Hvilke utdanningsstiler er det?
Det er forskjellige utdanningsstiler som har utviklet seg gjennom historien og ble ansett som den beste utdannelsen til forskjellige tider. Man skiller mellom fire forskjellige basistyper.
- Dette inkluderer den autoritære oppdragelsesstilen, som har høy grad av kontroll og liten foreldrekjærlighet og varme som grunnleggende egenskaper.
Denne utdanningsformen er helt mote i Tyskland i dag og regnes som kritisk.
- Videre er det autoritativ utdanning (også kalt demokratisk utdanningsstil), som også har høy grad av foreldrekontroll, men som også har høy grad av kjærlighet og varme, med foreldre som tar godt vare på barna. Dette er den gjeldende stilen og regnes som den beste utdannelsen.
- Det er også den tillatende eller til og med bortskjemte utdannelsesstilen. Dette er preget av en høy grad av foreldrenes kjærlighet og varme.
Foreldrene kontrollerer ikke barnet i det hele tatt, noe som gir det en veldig høy grad av frihet.
- Denne høye graden av frihet og lav kontroll finnes også i forsømt (avvisende) utdanning og dermed i den siste utdanningsstilen. I denne stilen formidler foreldrene imidlertid knapt kjærlighet og varme til barnet, men inntar snarere en negativ holdning til barnet.
De autoritativ utdanning kombinerer den autoritære og laissez-faire pedagogiske stilen og representerer dermed en veldig utbredt og vellykket stil. Det er høy grad av kontroll og samtidig er det høy grad av aksept for barnet.
Barnet skal gis mye frihet, og likevel settes det samme grenser og regler. Barnet må følge reglene, men skal også kunne forstå dem, foreldrene prøver å forklare dem for barnet i en måte som er passende for alderen. Hvis barnet ser bort fra reglene, kan dette føre til en straff hensiktsmessig for situasjonen, men kroppsstraff er forbudt i denne stilen for oppdragelse. I tillegg til de klart definerte reglene, er det også det frie handlingsområdet der barna kan utvikle seg fritt og leve sin kreativitet og initiativ.
Barnets mening er like viktig som foreldrenes og blir lyttet til, slik at foreldre og barn er i dialog med hverandre. Hvis barna motstår foreldrene, holder foreldrene seg til sitt synspunkt, men i en samtale prøver de å gjøre det høre på barnets side og finn en felles løsning. Barnet vokser opp med mye foreldrestøtte, følelsesmessig varme og kjærlighet.
Dette fører til et nært forhold mellom foreldre og barn. Anti-autoritær utdanning er et pedagogisk konsept som stammer fra 1960-tallet. Den forfølger ideen om å gi avkall på foreldres makt og fremmer dermed en fri utvikling av barnets personlighet.
I tillegg tar det sikte på å styrke selvtillit, kreativitet og følelse av fellesskap. Denne utdanningsformen blir sett på som en motpol til autoritær utdanning. Denne utdanningsformen følger ikke stive retningslinjer, men legemliggjør heller en livsstil som dukket opp fra studentbevegelsene på 1960-tallet.
Generasjonen som har levd dette konseptet, har for det meste blitt utdannet på en autoritær måte med mange begrensninger og lydighet. I anti-autoritær utdanning, det motsatte er sant. Barna blir oppdraget fritt, og følgelig får de bestemme nesten alt selv, siden det nesten aldri er et "nei" fra foreldrene, akkurat som det ikke er noen regler å følge.
Foreldrene overlater beslutningstaking til barna i tilfelle spørsmål eller problemer, slik at barna kan leve fritt etter nytelsesprinsippet. Disse frihetene gis til hvert barn, uavhengig av alder. Anti-autoritær utdanning i sin ekstreme form eksisterer knapt i dagens samfunn, da det nå regnes som kritisk.
På utvalgte private barnehager eller skoler kan denne formen for utdanning fremdeles finnes i svekket form. I en interkulturell utdanning hovedideen er at barn skal være forberedt på et liv i et heterogent samfunn, dvs. et samfunn med mennesker fra forskjellige nasjoner og kulturer. I denne utdanningen antas det at alle forskjellige kulturer med alle deres forskjeller og likheter er like verdifulle og eksisterer side om side. Den grunnleggende ideen er at gjennom utdanning læres barnet å leve fredelig med forskjellige kulturer og å behandle hverandre med respekt. Videre forfølges ideen om at alle kan lære av den andre kulturen, og oppfordres til å tenke nytt over sitt eget synspunkt.
