Ord
Erektil dysfunksjon (ED) Erektil dysfunksjon hos menn oppstår når en mann ikke er i stand til eller bare sjelden i stand til å bringe penis til den helt oppreiste (stive) tilstanden som kreves for samleie, eller for å opprettholde denne tilstanden. Men hvis dette bare noen ganger er tilfelle eller bare i kort tid, kalles det ikke erektil dysfunksjon. Erektil dysfunksjon har ingenting å gjøre med en reduksjon i mannens fruktbarhet.
Ved eksisterende impotens beholdes evnen til å ejakulere og produsere sæd med få unntak. Ifølge studier er forekomsten av erektil dysfunksjon omtrent 20% i Tyskland og internasjonalt. Hos menn over 70 år er det imidlertid allerede 70%, noe som viser at denne sykdommen er sterkt avhengig av alder.
Under 40 år gamle menn er denne forstyrrelsen ca 5% fullført og ca. 17% moderat. Videre viser nyere studier at 20 - 70% av alle pasienter med diabetes mellitus, hypertensjon eller lipometabolske lidelser vil en dag lide av erektil dysfunksjon som krever behandling. For å oppnå ereksjon hos menn, samhandler flere systemer med hverandre.
Viktig for deres utvikling fungerer blod fartøy, nerver, visse deler av penis samt en sunn psykologisk utgangssituasjon. For å forstå en ereksjon og dermed også dens forstyrrelse, er det viktig å kjenne dens fysiologi, samt en ide om penisens anatomi: Penis har tre såkalte erektilvev corpus cavernosum, som kan hovne opp og krympe. Deres fylling med blod, og dermed tilstand av penis, er kontrollert av blod fartøy som løper langs penis.
En viktig blod-forsyningsfartøyet er arteria dorsalis penis, som går parvis under oversiden av penis. Derfra går små grener inn i de to store erektile vevslagene og fyller dem med blod etter behov. Inne i disse to corpora cavernosa er det et annet fartøy, arteria profunda penis, som utfører samme oppgave.
Det tredje erektile vevet omgir urinrør og blir matet av sine egne arterien. Imidlertid alle tre fartøy er koblet til hverandre. I den slappe tilstanden til penis, forsyner disse arteriene den med oksygen, og blodet som strømmer inn i dem blir ført bort av de tilhørende venene uten at erektilvevet kan fylle.
Dette oppnås med små muskelfibre som omgir væskelagerene (sinusoidene) i erektilvevet. Man kan derfor forestille seg dem som en svamp. Disse musklene er spente i en slapp tilstand, slik at arteriene har en smal diameter og det ikke er mye rom for blod i hulene i erektilvevet.
Gjennom visse nerveimpulser slapper muskelfibrene av når en ereksjon skal oppnås. Dette fører til at de ovennevnte arteriene øker i diameter, slik at mer blod kan pumpes inn i erektilvevet. Dette blodet samler seg deretter i hulene (sinusoidene), noe som fører til at venene som fører det bort blir smalere i diameter.
De har en mye mykere vegg enn arteriene. Dette resulterer i det som er kjent som positiv tilbakemelding: jo mer blod strømmer inn, jo mer corpus cavernosum fylles opp, desto mindre strømmer blod ut. Penisakselen blir lengre, den øker i diameter og blir stiv. Nerveimpulsene som er nødvendige for dette kommer fra det autonome (vegetative, ufrivillige) nervesystemet, nærmere bestemt fra den såkalte parasympatisk nervesystem. Det parasympatiske nervesystemet er spesielt aktiv når vi sover, fordøyer eller generelt slapper av.
