Hvordan fentanyl virker
Fentanyl er et sterkt smertestillende middel fra gruppen opioider. Dens smertestillende styrke er omtrent 125 ganger større enn morfin.
Nervene i kroppen leder stimuli, inkludert smertestimuli, fra nesten alle deler av kroppen til sentralnervesystemet (= hjerne og ryggmarg). Intensiteten av stimulansen avhenger av triggeren og nivået av endorfiner. Dette er naturlige hormoner som reduserer smerteoppfatningen. Når endorfinnivået i kroppen er høyt, oppleves smerte mindre sterkt. Samme effekt, dvs. redusert smerteoppfatning, kan oppnås med opiater og opioider.
Opiater er naturlig forekommende stoffer i valmueplanten som hemmer smertefølelsen. Opioider er kjemisk syntetiserte stoffer basert på opiater som har samme smertestillende virkningsmekanisme som opiater.
Virkningen avhenger av doseringsformen
Fordi fentanyl har en sterk smertestillende effekt, er det bare svært små mengder av det som trengs for å effektivt undertrykke smerte. Dette gir mulighet for en rekke doseringsformer, som alle leverer den aktive ingrediensen til kroppen i forskjellige hastigheter.
Fentanylinjeksjoner (sprøyter) er de raskestvirkende. Disse etterfølges av administreringsformer der den aktive ingrediensen absorberes gjennom munnslimhinnen eller neseslimhinnen, som sugetabletter og nesespray (virker i løpet av minutter).
Hvis fentanyl påføres huden i form av et plaster, er virkningen tregeste (kun etter flere timer).
Absorpsjon, nedbrytning og utskillelse
Mengden fentanyl som kommer inn i kroppen avhenger – i likhet med virkningen – av administreringsformen (pastiller, nesespray, plaster, etc.). For eksempel absorberes bare 5 prosent av den påførte aktive ingrediensen via munnslimhinnen, sammenlignet med rundt 70 prosent når den tas oralt.
Når det gjelder doseringsformer med langsom frigjøring (preparater med forsinket frigjøring) og plastre som inneholder fentanyl, er denne perioden tilsvarende lengre; ved infusjoner eller injeksjoner er den relativt kortere.
Når brukes fentanyl?
Hurtigvirkende doseringsformer (som fentanyl nesespray, sugetablett eller injeksjoner) brukes til å behandle alvorlige og intense smerter, slik som det oppleves hos tumorsykdommer eller intensivpasienter (gjennombruddssmerter).
I tillegg brukes fentanyl før operasjoner for anestesi i kombinasjon med andre virkestoffer. I slike tilfeller brukes den bare i kort tid.
Slow-release doseringsformer som fentanylplaster brukes til å behandle kroniske, alvorlige smerter som bare kan behandles tilstrekkelig med opioide smertestillende midler. Bruken her strekker seg vanligvis over lengre tid.
Hvordan fentanyl brukes
Ved behandling av kroniske smerter med fentanylplaster, rengjøres det valgte hudområdet (ubarbert, uskadd) med rent vann og tørkes godt før påføring. Ethvert hår kan klippes forsiktig av med saks.
Deretter fjerner du beskyttelsesfolien fra plasteret og fester plasteret på ønsket hudområde (trykk lett i 30 sekunder). Den frigjør deretter smertestillende medisin konstant i vanligvis tre dager. Etter det, om nødvendig, bør et nytt plaster påføres et annet område av huden.
Ved avtrekking av det gamle plasteret må man passe på at ingen rester av plasteret sitter fast på huden. Et fentanylplaster kan tidligst settes på nytt på det berørte hudstedet etter en uke.
Etter fjerning kastes plasteret på riktig måte (som forklart av legen eller apoteket). Siden selv brukte plastre fortsatt inneholder aktivt stoff, er dette trinnet viktig for å sikre at ingen uinvolverte personer kommer i kontakt med det (f.eks. små barn).
Hva er bivirkningene av fentanyl?
Bivirkningene er sterkt relatert til stoffets virkemåte og er derfor også doseavhengige. Ved lave doser er det ofte ingen eller kun mindre bivirkninger. Når dosen øker, blir de mer uttalt.
Hos mer enn én av ti pasienter forårsaker fentanyl døsighet, svimmelhet, svimmelhet, pupillekonstriksjon, redusert hjerterytme, blodtrykksfall, kvalme og oppkast. Disse bivirkningene er spesielt sannsynlige å oppstå i begynnelsen av behandlingen.
I tillegg forekommer bivirkninger som svetting, utslett, kløe, sentral matthet, forvirring, synsforstyrrelser, hjertearytmier, respirasjonsrefleksdepresjon, fordøyelsesforstyrrelser (som forstoppelse) og urinretensjon hos én av ti til én av hundre personer. behandlet.
I tillegg er bivirkninger som hudreaksjoner på limstedet på plasteret mulig med fentanylplasteret.
Hva bør jeg være oppmerksom på når jeg bruker fentanyl?
Interaksjoner
Merk at alkohol i kombinasjon med fentanyl kan svekke reaksjonsevnen i veitrafikk betydelig.
Det er heller ikke tilrådelig å ta medisiner som påvirker nivået av nervebudbringeren serotonin samtidig. Disse inkluderer antidepressiva (MAO-hemmere, SSRI), migrenemedisiner som sumatriptan og serotoninforløpere som tryptofan. Samtidig bruk av slike midler og fentanyl kan føre til et såkalt serotonergt syndrom (rask puls, svette, hallusinasjoner, kramper osv.).
Fentanyl metaboliseres i leveren via det såkalte cytokrom P450 3A4-enzymet (CYP3A4). Ved bruk av andre legemidler som brytes ned av det samme enzymet, kan det være nødvendig for den behandlende legen å øke eller redusere fentanyldosen.
For eksempel kan en doseøkning være nødvendig med visse antiepileptika (karbamazepin, fenytoin, valproat). Ritonavir (hiv-medisin) og klonidin (for eksempel ved høyt blodtrykk og hjertebank) kan på den annen side gjøre det nødvendig å redusere fentanyldosen.
Aldersbegrensning
Fentanyl til intravenøs bruk er godkjent for pasienter helt ned i ett års alder. Plaster som inneholder fentanyl kan brukes hos pasienter fra to år og eldre.
Pastiller og pastiller med applikator for bruk i munnhulen (fentanylstift) godkjennes ikke før pasienter er 16 år eller eldre, mens bukkaltabletter (for innføring i kinnet, hvor virkestoffet absorberes gjennom slimhinnen) og nesespray er godkjent fra 18 år.
Hos eldre pasienter og pasienter med lever- eller nyresykdom kan nedbrytningen og utskillelsen av fentanyl reduseres. Derfor må dosen ofte reduseres i disse tilfellene.
Graviditet og amming
Fentanyl bør ikke brukes under graviditet på grunn av mangel på data, da det krysser placenta. Til dags dato er det imidlertid ingen bevis for noen negativ effekt på fertilitet.
Derfor, hvis indisert, kan fentanyl brukes gjennom hele svangerskapet. Hvis fentanyl administreres kort før fødsel, er bivirkninger som respirasjonsdepresjon og tilpasningsforstyrrelser hos spedbarnet mulig.
Hvordan få medisiner med fentanyl
Fentanyl er tilgjengelig på resept i Tyskland, Østerrike og Sveits i alle doserings- og doseringsformer. Det regnes også som et narkotikum og er underlagt narkotikaloven (Tyskland og Sveits) eller loven om narkotiske stoffer (Østerrike).
Legen må derfor skrive det ut på spesialresept. Alle som ønsker å ha med fentanyl på reiser (spesielt i utlandet) bør først få en attest fra en lege som bekrefter lovlig besittelse av narkotikumet.
Hvor lenge har fentanyl vært kjent?
Fentanyl ble utviklet av Paul Janssen i 1959 og kommersialisert på 1960-tallet. På midten av 1990-tallet kom et nyutviklet smerteplaster (fentanyl er ellers svært korttidsvirkende) på markedet for behandling av kroniske smerter.
Senere ble det også utviklet fentanylpinner (“lollipops”), bukkaltabletter og en munn- og nesespray som inneholder fentanyl.
