Stavediagnostikk | Diagnose av dysleksi

Stavediagnostikk

I likhet med stavefeltet analyserer lesediagnostikk problemene som oppstår i de forskjellige områdene i den følgende tabellen gir informasjon om tidlige diagnostiske tiltak for å tolke problemer i området

  • Visuell analyse Evne til å gjenkjenne enkeltbokstaver, både alene og i et ord Evne til å finne samsvarende par med store og små bokstaver (f.eks: tildeling av M og m) Evne til å finne bokstavene som et ord trenger å danne fra et virvar av bokstaver Evne til å gjenkjenne signalgrupper, for eksempel ordstammer osv. Gjenkjenne ord fra en serie med lignende ord ...
  • Evne til å gjenkjenne enkeltbokstaver, både alene og i et ord
  • Evne til å finne samsvarende par med store og små bokstaver (f.eks. Tildeling av M og m)
  • Evne til å finne bokstavene et ord trenger å danne fra et virvar av bokstaver
  • Evne til å gjenkjenne signalgrupper, for eksempel ordstammer etc.
  • Gjenkjenne ord fra en serie med lignende ord
  • ...
  • Høy bokstavoppgave Kunnskap for å gjenkjenne og uttale bokstavene Kunnskap for å navngi vokalene a, e, i, o, u Kunnskap for å uttale vokalene a, e, i, o, u Kunnskap for å uttale konsonantene Kunnskap for å uttale konsonantene, doblene (mm, nn , ll) og umlauts (ö, ä) ...
  • Evne til å gjenkjenne og lese bokstavene
  • Evne til å navngi vokalene a, e, i, o, u
  • Evne til å uttale konsonantene (= konsonanter)
  • Evne til å uttale dobbelt (mm, nn, ll) og umlauts (ö, ä)
  • ...
  • Auditiv analyseevne for å gjenkjenne og reprodusere lyden i begynnelsen av en ordbarhet for å gjenkjenne og reprodusere lyden inne i en ordbarhet for å gjenkjenne og reprodusere lyden på slutten av en ordbarhet for å skille lignende lydlyder (b - p, d - t, g - k) ...
  • Evne til å gjenkjenne og reprodusere lyden i begynnelsen
  • Evne til å gjenkjenne og reprodusere lyden i et ord
  • Evne til å gjenkjenne og reprodusere lyden på slutten av et ord
  • Evne til å skille lignende lydlyder (b - p, d - t, g - k)
  • ...
  • Auditiv-visuell analyse Se visuell analyse, med den forskjellen at de visuelle funnene også skal navngis
  • Se visuell analyse, med den forskjellen at de visuelle funnene også skal navngis
  • Evne til å syntetisere lydevne for å koble med- og vokallyder (la - le - lu - li) evne til å koble bokstaver til ordevne for å lese ord, der konsonantene akkumuleres
  • Evne til å kombinere konsonanter og vokaler (la - le - lu - li)
  • Evne til å koble bokstaver til ord
  • Evne til å lese ord der konsonantene samler seg
  • ...
  • (gir mening)
  • Evne til å gjenkjenne enkeltbokstaver, både alene og i et ord
  • Evne til å finne samsvarende par med store og små bokstaver (f.eks. Tildeling av M og m)
  • Evne til å finne bokstavene et ord trenger å danne fra et virvar av bokstaver
  • Evne til å gjenkjenne signalgrupper, for eksempel ordstammer etc.
  • Gjenkjenne ord fra en serie med lignende ord
  • ...
  • Evne til å gjenkjenne og lese bokstavene
  • Evne til å navngi vokalene a, e, i, o, u
  • Evne til å uttale konsonantene (= konsonanter)
  • Evne til å uttale dobbelt (mm, nn, ll) og umlauts (ö, ä)
  • ...
  • Evne til å gjenkjenne og reprodusere lyden i begynnelsen
  • Evne til å gjenkjenne og reprodusere lyden i et ord
  • Evne til å gjenkjenne og reprodusere lyden på slutten av et ord
  • Evne til å skille lignende lydlyder (b - p, d - t, g - k)
  • ...
  • Se visuell analyse, med den forskjellen at de visuelle funnene også skal navngis
  • Evne til å kombinere konsonanter og vokaler (la - le - lu - li)
  • Evne til å koble bokstaver til ord
  • Evne til å lese ord der konsonantene samler seg
  • ...

Som i stavefeltet er det standardiserte testprosedyrer som undersøker leseytelsen.

I tillegg gir et barns leseadferd i hverdagen også verdifull og viktig informasjon. For eksempel er en standardisert testprosedyre ikke nødvendigvis nødvendig for å kontrollere evnen til å forstå tekst. Selv det første året på skolen kan denne evnen analyseres ved hjelp av enkle prosedyrer. Disse inkluderer for eksempel den såkalte Lesing - Maleri - Ark, der barnet blir bedt om å lese en setning og male manglende gjenstander.

Også ord-bilde-oppgaver gir første konklusjoner om barns evne til å forstå tekst. I mellomtiden er det utviklet flere oppgaver for ungdomsskoleårene for å bestemme tekstforståelsen. Dommen “dysleksi”Er ikke en diagnose å hvile på.

Det er nå spesielt viktig at diagnosen følges av en passende og vellykket terapi. Av denne grunn kan støtte etter en innledende vurdering gis i samsvar med diagnostiske resultater, men selve støtten og terapien må også kontinuerlig vurderes diagnostisk og tilpasses terapeutisk. Siden vanskelighetene i området til She bør alltid være orientert på en slik måte at det gir verdifulle indikasjoner for forfremmelse.

Som et resultat må behovet for støtte bestemmes igjen og igjen og diagnostikk og terapi må tilpasses og utføres igjen og igjen. Til slutt er tillit til kontakt med barnet også av særlig betydning for individuell terapi. Spesielt det psykologiske nivået blir ofte glemt i et støtteprogram.

Men det er spesielt viktig at psyken til barnet påvirkes av følelsen av konstant svikt. Alle vet at følelsen av fiasko er ubehagelig og til slutt fører til selvtillit. Konsekvensen av dette er ofte at man prøver å unngå disse ubehagelige situasjonene.

Det er derfor avslag holdninger opp til total læring blokkeringer er ikke sjeldne. Etter vår mening vil kombinasjonen av skole (pedagogikk) og terapeut (psykologi) være en god kombinasjon. Med sine pedagogiske ferdigheter kunne skolen dekke den spesifikke og individuelle støtten med alle didaktiske tiltak og metoder, mens den terapeutiske oppgaven kunne være orientert mot barnets psyke.

Dessverre er det veldig vanskelig å integrere dysleksi-spesifikk støtte i utdanningsopplæring på skolen, som for eksempel i en klasse på 25 barn ofte krever at mange barn får individuell støtte. Det ville være fint om - som i andre europeiske land - hver lærer i en klasse ville bli assistert av enten en spesialpedagog eller en barne- og ungdomspsykolog i tillegg til redusert klassestørrelse. Så lenge dette ikke er tilfelle, bør terapeuten og klasselæreren samarbeide fra tid til annen for å tilpasse terapien til skolens fagområder og dermed justere skole + terapi.