Nysgjerrighet er preget av et ønske om nyhet og regnes som et grunnleggende trekk for den menneskelige arten. Motivasjon og drivkraft avhenger sterkt av nysgjerrighet, ettersom mennesker opplever tilbakemelding fra kroppens belønningssystem når nysgjerrigheten er tilfredsstilt. I demens, for eksempel, kan redusert nysgjerrighet oppstå med symptomatisk tap av motivasjon.
Hva er nysgjerrighet?
Nysgjerrighet er preget av et ønske om nyhet og regnes som et grunnleggende trekk for den menneskelige arten. Nysgjerrighet er et stimuluslignende ønske om å oppdage nye ting. Ofte sidestilles nysgjerrigheten spesielt med ønsket om kunnskap om det som tidligere var skjult. Den greske filosofen Platon beskrev nysgjerrighet som begynnelsen på alt. Mennesker som Galileo vurderte det som den sterkeste motoren for problemløsing, og Einstein tilskrev sitt talent for oppdagelse nysgjerrighet. For å fremme den menneskelige arten har nysgjerrighet spilt en av de mest avgjørende rollene. Følgelig utgjør nysgjerrighet et grunnleggende menneskelig trekk og regnes som et av de mest karakterdefinerende trekkene til menneskelig personlighet. Nevrologi har lenge visst at frontlappen på hjerne spiller en rolle i karaktertrekk. Som karaktertrekk bør nysgjerrighet dermed også bli funnet i fronten hjerne. Ifølge nyere studier antar forskere imidlertid ikke lenger at nysgjerrighet har en fast plass i hjerne. I stedet påkaller den medisinsk-nevrologiske definisjonen av nysgjerrighet nå et helt nettverk, som den menneskelige hjerne selv.
Funksjon og oppgave
Som Universitetet i Bonn har funnet, har nysgjerrige mennesker hjernen som er bedre forbundet. Individuelle forbindelsesveier i hjernen til studiedeltakerne korrelerte signifikant med deres rapporterte nivåer av nysgjerrighet og nysgjerrighetsadferd. I studien hadde nysgjerrighet en særlig avgjørende effekt på sammenhengen mellom hippocampus og striatum. Striatumet huser kroppens belønningssystem og tilsvarer dermed den delen av hjernen som ansporer mennesker til handling, gir motivasjon og vekker interesse for handling. De hippocampusderimot primært hus minne fungerer og utskiller også nevrotransmittere som virker på belønningssystemet. Jo sterkere forbindelsen mellom striatum og hippocampus, jo mer sannsynlig er det at folk ønsker å prøve nye ting. Antagelig er den grunnleggende forbindelsen mellom de to områdene medfødt, men modnes ikke helt før de første månedene eller årene av livet. I denne sammenhengen er det sannsynligvis fremfor alt impulser det lille barnet får fra omgivelsene som er avgjørende. Slike stimuli vekker oppmerksomhet og kan være ansvarlig for den omfattende konsolidering av forbindelsen mellom striatum og hippocampus. Dette kan forklare den varierende grad av nysgjerrighet som folk fundamentalt har. Nysgjerrighet har en positiv effekt på mennesker på mange måter. Jo mer nysgjerrig en person er, jo mer åpen er han for nye ting. Han lærer lettere, er ofte lykkeligere og gjør det lett i problemløsing. Siden nysgjerrigheten er oppfylt, har messenger stoffer som dopamin forårsake en sterk følelse av lykke via striatumets belønningssystem, nysgjerrighet regnes som en av de viktigste drivene og motivasjonene. I følge University of California blir nysgjerrighet til og med høy på noen måter. Dermed kan en person hvis nysgjerrighet en gang har blitt oppfylt, til og med bli litt avhengig av følelsen av fornøyd nysgjerrighet. Tilfredsstillende nysgjerrighet gjør en til slutt en mer og mer nysgjerrig.
Sykdommer og plager
Mennesker med patologisk redusert nysgjerrighet lider først og fremst av sløvhet. De føler mindre motivasjon for å utføre handlinger eller leve livet. Ulike sykdommer kan minimere nysgjerrigheten. Fysiske årsaker er til stede, for eksempel i demens. Så snart forbindelsene mellom striatum og hippocampus brytes ned i løpet av demens, avtar pasientens nysgjerrighet raskt og tap av motivasjon oppstår. Skader på dette hjernenettverket kan også oppstå i sammenheng med andre sykdommer. I denne sammenheng bør hjerneslag nevnes så vel som hjerneblødninger på grunn av traumer, bakterielle betennelser, svulster, autoimmunologiske betennelser, medfødte hjerneformasjoner eller hjernehypoksi. I tillegg til disse årsakene kan redusert nysgjerrighet med symptomatisk tap av motivasjon oppstå i sammenheng av depresjon, Av schizofreni lidelser, eller i dumhet. Stupor er sannsynligvis det mest radikale eksemplet: det er en tilstand av stivhet som pasienter opplever mens de er helt bevisste. Det følger ofte alvorlig depresjon or schizofreni. Siden noen medisiner så vel som narkotika påvirker belønningssystemet i striatum, kan en persons nysgjerrighet og motivasjon også reduseres i sammenheng med medisinbruk eller vanedannende lidelser. Hormoner har også innvirkning på ulike prosesser i hjernen. Hormonelle lidelser forårsaket av sykdommer i skjoldbruskkjertelen eller andre kjertelorganer kan dermed også påvirke en persons nysgjerrighet. Patologiske endringer i nysgjerrighet og motivasjon må alltid skilles fra fysiologisk lav nysgjerrighet. Som nevnt ovenfor, er nysgjerrighet sannsynligvis dannet av impulser tidlig barndom. Dermed varierer graden fra person til person uten patologisk verdi avhengig av oppmerksomhetsimpulsene som oppleves. I motsetning til dem som er utsatt for deprivasjon i form av sosial utarmning tidlig barndom oppleve en patologisk reduksjon i nysgjerrighet. I situasjoner med deprivasjon får ikke ungdommer tilstrekkelig oppmerksomhet og får dermed ikke tilstrekkelige stimuli som vil tillate fysiologisk hjerneutvikling.
