonet insulin) og påfølgende diabetes mellitus
  • Økt testosteronnivå hos jenter med tegn på maskulinisering (virilisering) som mannlig hår; redusert testosteronnivå hos gutter
  • Økt østrogennivå hos begge kjønn (hos gutter resulterer dette i forstørrede bryster, faguttrykk: gynekomasti)
  • Tidligere begynnelse av puberteten (tidligere start av første menstruasjon, tidligere begynnelse av stemmeendring, etc.)
  • Høyt blodtrykk (hypertensjon)
  • Økt blodfettnivå
  • Overforbruk av sener, ledd og muskler med konsekvenser som ryggsmerter, flate og slanke føtter, knekk eller bue, etc.

Mulige psykologiske konsekvenser av (alvorlig) overvekt hos barn og unge inkluderer økt stress, angst og depresjon.

Hvordan forebygge fedme hos barn?

Sport og regelmessig trening i hverdagen er avgjørende faktorer for å forebygge overvekt. Et sunt og balansert kosthold er like viktig. Siden stress også bidrar til utvikling av overvekt hos barn, bør man passe på å minimere eksisterende stress eller forhindre at det oppstår i utgangspunktet. Hobbyer er for eksempel en god måte å distrahere seg selv på eller å lade opp batteriene.

Et sunt familiemiljø gir sterke grunnpilarer for en like sunn utvikling av barnet. Foreldre og eldre søsken samt besteforeldre bør være et eksempel og opprettholde en sunn livsstil.