Den første menstruasjonsblødningen (menarche) begynner i løpet av puberteten. Blødningen er et tegn på begynnelsen av seksuell modenhet og reproduksjonsevne. Fra nå av gjentas et samspill av hormoner i kroppen i mer eller mindre regelmessige sykluser. Hos unge jenter så vel som hos kvinner i overgangsalderen er blødningene ofte uregelmessige. Menstruasjonsvæsken består av blod fra livmoren og deler av endometriet.
De kvinnelige reproduktive organer
De kvinnelige indre kjønnsorganene består av to eggstokker og eggledere hver, livmoren og skjeden (vagina). Eggstokkene har som oppgave å produsere modne, befruktbare egg. Når eggstokken stimuleres av hormoner (follikkelstimulerende hormon og luteiniserende hormon, FSH og LH), modnes egget. Rundt midten av syklusen løsner det modne egget fra eggstokken (eggløsning) og samles opp av egglederen.
Hvis befruktning ikke finner sted, er det redusert frigjøring av progesteron, som et resultat av at livmorslimhinnen brytes ned og rester faller ut under menstruasjonen.
I løpet av hver menstruasjon mister en kvinne omtrent 150 milliliter blod. Hele syklusen varer i omtrent 28 dager. Med mindre kvinnen er gravid, begynner det på nytt. Tiden mellom første menstruasjonsdag og siste dag før neste menstruasjon regnes som en syklus. Sykluslengder på 25 til 35 dager anses som normale.
Når starter menstruasjonen?
Den første menstruasjonen inntreffer vanligvis mellom 11 og 14 år. Den kalles også menarche.
Kvinner menstruerer til de er rundt 45 til 55 år, når overgangsalderen begynner. Totalt får en kvinne omtrent 500 menstruasjoner i løpet av livet.
Kan du kjenne eggløsning?
Mange kvinner kjenner eggløsningen deres. Det merkes som en svak smerte i nedre del av magen. Noen kvinner opplever også en liten mengde blødning ved eggløsningstidspunktet.
Midt i syklusen blir utflodene fra skjeden slimaktig og trekker i tråder. Konsistensen av slimet indikerer også tidspunktet for eggløsning.
Hvilke faktorer påvirker menstruasjonen?
Menstruasjonssyklusen er en svært kompleks prosess som involverer mange hormoner, de kvinnelige reproduksjonsorganene og nervesystemet.
Hvis du har en uregelmessig syklus, bør legen måle hormonnivåene i blodet ditt og avgjøre om de er i balanse.
Kroppsvekt spiller også en rolle i menstruasjonssyklusen. Å være undervektig fører ofte til at hormonsekresjonen, og dermed menstruasjonen, stopper opp. Nyere studier viser at ekstrem fedme fører til uregelmessige menstruasjoner. Sammenlignet med kvinner med idealvekt, blir overvektige kvinner heller ikke gravide like lett. Riktig ernæring er derfor spesielt viktig for fruktbarheten.
Regelmessig trening og mental og fysisk balanse bidrar mest til smertefrie og rimelig hyggelige «menstruasjonsdager». For mye sport og overanstrengelse kan påvirke hormonfrigjøringen i en slik grad at menstruasjon ikke oppstår i det hele tatt.
Hvilke problemer kan oppstå under menstruasjon?
Kvinner føler seg veldig annerledes under menstruasjonen. Mange har ingen problemer i det hele tatt, mens andre er sterkt begrenset i sine aktiviteter på grunn av ekstrem smerte.
Følgende symptomer kan oppstå:
- Kramper sammentrekninger (smertefull oppstramming) i magen
- Smerter i underlivet
- Ryggsmerte
- Kvalme, muligens med oppkast
- Diaré
- Svette
- tretthet og mangel på energi
Smerte og ubehag: Hvorfor?
Uttalte menstruasjonssmerter kan med hell behandles med kombinasjonspreparater av østrogen og gestagen (som p-piller eller vaginalring). Rene gestagenpreparater som den nye minipillen, p-staven eller tremåneders injeksjonen egner seg også. Hormonene fører til at livmorslimhinnen bygges opp mindre, sårområdet blir mindre når restene løsner under blødning, og blødningen er svakere og kortere totalt sett.
Tips for å ha det bra
Det er flere ting du kan gjøre for å føle deg bedre under menstruasjonen:
- Avstå fra koffeinholdige drikker som kaffe, svart te og cola.
- Unngå stress og slapp av.
- Få en massasje av partneren din.
- Tren, men ikke overanstreng kroppen din.
- Hold deg varm og drikk varme drikker.
- Hvis du har spesielt sterke smerter, ta smertestillende medisiner. Søk råd fra legen din eller apoteket.
