Diagnostikk | Hårtap

Diagnostikk

Noen former for håravfall, Eksempel sirkulært hårtap og arvelig hormonindusert hårtap, kan ofte gjenkjennes ved en blikkdiagnose. Ved diffus håravfall eller uklar diagnose, hår, hodebunn og blod blir undersøkt nærmere. Laboratorietester kan lett oppdage kronisk betennelse, skjoldbruskkjertelen dysfunksjon, anemi, jernmangel eller hormonforstyrrelser.

Den eksakte anamnese, spesielt medikamenter, andre kroniske sykdommer, familiehistorie og menopause hos kvinner er like viktig. Ved hjelp av plukketesten (epileringstest) kan legen bestemme hvor alvorlig den er håravfall er. For å gjøre dette trekker legen lett på en liten tuft av hår for å se hvor lett den kan fjernes fra hodebunnen.

De hår røtter kan undersøkes nærmere ved hjelp av et trichogram. Dette innebærer mikroskopisk undersøkelse av de forskjellige vekstfasene i noen hår. For å lage et trikogram blir 20-50 hår revet ut av pasienten i retning av vekst.

Fasen av hår syklus kan deretter bestemmes under mikroskopet. Siden hvert hår går gjennom forskjellige faser, kan andelen hår i hver fase estimeres. For sunt hår bør mer enn 80% av håret være i vekstfasen og mindre enn 20% i avvisningsfasen.

De resterende 1-3% er vanligvis i overgangsfasen. Plukkingen av hårene er viktig for undersøkelsen, siden tidligere fallne hår åpenbart var i avvisningsfasen, og det kan derfor ikke gjøres noen uttalelse om de livsviktige hårene i hodebunnen. Ved hjelp av en TrichoScan kan ytterligere parametere i håret bestemmes.

Dette er en spesiell dataprogramvare som bruker digital fotografering for å uttale seg om hårtettheten per kvadratcentimeter, hårdiameteren og hårets veksthastighet over tid. Dette tillater ikke bare å vurdere gjeldende hårtap i intensitet, men tillater også en oppfølgingsundersøkelse for å evaluere suksessen med behandlingen. Med denne undersøkelsesmetoden trenger ikke håret trekkes ut, men små områder må barberes av ett eller to steder i hodebunnen.

Etter tre dager blir de voksende hårene farget og deretter fotografert i stor forstørrelse. Basert på veksthastigheten, beregner en spesiell programvare andelen individuelle hår i vekstfasene. Hvis det kliniske bildet ikke lenger er tilstrekkelig for å stille en diagnose, må det tas små vevsprøver (biopsier).

Vevsprøvene tas dypt nok til at hele hårsekk er synlig under mikroskopet. Diagnostisk prosedyre bør tilpasses individuelt til den spesifikke anamnese og veiledende funn. For dette formål utføres en undersøkelse av hårvekst og hårtap på hele kroppen.

Etter diagnose og analyse av funnene, bør det utvikles et individuelt behandlingskonsept. Eliminering av årsaksfaktorer, som B. erstatning av utløsende stoffer eller skadelige stoffer kan følges av spontan gjenoppretting.

Det kan også hjelpe å prøve ut tiltak som stimulerer eller fremskynder hårvekst. Androgenet som er avgjørende for utviklingen av androgenetisk hårtap er dehydrotestosteron (DHT). Det metaboliseres fra testosteron av to enzymer.

Terapeutisk utgangspunkt er den hormonelle follikkelinteraksjonen. Selektive enzymhemmere fører til en reduksjon av DHT (5-alfa-reduktasehemmer, finasterid, handelsnavn: Propecia®). Imidlertid må ikke finasterid brukes hos kvinner, da det er fare for skade på det ufødte mannlige barnet i tilfelle graviditet!

Et alternativ er en lokal terapi med en 2- eller 5% minoksidiloppløsning. Å bruke det øker lokalt blod sirkulasjon og stimulerer hårvekst. Hos kvinner kan også bruk av p-piller (“pille”) ha en effekt.

For permanent rekonstruksjon av hodebunnen oppnår toppmoderne kirurgiske teknikker utmerkede estetiske resultater. Hårgjenoppretting kan oppnås ved hårtransplantasjon og rekonstruksjonsalternativer for plastikkirurgi. Homeopatiske medisiner kan også ha en positiv effekt på hårtap.

Her blir årsaken til hårtapet tatt i betraktning. Mer om homeopati og hårtap finner du i emnet: Homeopati for hårtap. Hårtap er et utbredt problem i befolkningen og rammer først og fremst menn.

Det er i utgangspunktet tre forskjellige typer hårtap: Hormonalt arvet hårtap (alopecia androgenetica), sirkulært hårtap (alopecia areata), og diffust hårtap (alopecia diffusa). Årsakene til disse former for hårtap er ennå ikke forklart fullt ut, noe som gjør behandlingen vanskelig i noen tilfeller. Diagnosen stilles ved nøye å følge mønsteret for hårtap, ta en medisinsk historie av andre underliggende sykdommer og medisiner, samt blod tester og andre spesifikke tester.

Ved hjelp av disse diagnostiske mulighetene kan hårsyklusen og hårsekkene undersøkes i detalj og dermed muligens føre til en diagnose. I mange tilfeller består terapien av et livslangt medisininntak. Formen av hormonindusert hårtap er relativt enkel å behandle, fordi den eksakte årsaken og dermed et terapeutisk utgangspunkt er funnet.

Behandlingen av diffust hårtap består av behandling av den utløsende underliggende sykdommen. Sirkulært hårtapderimot er relativt vanskelig å behandle fordi den eksakte årsaken ennå ikke er funnet. I utgangspunktet tar terapien ofte lang tid, og spesielt i sammenheng med hormonindusert hårtap må man ta livet ut. Avhengig av forskjellige årsaker og typer hårtap, er prognosen veldig forskjellig.