Bipolar lidelse: tegn og terapi

Kort overblikk

Symptomer: Veksling mellom depressive faser og maniske faser (= faser med påfallende forhøyet, ekspansivt eller irritabelt humør, økt drivkraft, snakketrang osv.).
Årsaker og risikofaktorer: Antagelig er flere faktorer involvert i utviklingen av sykdommen, blant dem hovedsakelig genetiske faktorer, men også andre som forstyrret nevrotransmitterbalanse i hjernen, stress, visse medisiner.
Diagnose: lege-pasientintervju, kliniske spørreskjemaer; fysiske undersøkelser for å utelukke organiske sykdommer
Behandling: hovedsakelig medisinering i kombinasjon med psykoterapi; om nødvendig andre terapier som våkenterapi og elektrokonvulsiv terapi; støttende f.eks avspenningsmetoder, treningsprogram, ergoterapi, musikkterapi, møter med selvhjelpsgrupper m.m.

Bipolar lidelse: Beskrivelse

Bipolar lidelse hører, i likhet med depresjon, til de såkalte affektive lidelser. Dette betyr at det påvirker følelsene til den berørte personen. Pasienter opplever sterke humørsvingninger som det vanligvis ikke er noen ytre trigger for. Maniske faser med stor eufori, energi og selvovervurdering eller irritabilitet og mistillit veksler med depressive faser der den rammede er deprimert og sløv. Bipolar lidelse omtales derfor ofte i daglig tale som manisk depresjon.

Bipolar lidelse anslås å ramme én til tre prosent av befolkningen.

Bipolar lidelse: de forskjellige formene

Bipolar lidelse I: Depresjon og mani veksler. En depressiv episode varer i minst to uker, en manisk episode i minst syv dager. Sistnevnte er alvorlig (forskjell fra Bipolar II lidelse).
Bipolar-II lidelse: Her er det depressive episoder og minst én hypoman episode. Sistnevnte skiller seg fra maniske episoder i minimumsvarighet (minst fire dager) og ved tilstedeværelse av visse symptomer (f.eks. økte konsentrasjonsvansker i stedet for å rase tanker eller idéflukt; mindre selvtillit og dumdristig oppførsel, etc.).
Rask sykling: Denne spesielle formen er preget av en spesielt rask endring mellom depressive og maniske episoder (minst fire distinkte episoder innen tolv måneder). Det rammer opptil 20 prosent av alle pasienter med bipolar lidelse, og hovedsakelig kvinner.

Bipolar lidelse: Symptomer

Det er fire forskjellige typer episoder ved bipolar lidelse. I tillegg til de "klassiske" depressive og maniske episodene, inkluderer de også hypomane og blandede episoder. Noen ganger etterfølges en manisk fase av en depressiv episode – enten direkte som et "ettersjokk" eller senere (etter en periode med "normalt" humør) som en separat episode. I andre tilfeller fungerer det omvendt: det starter med en depressiv fase, etterfulgt av en manisk fase – igjen enten som et "etterskjelv" eller som skjer isolert. Svært sjelden lider en pasient bare av maniske faser.

Symptomer på den depressive episoden

I de depressive fasene ligner det kliniske bildet på depresjon. De viktigste symptomene inkluderer da:

deprimert humør
tap av interesse og glede
sløvhet
Søvnforstyrrelser, spesielt å sove gjennom natten i andre halvdel av natten
Konsentrasjons- og tankeforstyrrelser
Skyldfølelse
Selvmordstanker

Ansiktsuttrykk har en tendens til å være stive og uttrykksløse under en depressiv episode. Lider har en tendens til å snakke lavt og svarene deres er forsinket.

Fysiske symptomer kan også oppstå under den depressive episoden. Appetitten avtar, og mange lider går ned betydelig i vekt. Noen opplever smerter i ulike deler av kroppen. Vanlige plager inkluderer kortpustethet, hjerteproblemer, mage- og tarmproblemer, og svimmelhet, hodepine og erektil dysfunksjon.

Symptomer på den maniske episoden

I faser av mani er alt overdrevet – emosjonell opphisselse, tenkning, tale, handling: Pasienten er full av energi (mens han trenger lite søvn) og enten merkbart opphøyet i humøret eller veldig irritabel. Han har en sterk trang til å snakke, er uberegnelig og ufokusert, også svært kontakttrengende, overaktiv og impulsiv.

Under en manisk episode er pasientene også veldig kreative. Det antas nå at blant andre Vincent van Gogh og George Frideric Handel var manisk-depressive.

Hos mer enn to tredjedeler av alle pasienter med mani oppstår også psykotiske symptomer. Disse inkluderer økt selvovervurdering, hallusinasjoner, forfølgende vrangforestillinger og vrangforestillinger.

Symptomer på den hypomane episoden

I noen tilfeller av bipolar lidelse kommer de maniske symptomene til uttrykk i en svekket form. Dette kalles hypomani. Berørte personer lider for eksempel av konsentrasjonsvansker snarere enn idéflukt og rasende tanker. Spesielt iøynefallende manisymptomer som tap av sosiale hemninger, sterk selvtillit og dumdristig oppførsel er også fraværende eller knapt til stede.

Symptomer på den blandede episoden

Bipolar lidelse er forbundet med stor lidelse og økt risiko for selvmord. I denne forbindelse forekommer selvmordsforsøk og selvmord nesten alltid under eller umiddelbart etter en depressiv eller blandet episode.

Bipolar lidelse: årsaker og risikofaktorer.

Bipolar lidelse er forårsaket av både biologiske og psykososiale faktorer. Tidligere forskning tyder på at en komplisert interaksjon av flere gener med ulike miljøfaktorer fremmer sykdommen.

Bipolar lidelse: genetiske årsaker.

Familie- og tvillingstudier har vist at genetiske faktorer er involvert i utviklingen av bipolar lidelse. For eksempel er det ti prosent større sannsynlighet for at barn av en syk forelder også blir manisk-depressive. Hvis begge foreldrene har bipolar lidelse, øker sannsynligheten for å utvikle sykdommen til så mye som 50 prosent.

Bipolar lidelse: Påvirkning av nevrotransmittere

Det er mye som tyder på at ved bipolar lidelse er distribusjonen og reguleringen av viktige messenger-stoffer i hjernen (nevrotransmittere) forstyrret. Nevrotransmittere er endogene stoffer som forårsaker visse reaksjoner i kroppen og hjernen. Eksempler er serotonin, noradrenalin og dopamin.

Deprimerte mennesker har vist seg å ha mangel på noradrenalin og serotonin. I maniske faser øker derimot konsentrasjonen av dopamin og noradrenalin. Ved bipolar lidelse kan således ubalansen mellom de ulike nevrotransmitterne spille en viktig rolle. Medikamentell behandling for bipolar lidelse er derfor rettet mot å oppnå en kontrollert frigjøring av disse signalstoffene.

Bipolar lidelse: psykososiale årsaker

Alvorlige sykdommer, mobbing, dårlige opplevelser i barndommen, separasjoner på grunn av skilsmisse eller død betyr stress like mye som enkelte utviklingsfaser (f.eks. puberteten). Hvordan stress føles og håndteres avhenger av den enkelte. Noen mennesker har utviklet gode strategier for å håndtere stress, mens andre blir raskt overveldet. Dermed kan stressinduserende faktorer øke sannsynligheten for å utvikle bipolar lidelse.

Bipolar lidelse: Medisinering årsaker

Noen medisiner kan endre humør og, i ekstreme tilfeller, til og med utløse bipolar lidelse. Disse inkluderer kortisonholdige preparater, metylfenidat, visse antiparkinson- og epilepsimedisiner, og også rusmidler som alkohol, LSD, marihuana og kokain.

Det er også isolerte kasusrapporter om bipolar lidelse som oppstår etter hjerneskade.

Bipolar lidelse: undersøkelser og diagnose

Spesielt bipolar II lidelse og cyklotymi er vanskelig å gjenkjenne, da symptomene her er mindre uttalte enn ved bipolar I lidelse. Det er derfor spesielt viktig å beskrive opplevelser, stemninger og følelser i detalj for legen eller terapeuten.

Riktig kontaktperson

Ved mistanke om bipolar lidelse, kan primærlegen kontaktes først. Men på grunn av den vanskelige diagnosen og den økte risikoen for selvmord, er det lurt å umiddelbart kontakte en klinikk eller konsultere en psykiatrisk spesialist. Ofte ser imidlertid de berørte ikke behovet for medisinsk hjelp – spesielt i den maniske fasen.

Omfattende avhør

For å avklare en eventuell bipolar lidelse vil legen først snakke med pasienten i detalj for å få en sykehistorie (anamnese). Legen eller terapeuten kan stille følgende spørsmål under denne prosessen:

Hadde du problemer med å stå opp om morgenen?
Hadde du problemer med å sove gjennom natten?
Hadde du god matlyst?
Hva er dine tanker for øyeblikket? Hva tenker du på?
Har du noen ganger tanker om døden eller å ta ditt eget liv?
Har du vært uvanlig hyper de siste ukene?
Har du hatt følelsen av at du er under makt?
Følte du at du snakket mer og raskere enn vanlig?
Var søvnbehovet ditt redusert?
Var du veldig aktiv og fikk gjort mange ting på kort tid?
Har humøret ditt vært skiftende i det siste?
Er det noen kjente tilfeller av manisk-depressiv sykdom i familien din?

Kliniske spørreskjemaer brukes også ved diagnostisering av bipolar lidelse. Noen brukes til å vurdere maniske symptomer, andre til å vurdere depressive symptomer. I tillegg er slike spørreskjemaer tilgjengelige for egenvurdering samt for ekstern vurdering (f.eks. av partneren).

Differensialdiagnoser

Ved å stille en diagnose må legen være spesielt oppmerksom på skillet mellom mani og schizofreni, noe som ikke alltid er lett. Andre psykiske lidelser kan også være ansvarlige for pasientens symptomer i stedet for bipolar lidelse. Disse differensialdiagnosene inkluderer for eksempel borderline personlighetsforstyrrelse og ADHD.

Samtidige sykdommer

Når en lege diagnostiserer bipolar lidelse, må han eller hun også nøye registrere eventuelle medfølgende sykdommer (komorbiditeter). Disse er ikke uvanlige ved bipolar lidelse og kan påvirke forløpet og prognosen. Legen må ta hensyn til dette ved planlegging av terapi.

Mange mennesker med bipolar lidelse lider også av andre psykiske lidelser. Blant de vanligste er angst og tvangslidelser, alkohol- eller rusavhengighet, ADHD, spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser.

I tillegg har bipolare ofte en eller flere organiske sykdommer, inkludert spesielt hjerte- og karsykdommer, metabolsk syndrom, diabetes mellitus, migrene og muskel- og skjelettlidelser.

Bipolar lidelse: behandling

I utgangspunktet skilles det mellom akuttbehandling og faseprofylakse i behandlingen av bipolar lidelse:

Akuttbehandling: Dette gis i en akutt fase av sykdommen og har som mål å redusere aktuelle depressive eller (hypo)maniske symptomer på kort sikt.
Faseprofylakse: Her er det langsiktige målet å unngå eller i det minste redusere ytterligere affektive episoder. Ofte kan dette ikke oppnås fullt ut umiddelbart. Så prøver man å nærme seg det langsiktige målet med «etappeseire». Man tilstreber for eksempel å gjøre sykdomsepisodene kortere og/eller sjeldnere.

Bipolar lidelse: terapikomponenter

Både ved akuttbehandling og i faseprofylakse brukes vanligvis en kombinasjon av medisinering og psykoterapeutiske tiltak:

Psykoterapeutisk behandling kan ha en positiv innvirkning på forløpet av bipolar lidelse. Fremfor alt er det imidlertid avgjørende for pasientens forståelse av sykdommen og hans eller hennes vilje til å bli behandlet. Bipolare mangler ofte denne såkalte compliance, da de føler seg spesielt gode under de maniske fasene og er motvillige til å gi dem opp.

Medisinering og psykoterapeutisk behandling kan med fordel suppleres med andre tiltak. Dette kan for eksempel være våkenterapi eller elektrokonvulsiv terapi i akuttbehandling eller kreative og handlingsorienterte metoder (f.eks. musikkterapi) i faseprofylakse.

Manisk-depressive må vanligvis behandles hele livet, da dette er den eneste måten å holde humøret stabilt. Hvis pasienter avbryter behandlingen, er det høy risiko for tilbakefall.

Bipolar lidelse: medikamentell behandling

Bipolar lidelse behandles hovedsakelig med antidepressiva, humørstabilisatorer og atypiske neuroleptika. Hvis pasienten i tillegg lider av agitasjon, aggressive impulser eller angstlidelser, kan legen også midlertidig foreskrive et beroligende middel som diazepam.

Antidepressiva: De kan lindre depressive symptomer. Det er rundt 30 antidepressiva tilgjengelig, for eksempel trisykliske antidepressiva (som amitriptylin, imipramin, doxepin) og selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI som fluoksetin, citalopram, paroksetin).
Atypiske neuroleptika: Dette er medisiner godkjent for behandling av psykotiske (primært schizofrene) lidelser og, i noen tilfeller, for behandling av bipolar lidelse. For eksempel brukes kvetiapin, amisulprid, aripiprazol, olanzapin og risperidon hos bipolare pasienter.

Det enkelte tilfellet avgjør hvilke virkestoffer i hvilken kombinasjon og i hvilken dosering behandlende lege foreskriver til pasienten. Avgjørende faktorer inkluderer typen og fasen av den bipolare lidelsen, toleransen til individuelle aktive ingredienser og eventuelle samtidige sykdommer.

Effekten av disse medikamentene setter seg ofte først etter noen uker. Pasientene må derfor være tålmodige til forbedringen er merkbar.

Bipolar lidelse: Psykoterapeutisk behandling

Det er flere psykoterapeutiske prosedyrer som brukes til å behandle bipolar lidelse. Noen prosedyrer har vært spesielt effektive for å forhindre ytterligere sykdomsepisoder:

Psykoedukativ terapi

I psykoedukativ terapi blir pasienten og hans eller hennes pårørende informert og utdannet om bipolar lidelse, dens årsaker, dens forløp og behandlingsmuligheter. Dette kan skje i ulik grad – for eksempel i en tidsbegrenset informasjonsdiskusjon i en individuell eller gruppesammenheng («enkel psykoedukasjon») eller som detaljert og interaktiv psykoedukasjon.

Sistnevnte inkluderer for eksempel instruksjoner for selvobservasjon: Pasienten bør være oppmerksom på humør, aktiviteter, søvn-våkne rytme og hverdagsopplevelser for å identifisere en mulig sammenheng med humørsvingninger.

I atferdsterapi, for eksempel, lærer pasienten å gjenkjenne tidlige varseltegn og potensielle utløsere av depressive eller maniske faser. Han eller hun bør lære å bruke medisiner samvittighetsfullt og utvikle strategier for å håndtere maniske og depressive symptomer.

I tillegg behandles individuelle problemer og mellommenneskelige konflikter i atferdsterapi. Dette er ment å redusere pasientens stressnivå – stress spiller tross alt en avgjørende rolle i oppblussingen av bipolare episoder.

Familiefokusert terapi (FFT).

Familiefokusert terapi brukes primært til yngre pasienter. Det er en kognitiv-atferdsorientert familieterapi – så viktige tilknytningsfigurer for pasienten (f.eks. familie, partner) er inkludert i terapien her.

Interpersonlig og sosial rytmeterapi (IPSRT)

Interpersonlig og sosial rytmeterapi forsøker å forhindre manisk-depressive episoder gjennom tre mekanismer. Disse mekanismene er:

ansvarlig bruk av medisiner
Stabilisering av sosiale rytmer eller en vanlig daglig rutine (f.eks. daglig struktur, søvn-våkne rytme, sosial stimulering)
@ reduksjon av individuelle og mellommenneskelige vansker

Bipolar lidelse: våken terapi

Våkneterapi eller søvndeprivasjonsterapi hjelper under depressive episoder: Hos 40 til 60 prosent av bipolare pasienter forbedrer redusert søvn depressive symptomer betydelig, men bare i kort tid. Derfor er våken terapi kun egnet som et tillegg til andre terapier (som medisiner).

Behandlingsprotokollen for en oppvåkningsterapi inkluderer to til tre oppvåkningsperioder i løpet av en uke.

Ved delvis våken terapi sover man den første halvdelen av natten (f.eks. fra kl. 9 til 1) og holder seg deretter våken i andre halvdel av natten og neste dag (til kvelden).

Begge variantene viser samme antidepressive effekt og kan gjennomføres både poliklinisk og poliklinisk.

I visse tilfeller bør våkenbehandling ikke brukes, for eksempel hos pasienter med en kjent anfallsforstyrrelse (søvnmangel øker risikoen for epileptiske anfall).

Bipolar lidelse: elektrokonvulsiv terapi.

Akuttbehandling med elektrokonvulsiv terapi (ECT) er svært effektiv ved alvorlige depressive og maniske episoder. Det fortsetter som følger:

Totalt omfatter en behandlingsserie med elektrokonvulsiv terapi vanligvis seks til tolv økter. Responsraten er vanligvis betydelig høyere enn ved medikamentell behandling – elektrokonvulsiv behandling er derfor effektiv hos flere pasienter enn akuttbehandling med legemidler. I tillegg merkes effekten av elektrokonvulsiv terapi raskere enn med medisiner, som vanligvis tar flere uker før den slår inn.

Likevel, etter vellykket anvendelse av elektrokonvulsiv terapi, må pasienter om mulig få medisiner for å forhindre nye episoder av sykdommen (i kombinasjon med psykoterapi). Ellers kan tilbakefall oppstå raskt.

For å være på den sikre siden utføres ulike fysiske og psykiatriske undersøkelser før elektrokonvulsiv behandling. Dette er fordi det ikke må brukes i visse tilfeller, for eksempel økt intrakranielt trykk eller alvorlig hypertensjon. Høy alder og graviditet "forbyr" også ECT.

Omfattende terapikonsepter, som de som brukes for bipolar lidelse, inkluderer vanligvis også støttende prosedyrer. For eksempel kan avspenningsprosedyrer hjelpe mot spesifikke symptomer som rastløshet, søvnforstyrrelser og angst.

Sport og treningsterapi kan distrahere fra negative stimuli og forbedre humøret gjennom interaksjon med andre mennesker.

Ergoterapi kan brukes til å hjelpe personer med bipolar lidelse fortsette eller gjenoppta deltakelse på viktige områder av livet, som husholdningsledelse, arbeid, utdanning eller rekreasjon.

Ulike kunstneriske terapier (musikkterapi, danseterapi, kunstterapi) kan støtte eller gjenopprette pasientenes psykiske helse.

Å leve med sykdommen

Bipolar lidelse: sykdomsforløp og prognose

Er bipolar lidelse helbredelig? Dette er et spørsmål som stilles av mange lidende og deres pårørende. Svaret: Foreløpig kjenner ikke vitenskapen til noen utprøvde metoder eller måter å kurere bipolar lidelse på. Det er pasienter hvor de manisk-depressive episodene blir svakere med alderen, bare forekommer svært sjelden eller til og med ikke forekommer i det hele tatt. Imidlertid lider de aller fleste pasienter av lidelsen resten av livet.

Kurs

Dette betyr imidlertid ikke at personer med bipolar II lidelse eller cyklotymi har et lavere nivå av lidelse. Dette er fordi i disse formene for bipolar lidelse forekommer de maniske eller depressive episodene oftere enn ved bipolar I lidelse.

Antall og varighet av episoder

De fleste pasienter med bipolar lidelse opplever bare noen få episoder med sykdom. Bare én av ti pasienter opplever mer enn ti episoder i løpet av livet. Rask sykling, med sin svært raske veksling mellom sykdomsepisoder, er en spesielt alvorlig sykdomsform.

Risikofaktorer for et alvorlig forløp

Bipolar lidelse viser seg vanligvis først mellom 15 og 25 år. Jo tidligere utbruddet av bipolar lidelse, desto mindre gunstig er forløpet. Ifølge studier har unge pasienter en høyere selvmordstendens og utvikler ofte andre psykiske lidelser.

Eksperter anslår frekvensen av selvmord hos bipolare pasienter til rundt 15 prosent.

I tillegg til ung alder ved første debut, er det andre risikofaktorer for et alvorlig forløp av bipolar lidelse, dvs. for hyppig tilbakevendende episoder. Disse inkluderer kvinnelig kjønn, store livshendelser, blandede episoder, psykotiske symptomer (som hallusinasjoner) og utilstrekkelig respons på faseprofylaktisk terapi. Svært hyppige tilbakevendende sykdomsepisoder er også tilstede ved rask syklingsforstyrrelse.

Tidlig diagnose viktig

Dessverre, selv da kan tilbakefall ikke utelukkes. Symptomene på bipolar lidelse og dermed lidelsesnivået kan imidlertid reduseres betydelig ved medisinering (og andre behandlingstiltak).