Forklaring Definisjon
Risperdal® er et såkalt “atypisk nevroleptikum”, dvs. et ganske moderne medikament for psykoser. I tillegg brukes den også til behandling av mani. Risperdal® er et av få medisiner som også kan brukes som et såkalt “depot”. Med et slikt depotmedisin utelates det daglige tablettinntaket og pasienten får en injeksjon i stedet med et bestemt intervall (2-4 uker).
Handelsnavn
Risperdal®
Kjemisk navn
Benzisoksatol (piperidin)
Aktiv ingrediens
Risperidon
Bruksområder
Schizofreni - både i det akutte, så vel som i den fortsatte behandlingen Mani - både i det akutte, så vel som i den fortsatte behandlingen Demens - men bare med psykotiske symptomer som vrangforestillinger, hallusinasjoner eller med aggressiv oppførsel Borderline lidelse - med gjentatt selvskading eller ekstremt farlig oppførsel Intelligensreduksjon - med impulsgjennombrudd og kronisk aggressivitet Hovedeffekten av Risperdal® er at den demper overflødig tilførsel av senderstoffet “dopamin“. Denne overforsyningen anses i dag som den viktigste årsaken til psykotisk oppfatning (f.eks hallusinasjoner). I utgangspunktet fungerer systemet for overføring av meldinger mellom nerveceller på et "nøkkellås-prinsipp".
A nervecelle frigjør et messenger-stoff (f.eks dopamin). Dette messenger-stoffet passer som en nøkkel til forskjellige andre nerveceller. Budbringerstoffet "ligger" i denne låsen (den såkalte dopamin reseptor) av nervecelle og låser den opp.
Biologisk betyr denne prosessen med å låse opp at den låses opp nervecelle blir aktiv (den fyrer av en impuls). Når dopamin har oppfylt sin oppgave, går den tilbake til sin opprinnelige celle, som en bil til garasjen. Det er nå lett å forestille seg at et overforsyning av messenger-substans kan resultere i en konstant "opplåsing" og den ulåste nervecellen skyter stadig impulser. Hvis dette skjer i alle viktige områder av hjerne, vil en patologisk oppfatning forekomme. Risperidon (Risperdal®) blokkerer nå (som alle andre antipsykotiske stoffer nevroleptika) dopaminreseptorene i en slik grad at en overflødig tilførsel av dopamin ikke lenger fører til en slik patologisk endring.