Hva er elektromyografi?
Elektromyografi går ut på å måle den elektriske aktiviteten til muskelfibre og registrere den som et såkalt elektromyogram. Det skilles mellom:
- Overflate EMG: Her sitter måleelektrodene fast på huden.
- Nåle-EMG: Her setter legen en nåleelektrode inn i muskelen.
I begge tilfeller måles muskelens aktivitet både under bevegelse og hvile. Basert på typen og intensiteten av den målte aktiviteten kan legen trekke konklusjoner om opprinnelsen og omfanget av en sykdom.
Elektrisk muskelaktivitet
Hvis en muskel skal flyttes, sender hjernen en elektrisk impuls via en nerve til den såkalte nevromuskulære endeplaten – «kontaktpunktet» mellom en motorisk nerve og en muskelcelle. Her frigjør impulsen budbringerstoffer som fører til åpning av ionekanaler i muskelcellens membran. Den resulterende ionestrømmen gjennom membranen skaper en elektrisk spenning: det såkalte muskelaksjonspotensialet (MAP) sprer seg gjennom muskelcellen, forårsaker små muskelrykninger og kan måles som et potensial.
Når tar du en elektromyografi?
I mellomtiden brukes elektromyografi også i biofeedback – en spesiell metode for atferdsterapi – som kan gi pasienten informasjon om muskelspenninger som han ikke selv oppfatter. Dermed lærer han å påvirke dem målrettet.
De vanligste årsakene til elektromyografi er:
- Muskelbetennelse (myositis)
- Muskelsykdommer (myopatier)
- muskelsvakhet (myasteni)
- patologisk forlenget muskelspenning (myotoni)
Hva gjør du under en elektromyografi?
Nålen EMG begynner med innføringen av elektroden i muskelen, som viser seg i elektromyogrammet som et kort deriverbart elektrisk potensial. Hvis det ikke måles noe potensial, indikerer dette muskelatrofi. Hvis potensialet er betydelig forlenget, antar legen betennelse eller muskelsykdom.
Muskelaktivitet i hvile måles deretter. Siden en sunn muskel ikke avgir noen elektriske impulser, bør ingen muskelaktivitet måles bortsett fra mindre, veldig korte potensialer.
Permanent eksitasjon av muskelen kan oppstå hvis forbindelsen mellom nerve og muskel avbrytes eller selve nerven er skadet.
En overflate-EMG med adhesive elektroder registrerer derimot ikke de enkelte muskelfibrene, men hele muskelen eller muskelgruppen. Denne typen elektromyografi brukes hovedsakelig i sportsfysiologi eller biofeedback. Elektrodene er festet til huden. Potensialene måles under spenning og hvile.
Hva er risikoen ved elektromyografi?
Elektromyografi er en relativt ukomplisert undersøkelse. Fordi nåleelektroden for nål-EMG er tynnere enn en konvensjonell nål, føler de fleste bare et kort stikk når den settes inn i en muskel, som med en akupunkturnål. Å stramme muskelen kan da forårsake mild smerte.
Muskler eller nerver blir ikke skadet av elektromyografi. I sjeldne tilfeller oppstår infeksjoner eller blødninger som følge av nål-EMG. Derfor bør en blødningstendens utelukkes på forhånd.
Selvklebende elektroder kan forårsake irritasjon av huden. En plasterallergi er også mulig.
Hva må jeg vurdere etter en elektromyografi?
Du kan gå hjem etter poliklinisk elektromyografi. Hvis rødhet eller betennelse oppstår i det undersøkte kroppsområdet, vennligst informer legen din umiddelbart.
