Kort overblikk
- Behandling: Førstehjelp: immobilisering, avkjøling, forsikring av den berørte personen; legen fjerner leddet manuelt, etterfulgt av røntgen og immobilisering med bandasjer eller skinner, ved samtidige skader eller svikt i dislokasjonen, evt. kirurgiske tiltak
- Symptomer: Sterke smerter, lindrende holdning, immobilitet av berørt kroppsdel, prikking og ufølsomhet på grunn av nerveskader.
- Diagnose: legen kontrollerer posisjonen til det berørte leddet, blodstrøm, mobilitet og følelse av stimuli, bildebehandling (som røntgen, ultralyd, datatomografi), sjelden artroskopi av ledd
- Årsaker: Kraft på grunn av fall eller ulykke, medfødt eller ervervet leddustabilitet (på grunn av løse leddbånd), kronisk leddskade eller betennelse, misdannelse (dysplasi) i leddet, ustabilitet på grunn av aldersrelatert slitasje
- Prognose: komplikasjon på grunn av benbrudd (dislokasjonsbrudd), vanligvis fullstendig tilheling ved engangsluksasjon, vedvarende plager mulig ved fornyet dislokasjon
Hva er en luksasjon?
"Luksasjon" er den medisinske betegnelsen for en dislokasjon. I dette tilfellet spretter leddhodet – beinet som normalt ligger i sokkelen – ut av det. De to leddkomponentene mister derfor kontakten med hverandre.
Dette skjer hovedsakelig i ledd som er mer utsatt for skader på grunn av deres plassering på kroppen eller deres anatomi, som skulder, albue eller (kunstig) hofte.
Dislokasjon er også mulig på følgende steder, for eksempel:
- Fot (ankel, tær, Chopart eller Lisfranc leddlinje).
- Temporomandibulær ledd
- Håndledd (perilunert dislokasjon)
- Tenner (posisjonsendring i fordypningen for tannroten i kjevebenet)
- Larynx (hovedsakelig på grunn av trafikkulykker)
- sternoclavicular ledd (sternoclavicular ledd)
Generelt skjer det spesielt lett med svært bevegelige ledd: normalt sett stabiliserer festemuskler og leddbånd et ledd. Men hvis disse strukturene er skadet eller overstrukket, for eksempel, er det ofte nok med en uforsiktig, rykkende bevegelse eller et fall – og det oppstår en dislokasjon.
Barn før fylte syv år lider sjelden av en dislokasjon. Dette er fordi beinene deres fortsatt er mer fleksible og gir bedre etter når kraft brukes.
Hvilke typer dislokasjoner er det?
Det finnes ulike typer dislokasjoner – avhengig av hvilket ledd som er dislokert og om leddflatene er helt eller delvis dislokerte. Noen eksempler:
Skulderleddsluksasjon
Skulderleddet er det mest bevegelige leddet hos mennesker. Det er oftest påvirket av dislokasjon av alle ledd. Du kan lese om hvordan du gir førstehjelp ved skulderleddsluksasjon i artikkelen Skulderluks.
Albue dislokasjon
En dislokert albue er den nest vanligste typen leddluksasjon, og utgjør omtrent 20 prosent av alle dislokasjoner. Det skyldes et fall på den utstrakte armen. Ofte er en slik albueluksasjon ledsaget av andre skader som avrevne leddbånd, brukne bein eller nerveskader. Du kan lese mer om det i artikkelen Elbow luxation.
Patellar luksus
Finger luksus
Når volleyballen eller basketballen spretter voldsomt mot en utstrakt finger under sport, glir et fingerledd lett ut av sin normale posisjon. Med en forstuet finger, sørg for å oppsøke lege! Du kan lese hvorfor og hvordan du kan gi riktig førstehjelp ved en slik skade i artikkelen Fingerluksasjon.
subluxation
I en dislokasjon blir endene av beinene som danner leddet fullstendig forskjøvet. Hvis det derimot kun er en delvis bortdrift av leddflatene, som for eksempel ved virvellegemer, er det en subluksasjon. Hvis denne spesielle formen oppstår i albueleddet, kalles den Chassaignac-lammelse (radial hodesubluksasjon). Det forekommer nesten utelukkende hos barn og oppstår når et barn trekkes rykkvis på armen. Du kan lese mer om det i artikkelen Subluxation.
Hva skal man gjøre i tilfelle en dislokasjon?
Prøv aldri å sette et ledd av ledd selv! Det er fare for å klemme eller rive nerver, blodårer eller leddbånd! Overlat derfor alltid dislokasjonen til en lege.
Førstehjelpstiltak
- Immobilisering: Det første du må gjøre er å immobilisere leddet som er forskjøvet med en omslag eller bandasje. For dislokasjoner av armen er det best å be den berørte personen holde den i ro. I tillegg er det noen ganger nyttig å stabilisere armen ved forsiktig å klemme en pute mellom armen og bagasjerommet.
- Avkjøling: Når en dislokasjon oppstår, sveller det berørte området vanligvis raskt. Det er også sterke smerter. Både hevelse og smerte kan lindres ved avkjøling. Isbiter pakket inn i et klede eller en kjølepakke er egnet for avkjøling. Påfør aldri is direkte på huden!
Medisinsk behandling
Ved luksasjon uten samtidige skader vil legen vanligvis redusere det lukserte leddet manuelt. Dette kan være veldig smertefullt. Derfor får pasienten vanligvis et sterkt smertestillende middel eller en kort bedøvelse på forhånd. Dette har også den fordelen at muskelspenningen da reduseres. Dette gjør det lettere å sette beinet inn i fatningen igjen.
I noen tilfeller av dislokasjon er manuell justering mislykket, eller det oppstår samtidige skader (for eksempel skade på nerver, kar eller muskler, eller et beinbrudd). I slike tilfeller er kirurgisk inngrep nødvendig. Kirurgi utføres også ofte ved dislokasjoner hos yngre, atletisk aktive personer for å redusere risikoen for re-dislokasjon. Under operasjonen strammer kirurgen det overstrakte kapsel- eller ligamentapparatet og gjenoppretter dermed stabiliteten til leddet.
Hva er symptomene på en dislokasjon?
En traumatisk dislokasjon forårsaket av ytre kraft er vanligvis svært smertefull. Derfor inntar pasienten umiddelbart en beskyttende holdning. For eksempel, i tilfelle av en forstuet skulder, presser han instinktivt den berørte armen mot bagasjerommet.
Det er også typisk for en dislokasjon at den berørte kroppsdelen plutselig bare kan beveges litt eller ikke i det hele tatt (som f.eks. fingeren ved en fingerluksasjon eller armen ved en skulderluksasjon).
Hvis leddbåndene og musklene allerede er overstrukket og dislokasjon oppstår gjentatte ganger, er denne såkalte habituelle dislokasjonen ofte mindre smertefull enn en traumatisk.
Hvordan stilles diagnosen?
Legen gir først pasienten smertestillende for å gjøre den påfølgende fysiske undersøkelsen mer utholdelig. Under denne undersøkelsen tar legen en nærmere titt på selve det berørte leddet og dets posisjon. Han sjekker også blodsirkulasjonen, mobiliteten og stimulusoppfatningen til den berørte kroppsdelen.
For eksempel, hvis hånden til en forstuet skulder eller albueledd virker blek eller til og med blåaktig, har sannsynligvis et kar blitt skadet. Hvis pasienten ikke lenger kan bevege armen eller fingrene riktig eller føler en prikkende følelse i de tilsvarende områdene, er nervene mest sannsynlig skadet.
Det neste trinnet er å røntgenbilde det dislokerte leddet. På denne måten avgjør legen om den virkelig er helt ut av ledd og om bein også har blitt skadet i prosessen. Noen ganger kan en dislokasjon allerede sees på ultralydbildet (spesielt hos barn).
I sjeldne tilfeller er en leddendoskopi (artroskopi) nødvendig for en dislokasjon.
Hva er årsakene til en dislokasjon?
Avhengig av hvordan dislokasjonen oppstår, skiller leger mellom følgende dislokasjoner:
Traumatisk luksasjon
Eksperter snakker om dette når et ledd forskyves som et resultat av direkte eller indirekte kraft (for eksempel ved en ulykke eller fall).
Vanlig luksasjon
Vanemessig dislokasjon skyldes medfødt eller ervervet leddinstabilitet (for eksempel på grunn av svært løse leddbånd). I dette tilfellet er det ofte tilstrekkelig med en minimal belastning og det berørte leddet er forskjøvet. En dislokasjon uten kraft i det hele tatt kalles også spontan dislokasjon.
Patologisk dislokasjon
Det oppstår for eksempel som følge av kronisk leddskade eller leddbetennelse med kapseloverstrekk. Patologisk dislokasjon oppstår også ved leddødeleggelse og som følge av muskellammelse.
Medfødt luksasjon
Eldre mennesker er mer utsatt for dislokasjoner enn yngre. Dette er fordi sener, leddbånd og bein slites med alderen, noe som gjør leddene mer ustabile. I prinsippet løsner også unge menn ledd oftere enn kvinner fordi de har en tendens til å drive med risikosport oftere.
Hva er prognosen for en dislokasjon?
En mulig komplikasjon ved dislokasjon er at et av beinene som er involvert i leddet knekker helt eller at et lite stykke ben splinter av under dislokasjon. Legene snakker da om et luksasjonsbrudd (dislokasjonsbrudd). Denne risikoen eksisterer for eksempel ved fall med store krefter som virker på leddet.
I de fleste tilfeller leges engangsdislokasjoner fullstendig etter passende terapi. Men hvis det oppstår dislokasjon igjen, blir det aktuelle leddet noen ganger stadig mer ustabilt. Som et resultat er vedvarende klager mulig.
Generelt avhenger helingsforløpet og varigheten av mulige samtidige skader, terapien, alderen og assistansen (f.eks. gjennom aktiv muskelutvikling) til den berørte personen.
Finnes det forebyggende tiltak?
Hvis noen oftere lider av en dislokasjon (for eksempel på grunn av svakhet i bindevevet), kan det være lurt å avstå fra visse aktiviteter eller sport.
