Hva er tyrosinkinasereseptoren?
Tyrosinkinasen reseptor representerer en membranbundet reseptor, dvs. en reseptor forankret i cellemembran. Strukturelt er det en reseptor med et transmembrankompleks. Dette betyr at reseptoren passerer gjennom hele cellemembran og har også en ekstra- og intracellulær side.
På den ekstracellulære siden, alfa-underenheten, binder den spesifikke liganden til reseptoren, mens på den intracellulære siden er ß-underenheten, det katalytiske sentrum av reseptoren. Det katalytiske sentrum representerer det aktive området av enzymet der spesifikke reaksjoner finner sted. Som nevnt ovenfor er reseptoren strukturelt sammensatt hovedsakelig av to proteinunderenheter (dimer).
på insulin reseptor, for eksempel, binder de to alfa-underenhetene ligandinsulinet. Etter ligandbinding er fosfatgrupper (såkalt fosforylering) bundet til spesifikke tyrosinrester (hydroksygrupper). Dette genererer tyrosinkinasen reseptorens aktivitet. I det følgende ytterligere substrat proteiner (f.eks enzymer eller cytokiner) i celleinteriøret kan aktiveres eller inaktiveres ved hjelp av fornyet fosforylering og således påvirke celleproliferasjon og differensiering.
Hva er en tyrosinkinasehemmer?
Såkalte tyrosinkinasehemmere (også: tyrosinkinasehemmere) er relativt nye medisiner som kan brukes til å behandle defekt tyrosinkinase-aktivitet på en målrettet måte. De er klassifisert som kjemoterapeutiske medikamenter og har sin opprinnelse på slutten av 1990-tallet eller begynnelsen av 2000-tallet. De kan klassifiseres i forskjellige generasjoner og brukes til behandling av ondartede sykdommer.
Funksjonelt kan spesifikke prosesser med dysbalansert tyrosinkinaseaktivitet hemmes. I prinsippet er fire forskjellige handlingsmekanismer mulig. I tillegg til å konkurrere med ATP, er binding til reseptorens fosforyleringsenhet, på substratet eller allosterisk utenfor det aktive stedet mulig.
Effekten av tyrosinkinasehemmere utløses ved binding til EGF-reseptoren og påfølgende hemming av den enzymatiske aktiviteten til tyrosinkinaser. I medisinens historie har oppdagelsen av det aktive stoffet imatinib som tyrosinkinasehemmer oppnådd en enestående posisjon. Det brukes spesielt i kronisk myeloid leukemi (CML), der den undertrykkes tyrosinkinasen aktivitet patologisk produsert av kromosomfusjon (Philadelphia kromosom ved fusjon av kromosomer 9 og 22). De siste årene har flere andre tyrosinkinasehemmere blitt utviklet. Den nåværende andre generasjonen inneholder omtrent ti tyrosinkinasehemmere.
Alle artiklene i denne serien:
