Kort overblikk
- Beskrivelse: Høydesyke refererer til en gruppe symptomer som skyldes oksygenmangel i store høyder (f.eks. fjell).
- Symptomer: Vanligvis er symptomene uspesifikke (f.eks. hodepine, kvalme, svimmelhet), men livstruende lungeødem eller hjerneødem i stor høyde kan utvikle seg.
- Årsaker: Kroppens vanskeligheter med å tilpasse seg på grunn av redusert oksygeninnhold og lufttrykk i større høyder.
- Diagnose: samtale med legen, fysisk undersøkelse (f.eks. blodprøve, blodgassanalyse, røntgen, CT, MR).
- Behandling: Hvile, fysisk hvile, medisiner (f.eks. smertestillende midler, antiemetika, deksametason, acetazolamid), administrering av oksygen. I alvorlige tilfeller er det også nødvendig å gå raskt ned til lavere høyder.
- Forløp: Ved riktig behandling forsvinner vanligvis symptomene i løpet av én til to dager. I alvorlige tilfeller (f.eks. lungeødem i stor høyde eller hjerneødem i stor høyde) og/eller utilstrekkelig behandling, er det en risiko for at berørte personer faller i koma og dør.
- Forebygging: Sakte oppover og venne kroppen til høyden er det beste forebyggende tiltaket. I unntakstilfeller og kun etter legens ordre hjelper medisiner som acetazolamid eller deksametason.
Hva er høydesyke?
Høydesyke (også kjent som High Altitude Illness, eller HAI; eller D'Acosta sykdom) er et sett med symptomer som oppstår på grunn av mangel på oksygen i kroppen i store høyder. I dette tilfellet klarer ikke kroppen å behandle det lavere oksygeninnholdet i luften og det fallende lufttrykket i store høyder, og utvikler ulike symptomer.
Høydesyke er mest merkbar i form av hodepine. Det kan vanligvis unngås gjennom riktig forebygging, spesielt ved sakte å tilpasse seg høyden. Hvis den berørte personen ikke reagerer hensiktsmessig og stiger til høyere høyder til tross for symptomer, kan plagene bli livstruende hjerneødem i stor høyde eller lungeødem i stor høyde.
Avhengig av symptomene som oppstår, er høydesyke delt inn i:
- Akutt fjellsyke (AMS forkortet)
- High Altitude Cerebral Ødem (HACE for kort).
- Lungeødem i høy høyde (HAPE)
Disse formene for høydesyke forekommer både alene og i kombinasjon med hverandre. Overgangen fra den ene til den andre formen er ofte flytende.
I hvilken høyde oppstår høydesyke?
Det er mulig at symptomer på høydesyke oppstår i høyder så lave som rundt 2,500 meter. Akutt høydesyke eller fjellsyke forekommer hyppigst. Det forekommer hos rundt 30 prosent av fjellvandrere som er over 3,000 meter. I sjeldne tilfeller oppstår høydesyke i høyder så lave som 2,000 meter.
I ekstreme høyder over ca. 5,300 meter utvikles vanligvis alvorlige former for høydesyke (hjerneødem i stor høyde og lungeødem i stor høyde) og er livstruende. De er blant de hyppigste dødsårsakene blant fjellklatrere.
Beboere på fjellet (f.eks. i Andesfjellene) viser vanligvis ikke symptomer på høydesyke fordi kroppen deres har tilpasset seg miljøforholdene.
Hvem er berørt?
Høydesyke kan i utgangspunktet ramme alle som drar til høyere høyder (f.eks. klatring eller reiser til høyere steder) eller bor der (f.eks. innbyggere i fjellandsbyer). Opptil én av fire personer som bor i lav høyde eller i lavlandet og tilbringer tid i en høyde over 2,500 meter uten å sakte akklimatisere kroppen til det, viser (vanligvis milde) symptomer på høydesyke.
Gamle mennesker rammes like ofte som yngre, menn like ofte som kvinner, og idrettsutøvere ikke sjeldnere enn utrente. Ikke engang om noen røyker spiller en rolle i om de utvikler høydesyke eller ikke. Bare barn ser ut til å være mer utsatt for høydesyke enn voksne.
Hva er symptomene på høydesyke?
Symptomer på høydesyke begynner vanligvis med hodepine, svimmelhet, kvalme og en generell følelse av ubehag. Pulsen akselererer (takykardi). Disse tidlige varseltegnene på begynnende eller akutt høydesyke bør tas på alvor. I det minste er det viktig for de berørte å hvile umiddelbart.
Symptomer vises vanligvis seks til ti (tidligst fire til seks) timer etter eksponering for høyde (over 2,000 til 2,500 meter).
Først når symptomene har forsvunnet helt, er det tilrådelig å fortsette å stige. Hvis pasienter fortsetter å stige til tross for symptomer, forverres tilstanden vanligvis innen tolv til 24 timer. Det er tydelige advarselsskilt som:
- Den berørte personen føler seg kvalm og må kaste opp.
- Han har en alvorlig kontinuerlig hodepine; vanligvis i pannen og tinningene, sjelden ensidig eller på baksiden av hodet; hodepinen forsterkes ved fysisk anstrengelse.
- Prestasjonen hans synker raskt. Han kan bare holde tritt med vanskeligheter.
- Den berørte får hjertebank.
- Selv uten stress synes han det er vanskelig å puste.
- Han føler seg mentalt slått, sløv og forvirret.
- Den berørte personen utvikler en tørr hoste.
- Han føler seg svimmel og ør i hodet.
- Han har en ustø gangart ("staggers").
- Han skiller ut mye mindre urin enn vanlig (mindre enn en halv liter mørk urin per dag).
- Den berørte personen kan ikke sovne eller sove gjennom natten (søvnforstyrrelser).
- Noen ganger hovner hender og føtter opp.
Hvis den berørte personen fortsetter å ignorere symptomene, er det akutt livsfare! I dette tilfellet er det nødvendig å ta umiddelbare nødstiltak (administrasjon av oksygen og medisiner) og gå ned til lavere høyder.
I sluttfasen av høydesyke (risiko for hjerne- og lungeødem i stor høyde) forverres symptomene ytterligere: hodepine er uutholdelig alvorlig, og hjertebank og kvalme øker. I noen tilfeller er de berørte fysisk ikke lenger i stand til å stige ned. På dette stadiet er de ofte ikke lenger i stand til å tisse.
Lungeødem i stor høyde
Hvis høydesyken allerede er langt fremskreden, samler det seg væske i lungene og hjernen (ødem). Ved lungeødem i stor høyde begynner pasienter å hoste kraftig, noe som gjør pusten enda vanskeligere. Noen hoster opp rustbrunt slim i prosessen. Lungeødem i stor høyde sees hos omtrent 0.7 prosent av klatrerne som er over 3,000 høydemeter.
Hjerneødem i stor høyde
Hvis det utvikles hjerneødem i stor høyde, opplever personer med høydesyke hallusinasjoner og er svært følsomme for lys (fotofobi). Noen oppfører seg merkelig («gal») på dette stadiet, og setter seg selv og andre i fare. Den innledende døsigheten kulminerer noen ganger med at individet blir bevisstløs. Hjerneødem i stor høyde påvirker omtrent 0.3 prosent av klatrerne over en høyde på 3,000 meter.
Hvis ingenting deretter gjøres, dør de berørte vanligvis på grunn av de alvorlige komplikasjonene.
Hvordan utvikler høydesyke seg?
Høydesyke oppstår når kroppen har problemer med å tilpasse seg miljøforhold i store høyder. Når høyden øker – for eksempel når man bestiger et høyt fjell – synker lufttrykket og oksygeninnholdet i luften. Dette reduserer partialtrykket av oksygen (viser mengden oksygen i blodet), noe som får blodårene i lungene til å trekke seg sammen. Lungene tar dermed opp mindre oksygen, noe som fører til at kroppen ikke lenger får tilført tilstrekkelig oksygen via blodet (hypoksi).
I 5,000 meters høyde er oksygeninnholdet bare halvparten av havnivået. På over 8,000 meter er kun 32 prosent av oksygeninnholdet ved havnivå tilgjengelig for klatrer.
Mangelen på oksygen i blodet gjør at kroppen prøver å tilpasse seg de nye forholdene. Pusten går raskere og hjertet slår raskere for å transportere mer oksygen inn i kroppen via lungene. Hvis organene fortsatt ikke får tilstrekkelig tilført oksygen som et resultat, oppstår høydesyke.
Mangelen på oksygen reduserer trykket i lungealveolene, noe som fører til at økt vann avsettes fra blodårene til det omkringliggende vevet. Under visse omstendigheter fører dette til væskeansamling i lungene og hjernen (ødem) – det utvikles lungeødem eller hjerneødem i stor høyde.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Siden symptomene på høydesyke ofte er uspesifikke i begynnelsen, er det viktig for legen å undersøke den berørte personen nøye. I de fleste tilfeller indikerer det faktum at den berørte personen viser symptomene i stor høyde allerede høydesyke.
For diagnose gjennomfører legen først et detaljert intervju (anamnese). Deretter utfører han en fysisk undersøkelse. Dersom legen for eksempel merker gangvansker og merkbar nedgang i prestasjonen i tillegg til sterk hodepine og kvalme, er dette allerede klare tegn på høydesyke.
I tillegg utelukker legen andre årsaker til symptomene. For eksempel oppstår hodepine også ved solstikk, migrene, mangel på væske eller høyt blodtrykk (hypertensjon). For dette formålet spør legen for eksempel hvor hodepinen oppstår (f.eks. i pannen, på baksiden av hodet, ved tinningene) og siden når den har eksistert (allerede før oppstigningen eller først etterpå?).
Legen undersøker også blodet. En blodgassanalyse og blodverdiene bidrar til å utelukke andre sykdommer (f.eks. lungebetennelse) der lignende symptomer oppstår.
Ved mistanke om ødem i lungene eller hjernen, utfører legen ytterligere undersøkelser. Disse inkluderer for eksempel en røntgenundersøkelse av brystet, en datatomografi av hodet og lungene, eller en elektroencefalografi (EEG, måling av hjernebølger).
Selv om høydesyke ikke er umiddelbart bak hvert symptom i stor høyde, er mistanken gyldig inntil en klar diagnose er stilt.
Hva kan gjøres mot høydesyke?
Ved de første tegnene på akutt høydesyke er det viktig at pasienter gir kroppen tid til å tilpasse seg. For milde til moderate symptomer anbefales det å ta en fridag og hvile. Det er også viktig å drikke mye væske, men ikke alkohol.
For å behandle milde symptomer som hodepine, kan et smertestillende middel (f.eks. ibuprofen) tas. Antiemetika, som undertrykker kvalme, hjelper mot kvalme. Det er imidlertid viktig å ta symptomene på alvor og ikke maskere dem ved å ta medisiner: hvil og ikke fortsett å stige så lenge du har symptomer!
Hvis disse tiltakene ikke bedrer symptomene etter én dag, er det viktig å gå ned 500 til 1,000 høydemeter. Ved alvorlige symptomer eller hvis symptomene fortsetter å forverres, er det nødvendig for personer med høydesyke å gå ned umiddelbart og så langt det er mulig, samt å søke medisinsk hjelp.
Hvis symptomene er alvorlige, gir legene den berørte personen oksygen via en oksygenmaske. For å forhindre eller redusere vannretensjon i kroppen (ødem), gir de et vanndrivende middel (dehydrerende legemiddel), for eksempel acetazolamid.
I tilfelle av hjerneødem i stor høyde, administrerer legen også kortison (deksametason); i tilfelle av lungeødem i stor høyde, administrerer legen et antihypertensivt legemiddel (f.eks. nifedipin eller tadalafil).
Disse medikamentene er ikke egnet for selvbehandling eller forebygging av høydesyke! Ved alvorlige symptomer er medisinsk behandling alltid nødvendig.
I noen tilfeller er det fornuftig å behandle den berørte personen i et hyperbarisk kammer eller i en mobil hyperbarisk pose. Der blir han igjen utsatt for høyere lufttrykk, som tilsvarer en nedstigning til lavere høyde.
Hva er prognosen?
Milde symptomer på høydesyke forsvinner vanligvis i løpet av én til to dager. Sørget for:
De berørte fortsetter ikke å stige.
- Du vil ta en hviledag.
- De tar det med ro på seg selv fysisk.
- Du drikker nok (minst 1.5 liter per dag).
Derimot utgjør alvorlige symptomer som hjerneødem i stor høyde eller lungeødem i stor høyde en akutt livsfare. Dersom de berørte ikke behandles raskt og konsekvent, er det fare for at de faller i koma og deretter dør. Hjerneødem i stor høyde forekommer hos omtrent 0.3 prosent av klatrerne over 3,000 meter, lungeødem i stor høyde hos omtrent 0.7 prosent, hvorav omtrent 40 prosent av de berørte dør i hvert tilfelle.
Hvordan forebygge høydesyke?
For å forebygge høydesyke er det viktig at du gir kroppen din tid til å tilpasse seg de endrede miljøforholdene (akklimatisering). Dette er fordi jo raskere du stiger, jo større er risikoen for å utvikle høydesyke. Hastigheten du går opp med er mye viktigere enn høyden du når.
Den eneste effektive beskyttelsen her er riktig "taktikk" under oppstigningen: fra en høyde på mellom ca. 2,500 til 3,000 meter, dekker ikke mer enn 300 til 500 høydemeter per dag. Ta en dags pause hver tredje til fjerde dag. Hvis du har økt risiko for cerebralt eller lungeødem i stor høyde (f.eks. hjertesykdom), er det tilrådelig at du ikke dekker mer enn 300 til 350 høydemeter per dag.
Har du en hjerte- og karsykdom eller lungesykdom bør du spørre lege om råd før du går til en høyde på mer enn 2,000 meter!
Hvis du ønsker å klatre til totalt 4,000 til 5,000 høydemeter, er det lurt å bruke noen dager til en uke på forhånd mellom 2,000 og 3,000 høydemeter for å akklimatisere kroppen. Først når denne akklimatiseringsfasen er over bør du fortsette å klatre sakte.
I unntakstilfeller er det mulig å forebygge høydesyke med medisiner. Disse er generelt beregnet på personer som må opp uventet til store høyder, for eksempel nødpersonell som redder en skadet person. I noen tilfeller er forebyggende medisiner også nyttig for personer som allerede har vært rammet av høydesyke.
Forebyggende medisiner bør kun vurderes i enkelttilfeller! De erstatter ikke tiltaket for å akklimatisere kroppen til høyden og bør kun tas etter konsultasjon med lege!
For akutte nødsituasjoner er det også nyttig å bære et mobilt hyperbarisk kammer eller en hyperbarisk bag.
