Myelogenese er det medisinske begrepet som brukes til å beskrive først embryonale ryggmarg dannelse og for det andre dannelsen av medulla av all medullar nerver, som utføres av oligodendroglia- og Schwann-celler. Begge betydninger av begrepet handler om utviklingsprosesser av nervesystemet. Forstyrrelser i disse utviklingsprosessene resulterer i funksjonsnedsettelse av det sentrale og perifere nervesystemet.
Hva er myelogenese?
Myelogenese er det medisinske begrepet som brukes til å beskrive først embryonale ryggmarg dannelse og for det andre dannelsen av medulla av all medullar nerver. Begrepet myelogenese er medisinsk assosiert med to forskjellige betydninger. Dermed refererer begrepet på den ene siden til den embryonale utviklingen av ryggmarg og på den annen side til myeliniseringen (av myelin) for å danne medulla av medullære nervefibre. Ryggmargen oppstår fra den kaudale delen av nevralrøret under embryonal utvikling. I denne sammenheng er myelogenese et påfølgende trinn av nevrulering. I sammenheng med myelinisering tilsvarer myelogenese innpakningen av medullær nerver. I det sentrale nervesystemet, blir denne innpakningen utført av de såkalte oligodendroglialcellene og i det perifere nervesystemet av Schwann-celler. Innpakningen resulterer i myelinhylster, som dannes av en enkelt gliacelle i hvert av de sentrale og perifere nervesystemene. Hver Schwann-celle brytes spiralformet rundt en nervefiber segmentet. Hver oligodendroglialcelle danner utvekster, og disse utvekstene vikles individuelt rundt en enkelt del av nervefiber.
Funksjon og formål
Under embryonal nevrulering dannes det embryonale nevralrøret. Med denne strukturen, den sentrale nervesystemet manifesterer seg for første gang. Ryggmargen kommer fra nevralrøret som en del av sentralnervesystemet. Dens kraniale ende smelter sammen i den såkalte rhombencephalon, som grenser til fire occipitale somitter på hver side. Fra den sjette uken med utvikling, differensierer nevralrørets vegg i tre forskjellige lag. I tillegg til en ventrikulær sone kan en mellomsone og en marginal sone skelnes. Ryggmargen får sin endelige form rundt den tiende utviklingsuken. Hjerne- og ryggmargsmembranene omgir strukturen, som i seg selv ligger i vertebral kanalen. Ryggmargen og ryggmarg er utviklet innen den fjerde måneden. Deres utviklingstrinn skjer parallelt. Veksten i ryggraden utvikler seg lenger og lenger fra denne tiden. Imidlertid refererer myelogenese i denne sammenhengen utelukkende til nevrulering og medullær formasjon som bygger på den. Når det gjelder myelinisering og dermed margdannelsen på medullære nervefibre, refererer begrepet myelogenese til innpakningen av nervene, noe som resulterer i isolering av strukturene fra omgivelsene. Myelinisering isolerer nervene axons av nervene, og sørger for at signaler i nervesystemet kan overføres i høy hastighet og nesten uten tap. Innpakningen av aksonene foregår på fiberen med jevne mellomrom. Mellom de enkelte kappene av myelin er hull av omtrent samme størrelse. Disse hullene oppstår på grunn av midjeformede innsnevringer og er oppkalt som Ranviers snøreringer, som er histologisk gjenkjennelig som små knuter. På grunn av utseendet deres blir de også kalt nodus. Mellom to Ranvier nodi ligger den såkalte internoden. Strukturen til myeliniserte og uisolerte steder sørger for at nervefibre er mottakelige for signaler fra utsiden og handlingspotensialer kan dermed kommuniseres mellom de enkelte aksonene. Myelinisering finner allerede sted under embryonal utvikling. Prosessen begynner rundt den tredje embryonale måneden og slutter i det fjerde leveåret med full myelinisering av pyramidekanalene.
Sykdommer og lidelser
Forstyrrelser i myelogenesen kan få fatale konsekvenser for en organisme. Dette gjelder for lidelser under embryonal utvikling av ryggmargen, så vel som for myelinisering av medullære nervefibre. Hvis for eksempel nervefibre får for lite medulla på grunn av forstyrret myelinisering, er de utilstrekkelig isolert fra omgivelsene. Resultatet er signaltap under overføring av handlingspotensialer. Slike signaltap bremser overføringskonduksjonen, eller i ekstreme tilfeller, forhindrer overføring fullstendig. I pyramidekanalene kan utilstrekkelig myelogenese for eksempel forårsake lammelse. Utviklingsforstyrrelser i ryggmargen kan ha lignende konsekvenser. Vi snakker alltid om amyelia når hele ryggmargen mangler. Uten ryggmargen klarer imidlertid ikke mennesker å overleve. Ved hypoplasi eller dysplasi viser ryggmargen underutvikling eller dårlig utvikling. Begge fenomenene skyldes eksterne årsaker og er ikke genetiske. Dysplasi eller hypoplasi i ryggmargen oppstår for eksempel etter mekanisk, smittsom, ernæringsmessig eller giftig skade under Tidlig graviditet. En av de tenkelige misdannelsene i ryggmargen er diastematomyelia. Dette er en medfødt kløftdannelse i ryggmargen. Strukturen deler seg i ulike deler, hver med sine egne membraner. I de fleste tilfeller er inndelingen lokalisert i nedre thoraxregion eller begynner ved øvre korsrygg. Alle misdannelser og underutvikling av ryggmargen resulterer i funksjonelle lidelser av nervesystemet. Plasseringen til misdannelsen avgjør nøyaktig hvordan disse funksjonelle lidelser manifestere seg. De enkelte ryggmargsegmentene forsyner i sin helhet nervefibre til alle områder av kroppen og er dermed avgjørende elementer for alle kroppsprosesser. Dermed kan en dårlig utvikling av ryggmargen resultere i organiske lidelser så vel som forstyrrelser i motorisk funksjon eller persepsjon. De samme konsekvensene gjelder stort sett en forstyrret medullaformasjon. Siden ryggmargen er en del av sentralnervesystemet, har utviklingsforstyrrelser i ryggmargen vanligvis mer alvorlige konsekvenser enn lidelser i medullær septumdannelse. Sistnevnte kan i noen tilfeller utelukkende forholde seg til det perifere nervesystemet.
