Diagnose | Bivirkninger av bestråling

Diagnose

Siden bivirkningene av stråling er veldig forskjellige, er diagnosen deres også veldig forskjellig. For å definere bivirkningen eller konsekvensen av bestråling, er pasientens medisinsk historie må inkludere strålebehandling i det berørte området. Hvis det senere oppstår klager som kan forklares med celleskade etter bestråling, er det ofte mulig å anta at strålingen har forårsaket en bivirkning.

Dette er symptomene jeg kjenner igjen som en bivirkning av bestråling

Symptomene på bivirkninger av bestråling er like forskjellige som typer bivirkninger. I akutt tilfelle under eller kort tid etter bestråling kan det oppstå en akutt strålingsreaksjon, som er ledsaget av kvalme og oppkast samt problemer med å svelge. Hodepine og en uttalt følelse av svakhet, muligens ledsaget av feber, kan også være symptomer på bivirkningene av stråling.

Huden over det bestrålte området er ofte rød, og overoppheting, hevelse, smerte og betennelse kan forekomme. Slimhinner som er berørt av bestråling, kan også bli smertefullt betent. Typiske symptomer på bivirkninger av beinmarg bestråling er uttalt blekhet og dårlig ytelse (anemi), mottakelighet for infeksjon (lav hvit blod celler) og en tendens til blødning (redusert antall blodplater).

Hvis lungene er bestrålt, tørr hoste med hoste blod og puste vanskeligheter kan oppstå. På lang sikt kan regenereringsskader forekomme i de bestrålte kroppsregionene. De berørte cellene er permanent skadet.

For eksempel bestrålt bein kan bryte spesielt lett, og de vokser også sammen veldig sakte eller knapt i det hele tatt, slik at de er tilstrekkelige brudd helbredelse er ikke mulig. Organskaden blir tydelig i form av en funksjonell svakhet. Dette kan føre til økt eller redusert hormonfrigivelse. Tarmdysfunksjon med uttalt magesmerter og diaré er også tegn på bivirkningene av stråling i bukhulen.

Behandling Terapi

Terapi av bivirkninger av stråling er alt annet enn trivielt. Først og fremst består den beste behandlingen i en god planlegging av strålingen. Dermed bør så lite sunt vev som mulig inngå i strålebehandling. For dette formålet utføres tredimensjonal strålingsplanlegging i dag, som beregnes av datamaskiner på best mulig måte.

Det må sikres at tumorvevet bestråles så mye som mulig mens det omkringliggende vevet skal være godt beskyttet. Hvis en høy stråledose er nødvendig for behandling av svulsten, kan bestrålingen utvides over lengre tid. På denne måten reduseres bivirkningene av strålingen, siden det sunne vevet alltid har litt tid til å komme seg etter strålingen.

Ved akutte strålingsreaksjoner er ikke årsaksterapi mulig, siden stråling ikke kan dispenseres. I stedet kan en symptomatisk terapi utføres. Det er viktig at berørte personer, til tross for symptomene, tar i seg tilstrekkelig væske og bruker tilstrekkelig næringsstoffer og energi slik at kroppen tåler konsekvensene av stråling så godt som mulig. Bivirkninger som f.eks kvalme og oppkast kan lindres med medisiner.