Hva er D-dimerer?
D-dimerer er spaltningsprodukter av det fibrøse proteinet fibrin, som spiller en stor rolle i blodpropp:
Når fibrin og blodplater (trombocytter) klumper seg sammen, dannes det en blodpropp – både ved frisk blodpropp (sårheling) og ved patologisk dannelse av blodpropp (tromber) i intakte kar. Slike tromber kan blokkere et kar på stedet for deres dannelse (trombose) eller føres med blodet og forårsake en karokklusjon andre steder (emboli).
Når en blodpropp eller blodpropp løses opp (fibrinolyse), splittes de tverrbindende trådene i fibrinet. Dette produserer mindre fibrinfragmenter, inkludert D-dimerene.
Når bestemmes D-dimerer?
Legen bestemmer D-dimerene fra en blodprøve hvis det er mistanke om en tromboemboli (som benvenetrombose, lungeemboli) eller overdreven blodpropp (spredt intravaskulær koagulasjon).
En indikasjon på en vaskulær okklusjon i bena er for eksempel gitt av følgende plager i den berørte ekstremiteten:
- Opphovning
- svak smerte
- blåaktig farge (cyanose) på grunn av undertilførsel av oksygen
- overoppheting
- følelse av tyngde eller spenning
- tydelig utstikkende av venene
D-dimer som eksklusjonsmetode
På den annen side betyr det også at testen er svært sensitiv for vaskulær okklusjon: Hos pasienter med normal D-dimer-verdi er en vaskulær okklusjon svært lite sannsynlig. Derfor er laboratorieverdien godt egnet til å avklare mistanken om en vaskulær okklusjon.
D-dimerer: normale verdier
D-dimerverdien i blodet hos voksne er normalt mellom 20 og 400 mikrogram per liter (µg/l).
Forsiktig: Hos kvinner stiger D-dimer-nivået til en viss grad naturlig mot slutten av svangerskapet, uten at dette har noen klinisk betydning. Dette må legen ta hensyn til ved vurdering av laboratorieverdien.
Når senkes D-dimer-nivåene?
Dersom D-dimer-verdiene er under såkalt cut-off, har dette ingen betydning.
Når er D-dimerene forhøyet?
Årsaken til forhøyede D-dimerer er vanligvis en tromboembolisk hendelse, dvs. en blodpropp som blokkerer et kar. Dermed er D-dimer-nivået forhøyet hos nesten alle pasienter med dyp venetrombose og faller tilbake til normalområdet i løpet av noen dager til uker.
I tillegg til dyp venetrombose inkluderer mulige årsaker til forhøyede D-dimerer følgende tilstander eller situasjoner:
- Andre tromboser eller emboli (som lungeemboli, hjerteinfarkt, etc.)
- Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC, forbrukskoagulopati)
- Drift
- Levercirrhose
- Hemolytisk uremisk syndrom (HUS)
- Kreft
- Betennelser som "blodforgiftning" (sepsis)
D-dimerer: Graviditet
Under graviditet er det en naturlig økning i D-dimerer. Samtidig medfører graviditet økt risiko for blodpropp. Den øvre grensen ved hvilken legen må tenke på en tromboemboli hos en gravid pasient er derfor høyere enn hos andre pasienter (se ovenfor: D-dimerverdier: Tabell for gravide).
Hva skal jeg gjøre hvis D-dimerer er endret?
Hvis D-dimerene er forhøyede, er vaskulær okklusjon mulig. Legen vil avklare denne mistanken umiddelbart for å kunne iverksette nødvendige mottiltak umiddelbart.
Ved mistanke om lungeemboli er for eksempel en CT-angiografi – en datatomografisk undersøkelse av blodårene med kontrastmiddel – nyttig. I tillegg kan legen foreta en ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi): Som følge av lungeembolien oppstår det en belastning på hjertets høyre hjertekammer, som da merkes ved undersøkelsen f.eks. ventrikulær dilatasjon eller en svakhet i de relevante hjerteklaffene.
Hvis en pasients symptomer og risikofaktorer gjør vaskulær okklusjon svært sannsynlig, vil legen utføre en avbildningsstudie som CT-angiografi selv om D-dimer-avlesningene er normale.
