Hva er lysterapi?
Lysterapi bruker effekten av ulike former for lys på kroppen. Klassisk lysterapi bruker bestråling med sterkt fluorescerende lys, som fysisk tilsvarer sollys.
Når er lysterapi nyttig?
Lysterapi brukes ved ulike sykdommer. Avhengig av type sykdom kan enten klassisk lysterapi eller UV-lysterapi være nyttig.
Klassisk lysterapi
Det er mulig å bruke klassisk lysterapi (støttende) for følgende sykdommer
- depresjon
- migrene
- søvnforstyrrelser
- spiseforstyrrelser
- utbrenthet
Lysdusjens sterke lys bringer den interne klokken tilbake i synkronisering og sørger samtidig for at serotoninnivået øker igjen.
UV-lysbehandling
UV-A og UV-B stråling (ultrafiolett stråling) brukes hovedsakelig til å behandle dermatologiske sykdommer:
- Psoriasis
- Hvit flekk sykdom (vitiligo)
- Nevrodermatitt (atopisk eksem)
- T-celle lymfomer i huden (mycosis fungoides)
- Graft-versus-host-sykdom - en systemisk sykdom etter benmargstransplantasjon
PUVA (psoralen og UV-A fototerapi) er en av de mest effektive formene for lysterapi.
Les artikkelen vår PUVA for å finne ut hvordan psoralen og UV-A fototerapi fungerer og hva du må huske på.
Hvordan fungerer lysterapi?
Hva skjer under klassisk lysterapi?
Vellykket lysterapi krever en belysningsstyrke på minst 2,500 10,000 til 300 800 lux. Dette krever et spesielt lysterapiapparat, da vanlige lyspærer bare avgir rundt XNUMX til XNUMX lux.
Lysdusjen avgir et fluorescerende, diffust lys med et bredt spekter, som tilsvarer nærmest naturlig sollys. Lysterapi er mest effektivt når lyset absorberes via netthinnen i øyet. Den når dermed den såkalte suprachiasmatiske kjernen, en del av hjernen som spiller en avgjørende rolle som pulsgenerator for sikardrytmen (døgnrytmen) og dermed også for serotonin- og melatoninnivået.
Lysterapi trer normalt i kraft etter tre til fire dager. Hvis lysterapien ikke har noen effekt i løpet av denne tiden, kan lysintensiteten økes eller belysningsvarigheten forlenges. En ekstra lett dusj om kvelden er også nyttig. Lysterapi varer vanligvis en uke, men kan gjentas eller brukes regelmessig ved tilbakefall. For å forhindre sesongmessig depresjon starter noen pasienter med forebyggende lysterapi allerede i oktober.
Hva skjer under UV-A eller UV-B fototerapi?
Hva skjer under fargelysterapi?
Et spesielt tilfelle er neonatal gulsott. I dette tilfellet akkumuleres et nedbrytningsprodukt av røde blodlegemer, bilirubin i den nyfødtes kropp og farger huden og øynene gule. Hvis bilirubinet overstiger et visst nivå, kan dette føre til hjerneskade. Dette kan motvirkes med farget lysterapi. Kortbølget blått lys hjelper den nyfødte til å skille ut bilirubin raskere.
Hva er risikoen ved lysterapi?
Det er ingen kjente alvorlige bivirkninger av lysterapi. Hodepine, øyeirritasjon eller en følelse av tetthet i huden forekommer sjelden. Disse symptomene avtar imidlertid etter noen timer. Blålysbehandling kan gi hudutslett, økt væsketap og diaré hos nyfødte. UV-strålingen fra fototerapi virker i utgangspunktet som naturlig sollys og er i overkant potensielt kreftfremkallende og fremskynder aldring av huden.
Hva må jeg huske på når jeg gjennomgår lysterapi?
Regelmessig behandling er også viktig, selv på symptomfrie dager. Kveldslysterapi bør kun utføres i samråd med legen din, da en lett dusj kan forstyrre døgnrytmen for søvn og våkenhet. Visse medisiner som trisykliske antidepressiva, nevroleptika eller litium øker lysfølsomheten. Av denne grunn bør en øyelegeundersøkelse gjennomføres før lysbehandling startes. Forutgående konsultasjon med øyelege anbefales også ved alle øyesykdommer.
UV-lysbehandling bør aldri brukes på personer med genetiske defekter med økt lysfølsomhet eller økt risiko for hudkreft (for eksempel: xeroderma pigmentosum, Cockayne syndrom og Bloom syndrom). Forsiktighet anbefales også ved tidligere hudkreft eller alvorlig, strålingsindusert hudskade. Diskuter risikoene og fordelene ved behandlingen med legen din.
