dysleksi, dysleksi, dysleksi isolert eller begrenset lese- og stavemessig svakhet, LRS, lese- og staveforstyrrelse, delvis ytelsessvakhet, delvis ytelsesforstyrrelse.
Definisjon
Diagnosen dysleksi er vanligvis et resultat av observasjoner som viser at det er problemer i skriftspråket som ikke skyldes utilstrekkelig undervisning og som utelukkende er relatert til området dysleksi. Symptomer er alltid av spesiell karakter, noe som betyr at ikke alle symptomer alltid må gjelde et barn. Motsatt kan en liste over symptomer aldri hevde å være komplett, siden nye symptomer alltid kan dukke opp.
Som regel kan imidlertid følgende symptomer observeres igjen og igjen hos dyslektiske barn:
- Sakte og stoppende
Analogt med den historiske endringen i begrepet dysleksi, er også forskjeller i diagnose merkbare. Selv i dag er det fortsatt forskjellige diagnostiske prosedyrer og tilnærminger. Som et prinsippssak, oppstår problemer innen dysleksi akkurat når feiltyper (se definisjon) akkumuleres og andre typiske symptomer blir merkbare, bør en diskusjon mellom foreldrene og læreren finne sted.
Som regel kan de første diagnostiske prosedyrene allerede finne sted på skolen. Hvis ytterligere diagnostiske prosedyrer (for eksempel intelligensdiagnostikk) blir nødvendige, kan skolens psykologitjeneste tilkalles. Du kan også kontakte utdanningsrådgivningssentrene i ditt område eller en barne- og ungdomspsykolog selv.
Som regel bør en diagnostisk prosedyre starte med en innledende samtale. Under intervjuet kan individuelle hendelser diskuteres som kan føre til konklusjoner om tilstedeværelsen av en lese- og stavemessig svakhet (dysleksi). Dette vil være for eksempel hendelser før, peri- eller postnatale, tidlig barnesykdommer, familie- og skolesituasjon, arbeidsatferd, håndtering av stresssituasjoner osv.
Først etter det første kontaktintervjuet bør standardiserte testprosedyrer brukes, som kan gi konklusjoner om barnets individuelle ytelse. Som regel gjennomføres en intelligensprøve og en lese- og staveprøve. Diagnostikken tar ikke bare sikte på å gi navn til problemene, men primært å sikre at en målrettet og individuelt orientert støtte blir gitt.
De to ordene "fördern" og "Diagnostik" danner det sammensatte ordet "Förderdiagnostik", hvis innhold er diskutert nedenfor. Spesielt når feiltyper (se definisjon) akkumuleres og andre typiske symptomer blir synlige, bør en diskusjon mellom foreldrene og læreren finne sted. Som regel kan de første diagnostiske prosedyrene allerede finne sted på skolen.
Hvis ytterligere diagnostiske prosedyrer (for eksempel intelligensdiagnostikk) blir nødvendige, kan skolens psykologitjeneste tilkalles. Du kan også kontakte utdanningsrådgivningssentrene i ditt område eller en barne- og ungdomspsykolog selv. Som regel bør en diagnostisk prosedyre starte med en innledende samtale.
Under intervjuet kan individuelle hendelser diskuteres som kan føre til konklusjoner om tilstedeværelsen av en lese- og stavemessig svakhet (dysleksi). Dette vil være for eksempel hendelser før, peri- eller postnatale, tidlig barnesykdommer, familie- og skolesituasjon, arbeidsatferd, håndtering av stresssituasjoner, etc. Først etter det første kontaktintervjuet skal standardiserte testprosedyrer brukes, som kan gi konklusjoner om barnets individuelle ytelse.
Som regel gjennomføres en intelligensprøve og en lese- og staveprøve. Diagnostikken tar ikke bare sikte på å gi navn til problemene, men primært å sikre at en målrettet og individuelt orientert støtte blir gitt. De to ordene "fördern" og "Diagnostik" danner det sammensatte ordet "Förderdiagnostik", hvis innhold er diskutert nedenfor.
Begrepet "Förderdiagnositk" brukes til å beskrive en diagnostisk prosedyre som ikke er innholdsrik i å stille en diagnose, men også hevder å komme med spesifikke uttalelser med hensyn til passende støtte og terapi. Målet med fremskridtsdiagnostikken er å unngå det ved å diagnostisere "dysleksi" ”Den grunnleggende ondskapen til alle problemer er blitt anerkjent, og man kan nå hvile på diagnosen. Spesielt på 70- og 80-tallet, da dysleksi ble erklært en "kjepphest", var diagnosen dysleksi en sjanse til å unngå problemer i behandlingen av dysleksi. Snarere bør denne spesifikke diagnosen bidra til å motvirke problemer gjennom spesifikke treningsformer.
På en spesiell måte evaluerer en feildiagnose feil og tilordner dem til de forskjellige læring og støtte områder på en typisk måte. Som allerede nevnt består begrepet "Förderdiagnostik" av to deler. På den ene siden blir det lagt vekt på differensiert diagnostikk, på den andre siden håper man at denne diagnostikken også vil komme med spesifikke uttalelser angående individuelt orientert støtte.
Promovering + diagnostikk = promoteringsdiagnostikk. Tilhører markedsføringsdiagnostikk:
- En analyse av de grunnleggende ferdighetene og en læringsobservasjon som viser de første typiske problemene (se ovenfor)
- Identifisering av problemer og abnormiteter i utviklingen av et barn (pre-, peri-, postnatale probalmer, redusert leseforbruk i familien, foreldrenes forbilde)
- Diagnostikk av intelligens, der man bør være forsiktig med å bruke intelligens tester som ikke er basert på skriftspråk. Slike intelligens tester kalles “ikke-verbale intelligens tester”.
De er ment å forhindre at intelligens går tapt på grunn av eksisterende problemer i
Grunnleggende ferdigheter forstås som grunnleggende som er av særlig betydning for tilegnelsen av skriftspråket. Når det gjelder anskaffelse av lese- og (juridiske) skriveferdigheter, inkluderer disse
- Finmotorikk (= kunnskap om hvordan et ord skrives og omsetning av denne kunnskapen)
- Evne til å analysere lyder (lyd = bokstaver som blir uttalt i ordet, som i motsetning til stavemåte (A, Be, Ce) bare blir uttalt slik de brukes i ordet: TREE - B AU M, der B ikke blir uttalt som BE AU snakkes ikke som A og U, M snakkes ikke som EM)
- Auditive diskriminering ferdigheter (evne til å oppfatte selv små forskjeller med ørene, for eksempel i lyder: bd, gk, ... eller i ord: bukser - kanin, etc.)
- Kinestetiske diskrimineringsferdigheter (= evne til å utføre bevegelser og oppfatte dem.
I området skriftlig tilegnelse refererer dette til de fine bevegelsene til taleapparatet, f.eks
Dysleksi (delvis ytelse svakhet) innebærer normal til over gjennomsnittet intelligens. Problemer oppstår isolert i området Hvilken intelligensstest som brukes til å måle intelligens varierer. Siden intelligenskvotienten som sådan ikke er et generelt gyldig mål, men bare gjenspeiler den nåværende intelligenstilstanden i forhold til en bestemt testprosedyre, må det bemerkes i en ekspertuttalelse hvilke prosedyrer som ble brukt.
Siden det er mange forskjellige prosedyrer for å bestemme intelligenskvotienten og dermed for å måle intelligens og individets utviklingstilstand, vil bare noen få testprosedyrer bli diskutert her som eksempler. På den ene siden skyldes dette ganske hyppig bruk av HAWIK (Hamburger Wechsler Intelligenztest für Kinder) og CFT (Culture Fair Intelligence Test). HAWIK tester via forskjellige delprøver, for eksempel: bildekomplement, generell kunnskap, beregningstankegang osv.
den praktiske, verbale og generelle intelligensen. CFT måler barnets individuelle evne til å gjenkjenne regler og identifisere visse egenskaper. Den måler også i hvilken grad barnet er i stand til ikke-verbal problemgjenkjenning og løsning. Testen består av fem forskjellige delprøver.
