Fantasi er den kreative kraften til den tenkende bevisstheten og fungerer som et kreativt element for empati, kunst og enhver form for problemløsning. I sin tid så Sigmund Freud fantasi som et utløp for kjøretilfredshet. I dag, for psykologi, er fantasi først og fremst en alternativ prosessering av virkeligheten.
Hva er fantasi?
Fantasi er den kreative kraften til den tenkende bevisstheten og fungerer som et kreativt element for empati, kunst og enhver form for problemløsning. I psykologi kalles menneskesinnet tenkende bevissthet og er summen av alle indre prosesser. Foruten tanker og følelser, inkluderer den evaluerte oppfatninger eller minner. Den tenkende bevisstheten sies å ha sin egen kreative kraft. Dermed kan den produsere ettervirkninger av en oppfatning, selv om bare ingen oppfatning fant sted. Denne evnen til bevissthet kalles fantasi av psykologi. I følge Wilhelm Wundt tenker fantasi i sensuelle enkeltideer eller bilder. Fantasi er altså en kreativ evne assosiert med minne bilder samt fantasibilder. Imidlertid refererer det også til språklige eller logiske ideer som krever litt fantasi. Gjennom fantasi skapes en indre verden av indre bilder, hvis resultat kalles fantasme. Innen nevrovitenskap har fantasi, kreativitet og oppfinnsomhet blitt ansett som ganske uutforskede områder. Nyere forskning har imidlertid vist at fantasi, i sammenheng med kreativitet, engasjerer hjerne's minne butikk. I mellomtiden oppfører prefrontal cortex seg stille slik at informasjon fra minne systemet kan rekombineres.
Funksjon og oppgave
Som en produksjonskraft av bevissthet er fantasi en spesiell form for virkelighetsbehandling. Den designer alternativer til virkeligheten og kan oppfylle ulike behov i prosessen. Fantastiske alternativer, for eksempel, lar folk øke sitt personlige erfaringsrom. Fantasi lar derimot også folk forutse fremtidige konsekvenser. Til slutt kan kreativ kraft fungere som en erstatningstilfredshet. En skadet selvtillit kan for eksempel kompenseres i fantasi med dagdrømmer eller utopier. På denne måten stabiliserer fantasi følelsen av velvære og narsissistisk balansere. Skamfulle opplevelser blir frastøtt samtidig. Sigmund Freud mistenkte drivimpulser bak fantasier. I følge hans overbevisning utføres uuttrykkede og undertrykte stasjoner kompenserende i fantasi. Dermed tjener den kreative kraften i bevissthet som et instrument for tilfredsstillelse av lyst, og er, ifølge psykodynamiske ideer, så å si bare en ventil for drivtilfredshet. I tidlige eksperimenter i psykologi hadde denne antagelsen tilsynelatende blitt bekreftet. Studentene utførte sin aggresjon etter fornærmelser, for eksempel i fantasi. Nyere forskning innen psykologi av læringviser imidlertid motsatte resultater. Det eksisterer nå enighet om fantasiens høye nytteverdi for mellommenneskelig empati. Dermed er forståelse av en annen person i stor grad avhengig av fantasi. Samtidig er vitenskapen enig i det kreative elementet i fantasien. Fantasier blir til og med ansett som en viktig forutsetning for kunst og forstås å være kilden til kreativitet. Fantasi spiller også en rolle i målrettet handling. I problemløsing trenger folk for eksempel en idé om hvordan de skal løse problemet. Handlingsmålet visualiseres som et formål eller ønske, slik at målrettet handling er mulig. I vitenskapene muliggjør fantasi også kognisjon. Evnen er relevant for eksempel for syntesen av funn og empiriske observasjoner, som bare gir en viss betydning gjennom fortolkende arbeid.
Sykdommer og plager
Fantasirom varierer fra person til person. Dermed er kapasiteten til omfattende fantasering ikke like sterk hos alle og er sannsynligvis knyttet til intellekt så vel som til selvkontroll og fremfor alt til muligheten for mangfoldige opplevelser. For psykologi spiller fantasering en rolle, spesielt når den antar unormale proporsjoner. Dette er for eksempel tilfelle med voldelige fantasier eller til og med drepende fantasier. Vanlige drapsfantasier er nå assosiert med for eksempel skoleskrekk, aggresjon og vold blir dermed sett på som et kognitivt skript som opprettholdes spesielt av medieinnflytelser og negative mellommenneskelige opplevelser. Spesielt er tidlige sosialiseringsopplevelser relevante for voldelige fantasier. For eksempel viser barn med atferdsproblemer mer voldelig fantasy-lek enn sine jevnaldrende. Overveiende påvirkes barn med lav selvkontroll av unormale fantasier. Sosial interaksjoner ser ut til å utløse fantasiene. Spesielt gjelder dette for dem interaksjoner at den berørte personen opplever som truende eller ydmykende. De voldelige fantasiene er dermed en slags reaksjon på et opplevd tap av kontroll i det sosiale miljøet. Ved å fantasere om fremtidige voldshandlinger, føler den berørte personen ofte kontroll igjen og reduserer følelsen av stresset. Noen forfattere snakker om dette som en mestringsstrategi med aggressive impulser som tjener til å redusere aggresjon. På den annen side viser studier at fantasiene har en tendens til å øke aggressiv atferd i fremtiden. En spesiell fare er alltid tilstede når den berørte personen misbruker sine voldelige fantasier som en regelmessig flukt fra virkeligheten og lar seg føre til et progressivt tap av virkeligheten. Ikke bare voldelige fantasier, men omfattende fantasier av noe slag kan svare til en flukt fra virkeligheten og initiere progressivt tap av virkeligheten. Traumatiserende opplevelser kan fremme dette tapet av virkeligheten. Unge voldtektsofre konstruerer for eksempel ofte en fantasiverden der de kan trekke seg tilbake for ikke å måtte oppleve den traumatiske situasjonen i full bevissthet. Antagelig kan nevrologiske forstyrrelser eller skader også forårsake unormale, unormalt sterke eller unormalt reduserte fantasier. På grunn av mangelen på forskning på dette området er dette forholdet imidlertid relativt uklart til dags dato.
