Definisjon
Meiose er en spesiell form for kjernedeling og kalles også modenhetsdeling. Den inneholder to divisjoner, som gjør en diploid morcelle til fire haploide datterceller. Disse dattercellene inneholder hver et 1-kromatidkromosom og er ikke identiske. Disse dattercellene er nødvendige for seksuell reproduksjon.
Introduksjon
Hos menn er kimcellene spermatozoer dannet i testiklene. Tilsvarende hos en kvinne er eggene hennes, som hun har fra fødselen. En haplooid kimcelle fra hver av foreldrene smelter sammen for å danne et dobbelt sett kromosomer, som kan finnes i alle andre celler i kroppen. Hvis en av de to divisjonene er defekt under meiose, kan det oppstå numeriske kromosomavvik, for eksempel trisomi 21 (kjent som Down syndrom).
Hva er funksjonen til meiose?
Funksjonen til meiose er produksjonen av kjønnsceller i både kvinnelige og mannlige organismer. Disse er nødvendige for seksuell reproduksjon og finnes tilsvarende hos pattedyr og mennesker. Etter meiose, en celle med et dobbelt (diploid) sett med kromosomer blir til fire celler med et enkelt (haploid) sett med kromosomer.
Denne reduksjonen av kromosomsettet er veldig viktig, fordi ellers ville to kimceller med et dobbelt kromosomsett smelte sammen under befruktning. Resultatet ville være et levende vesen med et firdobbelt (tetraploid) kromosomsett. Denne kromosomale aberrasjonen utgjør omtrent 5% av alle spontanaborter.
Foruten reduksjonen av kromosomsettet og produksjonen av kimceller, har meiose en annen funksjon. Meiose sikrer genetisk mangfold ved tilfeldig fordeling av kromatidene blant de fire dattercellene. I tillegg til den tilfeldige fordelingen av genetisk materiale, skjer det også utveksling av genetisk informasjon mellom mor og far kromosomer. Denne prosessen kalles kryssing og øker genetisk rekombinasjon og mangfold ytterligere. Dette emnet kan også være av interesse for deg: Oppgaver fra cellekjernen
Hva er prosessen med meiose?
Forløpet til meiose er alltid det samme og kan grovt deles i to deler. Disse består igjen av flere faser, som imidlertid er identiske i begge divisjoner. Første inndeling av meiose Meiosen starter med dobling av de to kromatidene, slik at cellen har et dobbelt sett med kromosomer med fire kromatider.
Dette følges av den første delingen av meiose, der de to parene av kromosomer er skilt fra hverandre. De resulterende to cellene har hver ett kromosom med to kromatider. Denne inndelingen kalles reduksjonsdeling, fordi det doble settet med kromosomer er halvert.
Den fortsetter i flere faser, som har de samme navnene som i mitose: I tillegg er genetisk materiale i denne delen av meiosen rekombinert i kromosomene. Det er en utveksling av visse DNA-segmenter mellom begge kromosomene, som kalles kryssing. Andre divisjon av meiose Den andre delen av meiose består av den såkalte ligningsdelingen.
Her er de to søsterkromatidene skilt fra hverandre. Totalt fire kimceller dannes, som bare inneholder ett kromatid som det genetiske genomet. Som i den første meiotiske inndelingen, kan de fire fasene (profase, metafase, anafase, telofase) også finnes her.
Separasjonen av søsterkromatidene i andre del av meiose kan sammenlignes med mitose, siden også kromatidene skilles fra dem og trekkes til motsatte cellepoler.
- Profas
- Metafase
- Anafase
- Telofase.
Meiose er viktig for kjønnscelleutvikling og kan deles inn i forskjellige stadier. Først og fremst må man skille mellom meiose I og meiose II.
Denne klassifiseringen er nyttig fordi to celledelinger oppstår under meiose. Den første divisjonen kalles reduksjonsdeling, fordi de to homologe kromosomene er skilt fra hverandre. Dermed blir et dobbelt sett med kromosomer transformert til et enkelt sett med kromosomer.
Denne første meiosen kan deles inn i fire faser: Den opprinnelige cellen har to kromosomer, som dobles ved replikasjon. Resultatet er en celle med fire kromatider. I profasen kondenseres kromosomene og nærmer seg hverandre.
Denne romlige nærheten til begge kromosomene er viktig for følgende kryssing. Her utveksler begge kromosomene genetisk materiale, noe som øker genetisk mangfold. Deretter kommer metafasen, der de to homologe kromosomene er ordnet i ekvatorialplanet. Samtidig dannes spindelapparatet.
I anafasen skilles kromosomparene fra hverandre og trekkes til motsatte cellepoler. I den siste fasen, telofasen, den cellemembran innsnevrer seg selv slik at to datterceller dannes. Disse har et enkelt sett med kromosomer, men består av to kromatider.
Deretter kommer andre divisjon av meiose. Dette kalles ligningsdeling og påvirker begge haploide datterceller. I løpet av denne delingen skilles søsterkromatidene fra hverandre, noe som resulterer i totalt fire celler med en kromatid.
Meiose II er veldig lik mitose og kan også deles inn i de samme fasene: I profasen kondenserer søsterkromatidene og spindelapparatet begynner å danne seg. I metafasen ordner kromatidene seg i ekvatorialplanet slik at begge kromatidene har omtrent samme avstand fra cellepolen. I anafasen skilles søsterkromatidene fra hverandre og vandrer mot cellepolen.
I telofasen cellemembran samler seg igjen og nye kjernefysiske skall blir dannet. Dermed dannes totalt fire datterceller som inneholder et enkelt sett med kromosomer i form av et kromatid som genetisk materiale. Disse kimcellene, kjønnscellene eller kjønnscellene, er forskjellige i begge kjønn.
Hos kvinner er eggene til stede fra fødselen, men er i en slags sovemodus til puberteten. Med begynnelsen på seksuell modenhet modnes ett egg hver måned, som deretter kan befruktes. Hos menn er produksjonen av sperm i testiklene begynner ikke før begynnelsen av puberteten. I motsetning til kvinner er menn fremdeles i stand til å produsere kjønnsceller til alderdommen.
- Profet I
- Metafase I
- Anafase jeg
- Telofase jeg
- Profase II
- Metafase II
- Anafase II
- Telofase II
