Kort overblikk
- Symptomer: I utgangspunktet ofte ingen symptomer eller bare uspesifikke symptomer (som vedvarende hoste, brystsmerter, tretthet). Senere, for eksempel kortpustethet, lavgradig feber, alvorlig vekttap, blodig oppspytt.
- Hovedformer for lungekreft: den vanligste er ikke-småcellet lungekreft (med undergrupper). Mindre vanlig, men mer aggressiv er småcellet bronkialkarsinom.
- Årsaker: Primært røyking. Andre risikofaktorer inkluderer asbest, arsenforbindelser, radon, høye nivåer av luftbårne forurensninger og et kosthold med lite vitaminer.
- Undersøkelser: Røntgen, computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MRI), undersøkelse av vevsprøver (biopsier), positronemisjonstomografi (vanligvis i kombinasjon med CT), blodprøver, undersøkelse av sputum, innsamling og undersøkelse av " lungevann» (pleurapunksjon).
- Terapi: kirurgi, strålebehandling, kjemoterapi, evt. andre metoder.
- Prognose: Lungekreft oppdages vanligvis sent og kan derfor sjelden kureres.
Lungekreft: tegn (symptomer)
Mer uttalte tegn på lungekreft forekommer i avansert stadium. Da kan det for eksempel oppstå raskt vekttap, blodig oppspytt og kortpustethet.
Hvis lungekreften allerede har metastasert til andre deler av kroppen, er det vanligvis flere symptomer. Metastaser i hjernen kan for eksempel skade nervene. Mulige konsekvenser er hodepine, kvalme, nedsatt syn og balanse, eller til og med lammelser. Hvis kreftcellene har påvirket skjelettet, kan det oppstå slitasjegiktlignende smerter.
Les mer om de ulike tegnene på lungekreft i artikkelen Lungekreft: symptomer.
Lungekreft: stadier
Lungekreft, som all kreft, utvikler seg når cellene degenererer. I dette tilfellet er det celler i lungevevet. De degenererte cellene formerer seg ukontrollert og fortrenger sunt vev rundt seg. Senere kan individuelle kreftceller spres i hele kroppen via blod- og lymfeårene. De danner da ofte en dattersvulst (metastase) andre steder.
Lungekreft: TNM-klassifisering
TNM-ordningen er et internasjonalt system for å beskrive spredning av en svulst. Det står for:
- "T" står for størrelsen på svulsten
- "N" for involvering av lymfeknuter (Nodi lymphatici)
- "M" for tilstedeværelse av metastaser
For hver av disse tre kategoriene tildeler man en numerisk verdi. Den indikerer hvor avansert en pasients kreft er.
Den nøyaktige TNM-klassifiseringen for lungekreft er kompleks. Følgende tabell er ment å gi en grov oversikt:
|
TNM |
Tumorkarakter ved diagnose |
Merknader |
|
Tis |
Karsinom in situ (svulst in situ) |
Tidlig form for kreft: svulsten er fortsatt begrenset til sin opprinnelse, det vil si at den ennå ikke har vokst inn i omkringliggende vev. |
|
T1 |
Svulsten er maks 3 cm i største diameter, omgitt av lungevev eller lungepleura, og hovedbronkus er ikke involvert. |
Hovedbronkiene er de første grenene av luftrøret i lungene. T1 kan spesifiseres ytterligere og er derfor delt inn i: |
|
T2 |
Svulstens største diameter er mer enn 3 og maks. 5 cm ELLER hovedbronkusen er påvirket ELLER pleura er påvirket ELLER på grunn av svulsten er lungen delvis kollapset (atelektase) eller delvis eller helt betent |
Ytterligere inndeling i: |
|
T3 |
||
|
T4 |
Svulstens største diameter er > 7 cm ELLER andre organer er påvirket (f.eks. diafragma, hjerte, blodårer, luftrør, spiserør, vertebral kropp) ELLER det er en ekstra tumorknute i en annen lungelapp |
|
|
N0 |
ingen lymfeknutepåvirkning |
|
|
N1 |
Involvering av lymfeknuter på samme (kropps)side som svulsten (ipsilateral), av lymfeknuter rundt bronkiene (peribronkial) og/eller av lymfeknuter ved lungeroten på samme side |
Lungerot = inngangspunkt for lungekar og hovedbronkier i lungen |
|
N2 |
Involvering av lymfeknuter i mediastinum og/eller ved utløpet av de to hovedbronkiene på samme side |
Mediastinum = mellomrom mellom de to lungene |
|
N3 |
Involvering av lymfeknuter i mediastinum eller ved utløpet av de to hovedbronkiene på motsatt side (kontralateral), involvering av lymfeknuter i nakken eller over kragebenet på samme side eller motsatt side |
|
|
M0 |
Ingen fjernmetastaser |
|
|
M1 |
Fjernmetastaser tilstede |
Avhengig av graden av metastase, videre klassifisering i 3 (ikke-småcellet lungekreft) eller 2 (småcellet lungekreft) kategorier: M1a, M1b, (M1c) |
T og N kan følges av en "X" i stedet for et tall (TX, NX). Dette betyr at det respektive aspektet (T = tumorstørrelse, N = lymfeknutepåvirkning) ikke kan vurderes.
De ulike lunge cr
Lungekreft stadium 0
Dette stadiet tilsvarer klassifiseringen Tis N0 Mo, som betyr at det er en tidlig form for kreft som fortsatt er begrenset til sitt opprinnelsesvev (carcinoma in situ). Lymfeknuter er ikke påvirket, og det er ingen fjernmetastaser ennå.
Lungekreft stadium I
Dette stadiet er delt inn i A og B:
Trinn IA tilsvarer en klassifisering av T1 N0 M0. Dette betyr at den ondartede lungesvulsten har en maksimal diameter på tre centimeter, er omgitt av lungevev eller lungepleura, og hovedbronkien er ikke påvirket. Det er heller ingen lymfeknutepåvirkning og ingen fjernmetastaser.
Avhengig av den mer nøyaktige klassifiseringen av tumorstørrelse - som T1a(mi) eller T1c-stadium er IA videre delt inn i IA1, IA2 og IA3.
I stadium IB har svulsten en klassifisering av T2a N0 M0: den er mer enn tre til maksimalt fire centimeter i diameter, har ikke påvirket lymfeknuter eller spredt seg til andre organer eller vev.
Lungekreft i stadium I har den beste prognosen og er ofte fortsatt helbredelig.
Stadium II lungekreft
Også her skilles det mellom A og B:
Stadium IIA inkluderer lungesvulster klassifisert som T2b N0 M0: Svulsten er mer enn fire og ikke mer enn fem centimeter i diameter. Ingen lymfeknuter påvirkes og ingen fjernmetastaser kan påvises.
Tumorer med størrelsesklassifisering T2 (a eller b) med lymfeknuteinvolvering av type N1 og uten fjernmetastaser (M0) er også tilordnet dette tumorstadiet.
Det samme gjelder større svulster av klassifiseringen T3, dersom ingen lymfeknuter er påvirket (N0) og det ikke er dannet fjernmetastaser (M0).
Selv i stadium II er lungekreft fortsatt helbredelig i noen tilfeller. Behandlingen er imidlertid noe mer kompleks, og den statistiske forventet levealder for pasienter er allerede lavere enn i stadium I.
Stadium III lungekreft
Trinn III er videre delt inn i A, B og C:
Stadium IIIA er tilstede i svulster av følgende klassifikasjoner:
- T1 a til c N2 M0
- T2 a eller b N2 M0
- T3 N1 M0
- T4 N0 M0
- T4 N1 M0
Stadium IIIB inkluderer følgende tumorklassifiseringer:
- T1 a til c N3 M0
- T2 a eller b N3 M0
- T3 N2 M0
- T4 N2 M0
Stadium IIIC inkluderer svulster av følgende klassifisering:
- T3 N3 M0
- T4 N3 M0
Enkelt sagt inkluderer lungekreft stadium III svulster av alle størrelser så snart lymfeknuter er påvirket (i varierende grad), men ingen fjernmetastaser har ennå dannet seg. Når det gjelder lymfeknutepåvirkning, er det imidlertid ett unntak: svært store svulster tilordnes også dette stadiet uten lymfeknutepåvirkning (T4 N0 M0) – nærmere bestemt stadium IIIA.
I stadium III er lungekreft allerede så avansert at pasienter kun kan helbredes i sjeldne tilfeller.
Forventet levealder og sjansene for helbredelse er svært lave på dette stadiet fordi sykdommen allerede er veldig fremskreden her: svulsten har allerede metastasert (M1). Svulststørrelse og lymfeknutepåvirkning er da ikke lenger viktig – de kan variere (en hvilken som helst T, hvilken som helst N). Avhengig av omfanget av metastase (M1 a til c), skilles det mellom stadier IVA og IVB.
Uansett er det fortsatt kun palliativ terapi som er mulig for stadium IV lungekreft – det vil si behandling rettet mot å lindre symptomer og forlenge overlevelsen.
Småcellet lungekreft: alternativ klassifisering
Medisinske eksperter skiller mellom to hovedgrupper av lungekreft: småcellet bronkialkarsinom og ikke-småcellet bronkialkarsinom (se nedenfor). Begge kan iscenesettes i henhold til TNM-klassifiseringen nevnt ovenfor og behandles basert på denne klassifiseringen.
Imidlertid ble TNM-systemet skissert ovenfor først og fremst utviklet for ikke-småcellet bronkialkarsinom (som er mye mer vanlig). For småcellet lungekreft finnes det derimot knapt studier på svulstbehandling basert på TNM-systemet.
I stedet undersøkte de fleste tilgjengelige studiene behandlingsstrategier basert på en annen klassifisering av småcellet bronkialkarsinom.
- «begrenset sykdom»: tilsvarende T3/4 med N0/1 og M0 eller T1 til T4 med N2/N3 og M0. Omtrent 25 til 35 prosent av alle tilfeller av småcellet lungekreft oppdages på dette stadiet.
- "omfattende sykdom": dette inkluderer alle småcellet bronkialkarsinomer som allerede har dannet fjernmetastaser (M1) - uavhengig av tumorstørrelse (enhver T) og lymfeknuteinvolvering (en hvilken som helst N). Hos de aller fleste pasienter (60 til 70 prosent) er svulsten allerede på dette avanserte stadiet ved diagnosetidspunktet.
Lungekreft: Behandling
Behandlingen av bronkialkarsinom er svært komplisert. Den er individuelt tilpasset hver pasient: For det første avhenger det av type og spredning av lungekreft. Pasientens alder og generelle helse spiller imidlertid også en viktig rolle i behandlingsplanlegging.
Hvis behandlingen er rettet mot å kurere lungekreften, kalles det kurativ terapi. Pasienter som ikke lenger er mulig å helbrede, får palliativ terapi. Målet er å forlenge pasientens liv så mye som mulig og lindre hans eller hennes symptomer.
Det er tre hovedterapeutiske tilnærminger som brukes individuelt eller i kombinasjon:
- Kirurgi for å fjerne svulsten
- Kjemoterapi med spesielle legemidler mot raskt voksende celler (som kreftceller)
- Bestråling av svulsten (strålebehandling)
I tillegg er det noen nye terapeutiske tilnærminger, for eksempel med målrettede legemidler som direkte angriper kreftcellene. Slike nye prosedyrer er imidlertid bare mulig hos enkelte pasienter.
Lungekreft: kirurgi
Lungekreft har vanligvis bare en reell sjanse til å bli helbredet hvis den kan opereres. I denne operasjonen prøver kirurgen å fjerne alt lungevevet som er berørt av kreften. Han kutter også ut en margin av sunt vev. På denne måten vil han sørge for at det ikke blir kreftceller igjen. Avhengig av spredningen av bronkialkarsinomet fjerner man derfor enten en eller to lungelapper (lobektomi, bilobektomi) eller til og med en hel lunge (pneumonektomi).
I noen tilfeller vil det være fornuftig å ta ut en hel lunge. Pasientens dårlige helse tillater imidlertid ikke dette. Da fjerner kirurgen så mye som nødvendig, men så lite som mulig.
Dessverre er det hos mange pasienter ikke lenger noen utsikter til operasjon som kan kurere lungekreften: Svulsten er allerede for avansert på diagnosetidspunktet. Hos andre pasienter vil svulsten i prinsippet kunne opereres. Imidlertid er pasientens lungefunksjon så dårlig at han eller hun ikke ville tolerert å få fjernet deler av lungen. I oppkjøringen bruker derfor legene spesielle undersøkelser for å sjekke om operasjon er hensiktsmessig for en pasient.
Lungekreft: kjemoterapi
Som mange andre typer kreft kan også lungekreft behandles med kjemoterapi. Pasienten får legemidler som hemmer delingen av hurtigvoksende celler, for eksempel kreftceller. Dette kan hemme tumorvekst. Disse midlene kalles kjemoterapeutika eller cytostatika.
Kjemoterapi alene er ikke nok til å kurere lungekreft. Den brukes derfor vanligvis i kombinasjon med andre behandlinger. For eksempel kan det gis før operasjon for å redusere størrelsen på svulsten (neoadjuvant kjemoterapi). Kirurgen må da kutte ut mindre vev etterpå.
I andre tilfeller gis kjemoterapi etter operasjonen: Den er ment å ødelegge eventuelle kreftceller som fortsatt finnes i kroppen (adjuvant kjemoterapi).
For å sjekke effekten av kjemoterapien undersøkes pasienten jevnlig ved hjelp av datatomografi (CT). På denne måten kan legen se om han eller hun kan ha behov for å justere cellegiften. Han kan for eksempel øke dosen av virkestoffet eller skrive ut et annet cytostatika.
Lungekreft: stråling
En annen tilnærming til lungekreftbehandling er stråling. Lungekreftpasienter får vanligvis strålebehandling i tillegg til annen behandlingsform. I likhet med kjemoterapi kan stråling gis før eller etter operasjon, for eksempel. Det brukes også ofte i tillegg til kjemoterapi. Dette kalles radiokjemoterapi.
Noen lungekreftpasienter får også det som kalles profylaktisk kraniebestråling. Dette betyr at hodeskallen bestråles som en forholdsregel for å forhindre utvikling av hjernemetastaser.
Nye terapeutiske tilnærminger for lungekreft
I noen år nå har forskere forsket på nye metoder for (lunge)kreftterapi:
En annen ny utvikling er immunterapi. Her gis det legemidler som hjelper immunforsvaret å bekjempe kreften mer effektivt. Som med målrettede terapier, fungerer dette imidlertid ikke for alle pasienter. Du kan lese mer om dette temaet i artikkelen Immunterapi ved kreft.
Noen av disse nye terapiene er allerede godkjent for å behandle ikke-småcellet lungekreft i avansert stadium. Ved småcellet bronkialkarsinom er det så langt kun én godkjenning for et immunterapeutisk legemiddel. Andre nye terapeutiske tilnærminger blir fortsatt testet i forsøk.
Andre behandlingstiltak
De ovennevnte terapiene er direkte rettet mot primærtumoren og eventuelle lungekreftmetastaser. Men etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan det oppstå ulike symptomer og komplikasjoner som også må behandles.
- Væske mellom lungen og pleura (pleural effusjon): Den suges opp gjennom en kanyle (pleurapunksjon). Hvis effusjonen renner opp igjen, kan et lite rør settes inn mellom lungen og pleura for å drenere væsken. Det forblir i kroppen lenger (brystdrenering).
- Blødning i bronkiene: Slike tumorrelaterte blødninger kan stanses for eksempel ved å spesifikt lukke den aktuelle blodåren, for eksempel ved en bronkoskopi.
- Tumorsmerter: Avansert lungekreft kan forårsake sterke smerter. Pasienten får da passende smertebehandling, for eksempel smertestillende som tabletter eller injeksjoner. Ved smertefulle benmetastaser kan stråling gi lindring.
- Kortpustethet: Dette kan lindres med medisiner og tilførsel av oksygen. Spesielle pusteteknikker og riktig posisjonering av pasienten er også nyttig.
- Alvorlig vekttap: Berørte pasienter kan trenge å få kunstig mat.
- Bivirkninger av kjemoterapi som kvalme og anemi: Disse kan behandles med passende medisiner.
I tillegg til behandling av fysiske plager er det også svært viktig at pasienten får god psykisk omsorg. Psykologer, sosialtjenester og selvhjelpsgrupper hjelper til med mestring av sykdommen. Dette forbedrer pasientens livskvalitet. De pårørende kan og bør også inkluderes i terapikonseptene.
Småcellet bronkial karsinom
Behandlingen av lungekreft påvirkes av hvilken type svulst det er. Avhengig av hvilke celler i lungevevet som blir kreftceller, skiller leger mellom to hovedgrupper av lungekreft: den ene er småcellet lungekreft (SCLC).
Den viktigste behandlingsmetoden er kjemoterapi. Noen pasienter får også stråling eller immunterapi. Hvis svulsten fortsatt er veldig liten, kan kirurgi også være nyttig.
Du kan lese mer om utvikling, behandling og prognose av denne formen for lungekreft i artikkelen SCLC: Small Cell Lung Cancer.
Ikke-småcellet lungekreft
Ikke-småcellet lungekreft er den vanligste formen for lungekreft. Det er ofte forkortet som NSCLC ("ikke-småcellet lungekreft"). Strengt tatt dekker begrepet «ikke-småcellet lungekreft» ulike typer svulster. Disse inkluderer adenokarsinom og plateepitelkarsinom.
Følgende gjelder for alle ikke-småcellede lungekarsinomer: de vokser langsommere enn småcellet lungekreft og danner først metastaser senere. På den annen side reagerer de ikke like godt på cellegift.
Valget behandling er derfor kirurgi, hvis mulig: kirurgen prøver å fjerne svulsten fullstendig. I mer avanserte stadier velges vanligvis strålebehandling og/eller kjemoterapi (i tillegg til eller som et alternativ til kirurgi). Hos enkelte pasienter kan nye terapeutiske tilnærminger (målrettede terapier, immunterapi) også vurderes.
Lungekreft: årsaker og risikofaktorer
Lungekreft utvikler seg når - sannsynligvis på grunn av en genetisk endring - celler i bronkialsystemet begynner å vokse ukontrollert. Leger omtaler de store og små luftveiene i lungene (bronkier og bronkioler) som bronkialsystemet. Den medisinske betegnelsen for lungekreft er derfor bronkial karsinom. Ordet "karsinom" står for en ondartet svulst som består av såkalte epitelceller. De danner det dekkende vevet som kler luftveiene.
De ukontrollerte voksende cellene formerer seg veldig raskt. I prosessen fortrenger de i økende grad sunt lungevev. I tillegg kan kreftcellene spre seg via blod og lymfekanaler og danne en dattersvulst andre steder. Slike metastaser kalles lungekreftmetastaser.
Lungekreftmetastaser skal ikke forveksles med lungemetastaser: Dette er dattersvulster i lungene som stammer fra kreftsvulster andre steder i kroppen. For eksempel forårsaker kolorektal kreft og nyrecellekreft ofte lungemetastaser.
De genetiske endringene som fører til utvikling av lungekreft kan oppstå ganske tilfeldig som en del av normal celledeling (uten tilsynelatende trigger) eller kan utløses av risikofaktorer.
Røyking: Den viktigste risikofaktoren
- jo lenger noen røyker
- den tidligere begynte å røyke
- jo mer man røyker
- jo mer man røyker passivt
Passiv røyking øker også risikoen for lungekreft!
For tiden antar leger at av alle disse faktorene øker varigheten av røyking risikoen for lungekreft mest.
Omfanget av tobakksforbruk spiller imidlertid også en viktig rolle: leger måler pasientens tidligere sigarettforbruk i enheter av pakkeår. Hvis noen røyker en pakke sigaretter hver dag i et år, regnes dette som «ett pakkeår». Hvis noen røyker en pakke om dagen i ti år eller to pakker om dagen i fem år, regnes dette som ti pakkeår. Jo flere pakkeår, jo høyere er risikoen for lungekreft.
I tillegg til antallet sigaretter som røykes, spiller også typen røyking en rolle: Jo mer røyk du puster inn, jo verre er det for lungene. Sigaretttypen har også innvirkning på risikoen for lungekreft: Sterke eller til og med filterløse sigaretter er spesielt skadelige.
Så for å beskytte deg mot lungekreft, bør du slutte å røyke! Lungene kan da også komme seg, og jo tidligere du slutter å røyke (dvs. jo kortere røykekarriere), jo bedre. Da reduseres risikoen for lungekreft igjen.
