Hva er laparoskopi?
Laparoskopi er en kirurgisk prosedyre for å undersøke magen. Det innebærer bruk av et såkalt laparoskop – en enhet med et lite kamera festet til enden av et tynt rør. I tillegg inneholder laparoskopet et linsesystem for forstørrelse, en lyskilde og vanligvis en vannings- og sugeanordning.
Konvensjonell diagnostisk laparoskopi
Via trokaren skyver legen selve laparoskopet inn i bukhulen for å inspisere organene som ligger der i detalj. Ved undersøkelsen kan det tas vevsprøver med en liten tang.
Mini laparoskopi
Gynekologisk laparoskopi
Laparoskopi brukes også i gynekologi for å undersøke kvinnelige reproduktive organer (eggstokker, eggledere, livmor). Metoden brukes ofte ved uklare mage- eller bekkenplager eller uønsket barnløshet.
Når utføres en laparoskopi?
Laparoskopi kan brukes ved følgende sykdommer eller plager i mage og bekken:
- Cyster i området av eggstokkene
- Endometriose (spredt livmorslimhinne i magen)
- ascites (abdominalvæske)
- uklare leversykdommer
- svulstsykdommer
Laparoskopisk undersøkelse kan også være nødvendig ved ufrivillig barnløshet.
Visse eksisterende forhold forbyr utførelse av en laparoskopi. Disse inkluderer:
- alvorlig, ukontrollert hjertesvikt (dekompensert hjertesvikt)
- bakteriell betennelse i bukhinnen (bakteriell peritonitt)
- tarmobstruksjon (ileus)
Hva gjøres under en laparoskopi?
Før laparoskopien diskuterer legen undersøkelsen og forklarer risikoen og mulige komplikasjoner; tidligere sykdommer og medisiner blir også spurt om. I tillegg er en blodprøve – for eksempel for å avdekke en blodproppforstyrrelse – og EKG en del av de vanlige forundersøkelsene. Laparoskopien utføres på tom mage.
Laparoskopi – prosedyre
Laparoskopi tar vanligvis omtrent 30 minutter og utføres under generell anestesi. Etter en konvensjonell laparoskopi blir hudsnittene suturert - så arr forblir etter laparoskopien.
Om nødvendig kan minilaparoskopi også utføres poliklinisk hos pasienter uten alvorlige pre-eksisterende tilstander. Etter prosedyren overvåkes pasienten i ca. fire timer.
Hva er risikoen ved laparoskopi?
Om du opplever smerte etter en laparoskopi avhenger av ulike faktorer. For eksempel stiger den injiserte gassen vanligvis i bukhulen og samler seg på det høyeste punktet, under mellomgulvet. Dette gir ofte karakteristiske smerter i høyre skulder (postlaparoskopisk smertesyndrom). I tillegg, etter laparoskopi, kan det være sårsmerter i området av snittene. I de fleste tilfeller kan disse plagene lindres godt med smertestillende.
Etter laparoskopien vil du fortsatt være overvåket på sykehuset i ett døgn – i flere timer etter en poliklinisk laparoskopi – for å kunne reagere raskt ved tegn på infeksjon (feber, rødhet ved hudsuturene) eller påfølgende blødninger (blekhet, hjertebank, svakhet, kvalme). Hvis slike symptomer eller smerter oppstår etter utskrivningen, bør du oppsøke legen din umiddelbart.
