Definisjon
Utdannelsen er en støtte, oppmuntring og pedagogisk innflytelse på utviklingen på den oppvoksendes oppførsel. Utdanning inkluderer helheten av alle pedagogiske aktiviteter, for eksempel personlighetsutvikling, læring av sosial atferd, forankring i kulturelle regler og normer osv. Utdanning foregår i alle kulturer og samfunn.
Utdanning kan og bør foregå fra veldig forskjellige sider. Først og fremst familien, det vil si foreldre, besteforeldre osv. I tillegg har barnehage, overtar skolen og andre offentlige institusjoner en del av utdannelsen.
Hver av foreldrene utdanner sitt barn annerledes, den respektive oppdragelsen avhenger av hva foreldrene ble påvirket av i sitt barndom og hvilke erfaringer de har gjort i livet. Utdanning av offentlige personer, for eksempel lærere, tilbys vanligvis av pedagoger som er utdannet innen utdanning. Det generelle målet for utdanning er å forberede den unge til å leve et selvstendig og selvstendig liv i samfunnet, slik at han eller hun er i stand til å takle de daglige utfordringene i livet og å oppføre seg på en måte som passer situasjonen.
Hva er middel til utdanning?
Opplæringsmidler er handlinger eller reaksjoner fra pedagogen på barnets oppførsel, med målet å påvirke barnet og lede det til et pedagogisk mål. Læreren påvirker barnet og kan dermed konsolidere eller endre barnets atferd. Utdannelsesmidlene er ros, irettesettelse, påminnelse, formaning eller straff og så videre
Ros eller belønning bekrefter og styrker barnets atferd og dermed også dets selvtillit. Som et resultat viser barnet oftere og med glede ønsket oppførsel. Dette er et positivt utdanningsmiddel.
På samme måte har oppmuntring som et utdanningsmiddel en positiv effekt på barnets selvtillit og bekrefter og oppmuntrer. Negative opplæringsmåter som irettesettelse, formaning eller straff burde føre til at barnet ikke lenger viser en oppførsel eller endrer den, siden det fra pedagogens side følger en negativ konsekvens av oppførselen. I tillegg teller situasjoner der noen fungerer som et forbilde eller der det spilles, jobbes eller snakkes, som et utdanningsmiddel. Imidlertid blir disse ikke betraktet som et direkte utdanningsmiddel, der den voksne handler direkte mot barnet, men som et indirekte utdanningsmiddel. Som et resultat er læreren ikke alltid klar over hans eller hennes innvirkning på barnet.
