Meflokin er navnet på en aktiv ingrediens som brukes til å behandle og forebygge malaria. På grunn av de alvorlige bivirkningene har produsenten sluttet å selge stoffet i Tyskland.
Hva er meflokin?
Meflokin ble utviklet i fellesskap av det sveitsiske farmasøytiske selskapet F. Hoffmann-La-Roche AG og et amerikansk hærinstitutt for å behandle den tropiske sykdommen malaria. Forebygging er også mulig med det syntetiske stoffet. Meflokin er kun tilgjengelig på resept og krever fremvisning av pasientpass. I tillegg må en liste over mulige kontraindikasjoner fylles ut før reseptet utstedes. Årsaken til dette er medikamentets uttalte psykiatriske og nevrologiske bivirkninger, som forårsaket kontrovers da det først ble introdusert. Mefloquine var assosiert med flere selvmord, selvmordsforsøk og selvmordstanker. Imidlertid ble det ikke funnet noen klare bevis. I Tyskland var meflokin tidligere tilgjengelig under handelsnavnet Lariam. De siste årene har imidlertid salget av stoffet gått ned her i landet, slik at det har blitt mindre viktig for malaria profylakse. Siden 2013 kan stoffet bare forskrives under spesielle forhold. I februar 2016 bestemte produsenten Roche seg for å forlate godkjenningen fra Lariam i Tyskland. Dette ble fulgt i april 2016 med avviklingen av salget av preparatet for meflokin. Imidlertid kan apotek og grossister fortsette å selge stoffet i ytterligere to år. Etter denne perioden kan mefloquine importeres fra utlandet. På grunn av de alvorlige bivirkningene, anbefales ikke den aktive ingrediensen lenger til nødbehandling. DTG (German Society for Tropical Medicine) fortsetter imidlertid å gi meflokin høy prioritet for behandling av barn og gravide, forutsatt at målinger blir observert. Dette gjelder spesielt for reiser til områder der det er høy risiko for malaria.
Farmakologisk virkning
Mefloquine utøver en antiparasittisk effekt og kan brukes mot malariaparasitter som Plasmodium malariae, Plasmodium vivax, Plasmodium falciparum og Plasmodium ovale. I sin struktur er det syntetiske stoffet relatert til andre antimalariamidler slik som klorokin og kinin. Dens egenskaper inkluderer å forstyrre patogener'sentrale metabolske prosesser. Som et resultat dør parasittene til slutt. Menneskekroppen absorberer mefloquin godt og binder seg mye til plasma proteiner. Plasmahalveringstiden er omtrent 20 dager. Utskillelsen av den aktive ingrediensen skjer primært i avføringen. Det kan gå to til tre uker før mefloquin skilles ut fra organismen igjen. Som et resultat dukker ofte bivirkningene av stoffet opp etter flere uker.
Medisinsk bruk og anvendelse
Bruken av meflokin inkluderer både behandling og akutt behandling av malaria. Dette gjelder særlig for bekjempelse av malariapatogenet Plasmodium falciparum, som er vanskelig å behandle med andre preparater mot malaria. Hvis Plasmodium vivax malaria behandles med meflokin, videre behandling av parasittene i leveren med andre malariamidler er det nødvendig å forhindre tilbakefall. Disse inkluderer hovedperson. Meflokin kan også tas for å forhindre malaria. Dette gjelder imidlertid bare hvis den berørte personen reiser til områder der Plasmodium falciparum-stammer forekommer. I tvilstilfeller bør en spesialisert tropisk lege konsulteres for råd. Meflokin administreres i form av tabletter. For profylakse mot malaria, legemidlet tas en gang i uken etter et måltid. Forebyggingen bør startes en uke før turen. Etter turens slutt må pasienten fortsette å ta legemidlet i ytterligere fire uker. Mens du tar meflokin, bør pasienten alltid ha medfølgende pasientpass og presentere det for ansvarlig lege.
Risiko og bivirkninger
Psykiatriske og nevrologiske symptomer kan skyldes bruk av meflokin. De vanligste symptomene inkluderer uvanlige drømmer, søvnløshet, svimmelhet, forstyrrelser i balansere, døsighet, kvalme, oppkast, hodepine, magesmerterog diaréAndre mulige bivirkninger inkluderer depresjon, aggresjon, tilstander av forvirring, hallusinasjoner, panikk anfall, vrangforestillinger av forfølgelse, reaksjoner som ligner psykoseparestesi i lemmer, ustabil gang, skjelving, glemsomhet og besvimelse. Epileptikere har økt risiko for anfall. I tillegg tilskrives meflokin utløsende selvmordsintensjoner. Hvis de beskrevne symptomene oppstår under bruk av meflokin, må du slutte å ta det aktive stoffet umiddelbart og informere den behandlende legen. Legen har muligheten til å foreskrive et annet medisin mot malaria. Fordi meflokin har uvanlig lang oppholdstid i kroppen, kan bivirkninger fremdeles oppstå uker etter slutten av terapi. Hvis pasienten lider av overfølsomhet overfor meflokin eller lignende stoffer som f.eks kinidin or kinin, behandling med det aktive stoffet må ikke gis. Dette gjelder også i nærvær av alvorlig leveren dysfunksjon og svart vann feber, som er en alvorlig malariakomplikasjon med hemoglobinuri. Såkalt beredskapsbehandling med meflokin må ikke finne sted hvis depresjon, schizofreni, psykose, generell Angstlidelser eller psykiske lidelser er til stede. Legemidlet skal heller ikke administreres etter selvmordsforsøk eller i tilfeller av selvfarende oppførsel. Samtidig bruk av meflokin og andre medisiner kan forårsake forstyrrelser interaksjoner. Derfor må det ikke administreres sammen med midler som det er et forhold til. Disse er klorokin, kininkininsulfat og kinidin. Det er en risiko for hjerterytmeendringer og anfall som et resultat. Effekten av meflokin svekkes ved samtidig inntak av St. John's wort ekstrakter. Den samme effekten oppstår ved parallelt inntak av antibiotika rifampicin.
