Hjertebank: årsaker, behandling

Kort overblikk

Årsaker: Sterke følelser som spenning eller angst, fysisk anstrengelse, hjertesykdom, hypertensjon, hypertyreose, hormonelle svingninger, sjokk, lungeemboli, forgiftning, medisiner, narkotika, nikotin, koffein, alkohol
Behandling: Avhengig av underliggende årsak, avspenningsøvelser, medisiner (beroligende, hjertemedisiner), kateterablasjon, kardioversjon.
Når skal man oppsøke lege? Ved langvarig eller tilbakevendende hjertebank. Ved ytterligere kortpustethet, tetthet i brystet eller smerter, varsle akuttlege!
Diagnose: Sykehistorie, fysisk undersøkelse, EKG, langtids-EKG, evt. hjerteultralyd.
Forebygging: Bruk avspenningsteknikker hvis du har en kjent tendens til hjertebank; unngå alkohol, nikotin og koffein.

Hva er mulige årsaker til hjertebank?

Hjertebank kan ha forskjellige årsaker. Ofte er hjertebank ufarlig og forbigående, for eksempel ved spenning, stress eller fysisk anstrengelse. Noen ganger er det imidlertid en sykdom bak. Da ligger årsaken i hjertet, et annet organ eller ytre påvirkninger.

Harmløse årsaker til hjertebank

Psykologiske årsaker til hjertebank

I noen tilfeller utløser psykologiske årsaker også fysiske symptomer som hjertebank. Leger snakker om psykosomatiske årsaker. Dette kan for eksempel være vedvarende stress eller angst og panikklidelser.

Hjertet som årsak til takykardi

Hovedårsaken til takykardi er selve hjertet. For å forstå, her er en kort titt på hvordan den vitale muskelen fungerer: Spesialiserte hjertemuskelceller genererer elektriske impulser (eksitasjoner). Disse beveger seg langs ledningsbaner i hjertet og utløser en muskelsammentrekning – hjerteslag.

Hovedrollen spilles av den såkalte sinusknuten i hjertets høyre atrium med en frekvens på 60 til 80 eksitasjoner per minutt (hos voksne). Hvis dette eksitasjonsledningssystemet forstyrres, for eksempel av redusert blodstrøm, ytterligere ledningsveier eller funksjonsfeil i sinusknuten, oppstår ofte hjertebank.

De viktigste hjerterelaterte (hjerte) årsakene til takykardi er:

Koronar hjertesykdom (CHD): Dette refererer til sirkulasjonsforstyrrelser i hjertet forårsaket av innsnevring av koronararteriene som følge av arteriosklerose. I noen tilfeller fører de til hjertearytmier (som takykardi) og hjerteinfarkt.

Ventrikkelfladder/ventrikkelflimmer: Det er her hjertekamrene trekker seg sammen veldig raskt (mellom 200 og 800 ganger i minuttet). Som et resultat når blodet ikke lenger sirkulasjonssystemet – bevisstløshet, respirasjons- og sirkulasjonsstans er konsekvensene. Det er akutt livsfare!

Sinus takykardi: Her fungerer sinusknuten med en akselerert hastighet på mer enn 100 eksitasjoner per minutt. Denne formen for hjertebank ses ofte ved angst, panikkanfall eller feber.

AV-knute-reentry-takykardi: Under reentry spres sirkulære eksitasjoner mellom hjertets kamre og atria, og akselererer pulsfrekvensen. Plutselige hjertebank som forsvinner av seg selv er typiske.

Ventrikulær takykardi: Ytterligere impulser i ventriklene får hjertet til å slå raskere og mer ineffektivt. Den farlige konsekvensen kan være ventrikkelflimmer.

Wolff-Parkinson-White syndrom (WPW-syndrom): Berørte individer har ekstra ledning mellom atrium og ventrikkel fra fødselen. Dette fører ofte til plutselige hjertebank og til og med bevisstløshet.

Høyt blodtrykk: Høyt blodtrykk utløser noen ganger høy puls.

Andre årsaker til hjertebank

I noen tilfeller er årsaken til hjertebank andre medisinske tilstander. Eksempler inkluderer:

Hypertyreose (overaktiv skjoldbruskkjertel)
Hormonsvingninger i overgangsalderen
Sjokk etter skade med stort blodtap
Anemi (blodmangel)
Lungeemboli

Ytre påvirkninger som kan utløse hjertebank

I tillegg til ufarlige og hjerterelaterte årsaker kan ytre påvirkninger også utløse hjertebank.

Forgiftning
Visse medisiner som sentralstimulerende midler (stimulerende midler)
narkotika
Alkohol
Nikotin
koffein

Hva skal man gjøre for hjertebank?

Den riktige behandlingen for hjertebank avhenger av årsaken.

Hva du kan gjøre selv

Følgende tips kan bidra til å stoppe eller i det minste roe det løpende eller løpende hjertet:

Nakkemassasje: Der du kjenner pulsen på nakken er der halsnerven sitter. Den registrerer trykk i halspulsårene og kontrollerer blodtrykket. Masser dette området lett med pekefingrene og langfingrene. Dette kan bremse hjerterytmen. Men vær forsiktig: vanligvis synker også blodtrykket litt, så det er best å bruke denne teknikken kun når du ligger eller sitter.

Valsalva-manøver: Her holder du for nesen og prøver å puste forsiktig ut med lukket munn. Dette øker trykket i brystet og bremser hjerterytmen.

Unngå alkohol, kaffe og sigaretter: Hvis du oftere lider av hjertebank, er det bedre å unngå stoffer som øker hjertefrekvens og blodtrykk. Disse inkluderer alkohol, koffein og nikotin.

Reduser stress: Hovedårsaken til hjertebank er stress. Senk farten i din daglige rutine og bruk avspenningsteknikker. Disse inkluderer for eksempel progressiv muskelavslapping, autogen trening eller yoga.

Hjemmemedisin har sine grenser. Kontakt lege hvis symptomene ikke blir bedre eller til og med forverres!

Behandling av legen

Når det er fastslått hva som forårsaker hjertebanken, vil legen sette i gang passende behandling. Hvis legen fastslår en organisk årsak til symptomene, er det første trinnet å behandle den underliggende sykdommen. Dette kan for eksempel være behandling av hypertyreose eller hjertesykdom.

Medisinering

Medisiner hjelper ofte mot hjertebank. For eksempel, ved atrieflimmer, foreskriver legen antiarytmika (antiarytmika som adenosin). De bidrar til å gjenopprette hjerterytmen til normal. I de fleste tilfeller skriver han eller hun også ut antikoagulantia for å motvirke økt risiko for hjerneslag forbundet med atrieflimmer.

Andre behandlingsalternativer for takykardi inkluderer betablokkere eller kalsiumantagonister. De senker pulsen og bremser dermed hjerterytmen.

Hvis psykologiske faktorer som stress eller angst utløser hjertebank, hjelper beroligende midler som benzodiazepiner i mer alvorlige tilfeller.

Andre behandlingsmuligheter for hjertebank

Ved WPW-syndrom, for eksempel, er det noen ganger nødvendig å utslette den overflødige ledningsveien (kateterablasjon).

Dersom takykardien skyldes livstruende ventrikkelflimmer, forsøkes det å stoppe den så raskt som mulig ved hjelp av elektriske støt (elektrokardioversjon).

I noen tilfeller kan kirurgisk bruk av en automatisk defibrillator være tilrådelig.

Hvordan føles hjertebank?

Hos friske voksne slår hjertet normalt mellom 60 og 80 ganger i minuttet i hvile. Ved hjertebank (takykardi) slår hjertet mer enn 100 ganger per minutt hos voksne – uten fysisk anstrengelse som sport eller fysisk arbeid eller en følelsesmessig reaksjon som glede, frykt eller spenning som utløser (i disse tilfellene, en akselerert puls er normalt).

På hvilket tidspunkt snakker vi om hjertebank?

Hvor raskt hjertet normalt slår avhenger også av alder. Barn, for eksempel, har vanligvis høyere puls enn voksne. Derfor er det vanligvis ingen grunn til bekymring hos små barn med en hjertefrekvens på 100 slag per minutt.

Normale hjertefrekvenser (per minutt) i hvile er:

For spedbarn/nyfødte: 120 til 140 slag.
For barn og ungdom: 80 til 100 slag
For voksne: 60 til 80 slag
Eldre får ofte litt høyere puls igjen

Hvis hjertefrekvensen er høyere enn normalt, kaller legene det takykardi. Over 150 hjerteslag per minutt har voksne markert takykardi. Den økte hjertebanken forbundet med takykardi kan ofte merkes så langt opp som i halsen. De berørte oppfatter tydelig sin egen hjerterytme, som leger omtaler som hjertebank.

Hjertebank er ikke nødvendigvis farlig. Godartet hjertebank, i daglig tale kjent som hjertebank, oppstår vanligvis som en bivirkning av ufarlige lidelser. Et eksempel er såkalt AV-knute-re-entry-takykardi, hvor forplantningen av eksitasjon mellom hjertekamrene og atria forstyrres.

Godartet takykardi oppstår alltid plutselig og forsvinner like uventet helt av seg selv. Dette er for eksempel den plutselige hjertebanken i hvile. I denne sammenhengen oppstår takykardi også etter oppvåkning eller takykardi mens du sovner.

Det kan også gjenkjennes av følgende tegn, for eksempel:

Symptomene vises vanligvis i hvile eller en tid etter fysisk anstrengelse. Hjertebank mens du ligger ned er mulig.

Svimmelhet, trykk på brystet eller kvalme følger noen ganger det løpende hjertet.

Generelt, hvis hjertet er sunt, kan det godt takle plutselige, godartede hjertebank.

Likevel er det lurt å få avklart selv godartet hjertebank av lege for å utelukke mer alvorlige årsaker og for å unngå problemer i hverdagen. Tross alt er evnen til å jobbe og kjøre begrenset under et angrep. I noen tilfeller kan det til og med oppstå besvimelse.

Takykardi kan oppstå under eller etter måltider, takykardi om natten er like mulig som takykardi ved den minste anstrengelse eller etter å ha drukket alkohol. Det avgjørende er ikke nødvendigvis når hjertebanken oppstår, men hvor ofte de skjer, om det er mulig å roe hjertebanken raskt og om det er noen medfølgende symptomer. Hvis du er i tvil, få en lege til å avklare spesielt tilbakevendende hjertebank.

Former for hjertebank

Avhengig av hvor hjertebanken kommer fra, skilles det mellom:

Ventrikkeltakykardi: Dette er når den akselererte pulsen oppstår i hjertets ventrikkel. Dette er den farlige formen for takykardi, da det kan føre til livstruende ventrikkelflimmer.

Når skal jeg oppsøke lege?

I prinsippet er det lurt å alltid få gjentatte eller konstante hjertebank – selv om de forsvinner av seg selv – undersøkt av lege. Bare en lege kan korrekt identifisere årsakene og sette i gang passende behandlingstrinn.

I følgende tilfeller, ring akuttlege umiddelbart hvis du opplever hjertebank:

Takykardi går ikke over av seg selv, og handlinger som trykk på halspulsåren hjelper ikke.
Kortpustethet, kortpustethet og tetthet i brystet følger med takykardi.
Sterke brystsmerter, angst og kortpustethet kommer i tillegg.
Bevisstløshet og til og med sirkulasjonsstans forekommer.

Diagnose

Legen vil først snakke med deg for å få viktig informasjon om sykehistorien din (anamnese). For å gjøre dette stiller han for eksempel følgende spørsmål:

Når oppsto hjertebankene først og når oppsto de sist?
Oppstår hjertebanken utelukkende i situasjoner som involverer stress, angst eller fysisk anstrengelse, for eksempel?
Hvor ofte lider du av hjertebank?
Oppstår hjertebanken plutselig eller gradvis? Og hvordan forsvinner det?
Hva er pulsen i løpet av denne tiden? Slår hjertet regelmessig under hjertebank? Hvor lenge varer et anfall?
Har du noen gang vært bevisstløs under et anfall?
Klarer du takykardien selv (for eksempel med medisiner eller egne handlinger)?
Er det noen tilfeller av takykardi i familien din?
Har du noen tilleggssymptomer som kortpustethet eller en følelse av trykk i brystet?

Dette etterfølges av en fysisk undersøkelse, hvor legen også vil lytte til hjertet ditt. Andre undersøkelsesmetoder kan også vurderes, for eksempel:

Langtids-EKG: I motsetning til øyeblikksbildet av det klassiske EKG, registrerer langtids-EKG hjertets aktivitet kontinuerlig i 24 timer. Dette gjør at uregelmessigheter kan oppdages pålitelig.
Hjerte-ultralyd (ekkokardiografi): Denne undersøkelsen utføres fra utsiden gjennom huden eller fra innsiden gjennom spiserøret. Den gir informasjon om funksjonen og formen til hjerteklaffene samt størrelsen på hjertet.

Forebygging

Hvis du allerede vet at du er utsatt for plutselige godartede hjertebank (og allerede har fått den eksakte årsaken avklart av en lege), kan du kanskje forhindre angrep ved å unngå stress og integrere avspenningsteknikker i din daglige rutine. Det er også gunstig å unngå alkohol, nikotin eller koffein for å forhindre angrep av hjertebank.