Kort overblikk
- Diagnose: Tidligere sykehistorie, fysiske undersøkelser som syns- og hørselsprøver, elektroencefalografi (EEG), intelligenstest, spesifikk dysleksitekst.
- Symptomer: sakte, stansende lesing, glir på linjen, transponering av bokstaver, blant annet.
- Årsaker og risikofaktorer: Sannsynligvis genetiske endringer ved medfødt dysleksi, skade på enkelte områder av hjernen ved ervervet dysleksi.
- Sykdomsforløp og prognose: Prognosen er bedre jo tidligere diagnosen stilles.
Hva er dysleksi?
Dysleksi er en forstyrret leseevne som oppstår på grunn av språkbehandlingsforstyrrelser forårsaket av nevrologiske lidelser. Hvis lidelsen oppstår under utvikling, for eksempel i skoleår, omtales den også som utviklingsdysleksi (lese- og stavedysleksi).
Begrepet dysleksi brukes nå også som et synonym for dysleksi.
Dysleksi eller aleksi?
Ved dysleksi er leseevnen svekket. I alexia er lesing derimot ikke mulig i det hele tatt. Alexia oppstår vanligvis når nervebanene som er ansvarlige for lesing har blitt avbrutt. Dette skjer for eksempel som følge av et hjerneslag, et kraniocerebralt traume eller som følge av en svulst.
- Fonologisk aleksi: Berørte personer kjenner igjen individuelle bokstaver, men klarer ikke å kombinere dem til et ord.
- Semantisk aleksi: Berørte personer er i stand til å kombinere bokstaver for å danne ord, men forstår ikke hva de leser.
Hvordan tester du for dysleksi?
Barnelegen vil først diskutere symptomer og tidligere medisinsk historie med deg og barnet ditt. Mulige spørsmål å stille er:
- Hva er de spesifikke manifestasjonene av leseforstyrrelsen?
- Lider andre familiemedlemmer av dysleksi?
- Hvordan har barnet ditt utviklet seg så langt – for eksempel når det gjelder å gå og snakke?
- Hvor motivert er barnet ditt til å lære?
- Har barnet ditt kun problemer med lesing eller også med staving?
Eksamen
Legen vil deretter undersøke barnet ditt grundig. Målet er å utelukke visse sykdommer som årsak til leseforstyrrelsen. Eksamenene inkluderer for eksempel:
- Syns- og hørselsprøver: legen bruker disse for å finne ut om leseproblemene skyldes syns- eller hørselshemming.
- Elektroencefalografi (EEG): Måling av de elektriske strømmene i hjernen avslører eventuelle strukturelle eller funksjonelle hjernesykdommer som kan være til stede.
Dysleksitest
Legen sjekker selv leseevnen med en spesiell dysleksitest. Barnet leser en kort tekst høyt. Avhengig av hvor selvsikkert barnet leser, er testen positiv eller negativ.
Hvordan viser dysleksi seg?
Hva er årsakene til dysleksi?
Ved medfødt dysleksi er det trolig endringer i arvestoffet (genetiske mutasjoner) på kromosom 6 som er ansvarlige for dysleksien. Mutasjonen fører til at visse områder av hjernen som er ansvarlige for lesing, blir mindre aktive. Berørte individer er i stand til å lese individuelle bokstaver, men klarer ikke å sette dem sammen til ord.
Behandling
Når diagnosen er stilt, er det lurt å informere barnets sosiale miljø (lærere, klassekamerater, slektninger, venner). Dette er fordi dysleksi ofte setter de rammede barna under et stort psykisk press – mange skammer seg over leseforstyrrelsen, lider av selvtillit og er redde for å mislykkes.
Det anbefales å gi barn med dysleksi målrettet støtte både i og utenfor skolen for å muliggjøre lesesuksess og dermed øke deres selvtillit og leseglede. I de fleste tilfeller er støtte over flere år nødvendig. Eksperter anbefaler også at slik støtte gis av spesialterapeuter med passende ekspertise.
Kompensasjon for ulemper
Dette for å beskytte barn som lider av dysleksi mot ytterligere skuffelse. Legeerklæring må leveres til skolepsykolog for å søke om ulempeerstatning.
De fleste barn føler seg lettet over ulempekompensasjonen, fordi de for eksempel ikke lenger forventes å lese høyt, og de får bedre karakterer.
Prognose
Jo tidligere dysleksi oppdages og behandles, jo bedre er prognosen. Fremfor alt er det viktig å behandle mulige psykiske problemer profesjonelt. For eksempel, hvis barn med dysleksi lider av frykt for skolegang og feil, er det lurt å konsultere en barnepsykolog.
