Psykiske sykdommer hos barn: Symptomer, terapi

Kort overblikk

  • Definisjon: psykiske avvik som har en negativ innvirkning på barnets daglige liv og som barnet lider av.
  • Former: aldersuavhengige former som depresjon, angstlidelser, bipolar lidelse, spiseforstyrrelser (som anoreksi), obsessiv-kompulsiv lidelse. Aldersavhengige former spesifikke for barndommen som ADHD, opposisjonell atferdsforstyrrelse, sosial atferdsforstyrrelse, autisme, Rett syndrom, skjørt X-syndrom, tilknytningsforstyrrelse, språkforstyrrelser, tic-forstyrrelser.
  • Symptomer: f.eks. plutselig sosial tilbaketrekning, tilsynelatende årsaksløs, vedvarende tristhet, tap av interesse, sløvhet, hyppige raserianfall, fukting etter en permanent tørr fase
  • Diagnose: medisinsk intervju, medisinske undersøkelser, atferdsobservasjon, psykologiske tester.
  • Behandling: vanligvis multimodal med (familie)psykoterapi, om nødvendig medisinering og medfølgende sosiale, tale- eller mobilitetsstøttetiltak

Psykisk sykdom hos barn: Definisjon

Først når slike synligheter hoper seg opp og går fra unntaket til regelen, bør foreldre og omsorgspersoner bli våkne og se nærmere: Er de negative følelsene forstyrrende i barnets liv og daglige rutine? Lider han eller hun som et resultat? Hvis dette er tilfelle, kan det være en psykisk lidelse.

Frekvens

Psykiske problemer observeres oftere hos gutter enn hos jenter. Dette gjelder spesielt mellom tre og 14 år.

Former for psykiske lidelser: Alders- og kjønnsforskjeller

Alder og kjønn har også innflytelse på hvilken type psykiske avvik eller sykdommer som dominerer blant unge:

  • Psykiske lidelser hos små barn under fire år er for det meste basert på utviklingsforstyrrelser.
  • Depresjon, spiseforstyrrelser og avhengighet dominerer blant ungdom i alderen 15-18.

Gutter er mer sannsynlig å utvikle ADHD (omtrent fire ganger så ofte som jenter), aggressive atferdsforstyrrelser og vanedannende lidelser, mens spiseforstyrrelser, psykosomatiske sykdommer og depresjon dominerer blant jenter.

Psykiske sykdommer hos barn: symptomer

Men hvordan kan psykiske lidelser hos barn gjenkjennes, hvilke symptomer er blant varseltegnene? Og har barnet en psykisk lidelse med typiske symptomer eller er det en forbigående atferdsforstyrrelse?

En titt på symptomene, som kan være alarmtegn for en psykisk lidelse, hjelper til med å skille mellom de to. Det er viktig at foreldre, pedagoger, lærere og andre omsorgspersoner reagerer følsomt på slike varselsignaler.

Et første mulig tegn er en plutselig vedvarende endring i barnets oppførsel. Hvis barnet ditt plutselig trekker seg tilbake, er trist, mister interessen for hobbyer, lek eller tidligere favorittaktiviteter, får uvanlig hyppige raserianfall, eller hvis barn som faktisk var "tørre" fukter sengen igjen, kan det være en psykisk lidelse som ligger bak.

  • Hvor lenge har barnet vist endret atferd? Bare hvis den endrede atferden vedvarer over lengre tid (flere uker), kan det ligge en psykisk lidelse bak.
  • Hvor ofte oppstår avvikene? Informasjon om hyppigheten av den iøynefallende atferden er nyttig for den første diskusjonen med barnelegen eller psykiateren. Noter derfor i en kalender når barnet ditt oppfører seg på en psykologisk iøynefallende måte.
  • Hvor alvorlig er problemet? Spør deg selv og barnet ditt hvor intense avvikene er. En skala fra 1 til 10 kan være nyttig, der 1 er den svakeste og 10 den mest alvorlige.
  • Er det kjente triggere for den problematiske atferden? Hva hjelper til med å eliminere symptomene? Hvis du vet hva som trigger barnet ditt, kan du midlertidig unngå å utløse situasjoner eller hendelser. I det lange løp er imidlertid ikke unngåelsesatferd en løsning. Hvis den problematiske oppførselen ikke blir bedre etter en tid, bør du konsultere en spesialist.
  • Tror du at du kan løse problemet på egenhånd eller trenger du hjelp? Psykiske abnormiteter og de tilhørende bekymringene kan være svært belastende – både for deg og barnet ditt. Vær derfor ikke redd for å søke medisinsk hjelp tidlig.

Psykisk lidelse hos barn: Diagnose

Medisinsk historie

I det første trinnet vil spesialisten gjennomføre et detaljert intervju med deg og barnet ditt for å få en sykehistorie (anamnese). Følgende informasjon er for eksempel viktig:

  • Hvilke psykiske avvik er du bekymret for?
  • Hvordan, når, hvor ofte og i hvilke situasjoner viser problemene seg?
  • Har du eller barnet ditt mistanke om visse triggere bak problemene?
  • Lider barnet ditt av endringene?
  • Er barnet ditt kjent for å ha en fysisk eller psykisk sykdom?
  • I hvilket familie- og sosialt miljø bor barnet ditt? Har han eller hun for eksempel stabile relasjoner og omsorgspersoner?
  • Har det nylig skjedd endringer i dette miljøet, for eksempel dødsfall, skilsmisse eller lignende?

Med ditt samtykke kan legen også snakke med slektninger, lærere eller omsorgspersoner for å få et så fullstendig bilde av barnet som mulig.

Atferdsobservasjon

I neste trinn kan spesialisten anbefale en atferdsobservasjon. For eksempel kan han eller hun be deg om å observere og registrere barnets spise- eller lekeatferd over en viss tidsperiode.

Medisinske undersøkelser

Psykologiske tester

Mange aspekter ved et barns utvikling kan vurderes ved hjelp av standardiserte psykologiske tester, for eksempel utvikling av språk, mentale evner, bevegelsesevner og lesing, stave- og regneferdigheter.

Legen kan også undersøke personlighetstrekk eller abnormiteter ved hjelp av standardtester.

Multiaksialt klassifiseringsskjema (MAS)

  • Akse 1 indikerer den psykiske lidelsen.
  • Akse 2 angir om utviklingsforstyrrelser er identifisert.
  • Akse 3 angir intelligensnivået til barnet/ungdommen.
  • Akse 4 indikerer eventuelle fysiske symptomer eller sykdommer.
  • Akse 5 kartlegger de psykososiale omstendighetene.
  • Akse 6 indikerer barnets psykososiale tilpasning, for eksempel sosiale kontakter, interesser og hobbyer.

Psykisk lidelse hos barn: Skjemaer

I tillegg til disse aldersuavhengige lidelsene er det også psykiske lidelser som alltid utvikler seg i barndommen, «barndoms psykiske lidelser» for å si det sånn. De forblir ofte til stede i voksen alder. Eksperter skiller her mellom to grupper:

  • nevroutviklingsforstyrrelser: De påvirker ikke bare mental helse, men den generelle utviklingen av barn. De inkluderer for eksempel autisme, Rett syndrom og skjørt X syndrom.

Følgende er en oversikt over alvorlige psykiske lidelser hos barn og unge:

Depresjon

Lær mer om symptomer, årsaker, diagnose og behandling av depresjon i artikkelen Depresjon.

Angstlidelser

Angstlidelser er også vanlig blant barn og unge. Disse inkluderer fobier (= frykt for visse situasjoner, dyr eller gjenstander), panikklidelse og generalisert angstlidelse.

Du kan finne ut alt du trenger å vite om angst og angstlidelser i artikkelen Angst.

Bipolar lidelse

Du kan lære alt viktig om denne alvorlige psykiske lidelsen i artikkelen Bipolar lidelse.

Post-traumatisk stress lidelse

Barn som har opplevd omsorgssvikt, vold eller overgrep utvikler ofte posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Symptomer inkluderer en generell anspent, engstelig og irritabel følelse, hjemsøkende minner eller mental gjenoppleving av traumatiske opplevelser (flashbacks).

Spiseforstyrrelser

Personer med anorexia nervosa har et patologisk ønske om å fortsette å gå ned i vekt. Overspising (bulimi), derimot, er klassisk karakterisert ved tilbakevendende "overspising" etterfulgt av tvungen oppkast. Ren overspising manifesterer seg med tilbakevendende "binge eating"-episoder.

Du kan lære alt du trenger å vite om disse spiseforstyrrelsene i artiklene anoreksi, bulimi og overspising.

Personlighetsforstyrrelser

Andre former for personlighetsforstyrrelse inkluderer dissosial, narsissistisk og paranoid personlighetsforstyrrelse.

Les mer om emnet i artiklene Borderline syndrom, Dissosial personlighetsforstyrrelse, narsissistisk personlighetsforstyrrelse og paranoid personlighetsforstyrrelse.

Schizofreni

Du kan lære alt viktig om dette alvorlige kliniske bildet i artikkelen Schizofreni.

Tvangslidelse

Denne formen for psykisk lidelse manifesterer seg i tvangsmessig, rituell atferd eller tenkning. Eksempler inkluderer tvangsvasking, tvangstanking og tvangskontroll.

Du kan lære mer om disse mentale abnormitetene, som ofte oppstår i barndom og ungdomsår, i artikkelen Tvangslidelse.

ADHD

Du kan lære mer om dette kliniske bildet i artikkelen ADHD.

Opposisjonell atferdsforstyrrelse

Disse barnas oppførsel utgjør imidlertid ingen fare for andre, de skader faktisk ikke andre, og de er i stand til å føle anger og skyldfølelse.

Sosial atferdsforstyrrelse

Den sosiale atferdsforstyrrelsen viser seg ofte i fysisk aggresjon mot mennesker, dyremishandling, tyveri, svindel og skade på eiendom. Berørte individer følger ingen regler, løper ofte hjemmefra og hopper over skolen. De føler ingen anger eller skyldfølelse for oppførselen deres og dens konsekvenser.

Autisme

Du kan lære alt viktig om autismespekterforstyrrelser i artikkelen Autisme.

Rett syndrom

Rett syndrom er en sjelden, genetisk utviklingsforstyrrelse som nesten utelukkende rammer jenter. Den er basert på en genforandring (mutasjon) på X-kromosomet. Etter en i utgangspunktet normal utvikling fører det til at ulike abnormiteter manifesterer seg, for eksempel:

  • stereotype håndbevegelser (vasking, elting av håndbevegelser)
  • autistiske trekk
  • plutselige skriking og lanterneangrep
  • kortvokst
  • gangforstyrrelser, forstyrrelser i utførelsen av frivillige, målrettede bevegelser (apraksi)
  • epileptiske anfall
  • søvnforstyrrelser

Fragilt X-syndrom

Denne arvelige sykdommen er også forårsaket av en mutasjon på X-kromosomet. Men det rammer gutter oftere enn jenter. Mulige tegn på sykdommen er:

  • mer eller mindre redusert intelligens
  • Lærevansker
  • atferdsproblemer: f.eks. rastløshet, unngåelse av øyekontakt, oppmerksomhetsforstyrrelse, humørsvingninger, raserianfall, følsom reaksjon på sterkt lys og lyder
  • psykologiske abnormiteter: autistisk atferd, ADHD eller angstlidelser
  • ytre egenskaper: f.eks. forlenget hode, høy panne, ofte åpen munn, overstrekkbare ledd, store testikler

Andre psykiske lidelser hos barn

  • Tilknytningsforstyrrelser: De oppstår i spedbarnsalderen opp til fem år og viser seg i overbeskyttende atferd kombinert med ekstrem frykt for separasjon (reaktiv form) eller i vilkårlig og fjern tilknytningsatferd. Årsaken er vanligvis ekstrem omsorgssvikt eller mishandling av det berørte barnet.
  • Taleforstyrrelser: Disse lidelsene inkluderer stamming og forurensing. Hos sistnevnte snakker de berørte barna veldig raskt, urytmisk og hakkete.

Psykisk lidelse hos barn: Terapi

Barnet mitt har psykiske problemer – og nå?

Når diagnosen er stilt, oppstår spørsmålet om den beste behandlingen. Ofte behandles psykiske lidelser hos barn og unge med en kombinasjon av psykoterapeutiske tiltak, pedagogiske og sosiale tilnærminger og om nødvendig medikamentell terapi (multimodal terapitilnærming).

Psykoterapi

Psykoterapi er hovedfokus i behandlingen. Det kan gjennomføres med barnet alene eller med hele familien. Avgjørende for suksessen til terapien er tillitsforholdet mellom terapeut og pasient. Derfor er det viktig at barnet og alle andre deltakere (foreldre, søsken osv.) kommer godt overens med behandlende terapeut.

Terapeuten diskuterer hvor ofte og hvor lenge psykoterapi skal foregå med foreldrene og barnet.

Medikamentell behandling

For noen lidelser, som ADHD eller depresjon, kan medisiner supplere behandlingen, i hvert fall midlertidig. Beroligende medisiner og såkalte anti-aggressive midler er også noen ganger indisert, for eksempel for å stoppe alvorlige urotilstander.

Den behandlende spesialisten tar hensyn til godkjenningen av preparatene for barn og ungdom og justerer doseringen individuelt.

Ledsagende tiltak

Ungdoms- og familiestøttetiltak, støtteprogram for å bedre lese- eller språkferdigheter, og ergoterapitiltak kan også bidra til å få problemer med psykisk syke barn under kontroll. Den enkelte sak avgjør hvilke av disse tiltakene som er hensiktsmessige.

Hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt?

  • Informer slektninger, lærere, lærere og foreldre til vennlige barn om sykdommen, slik at de kan klassifisere den avvikende oppførselen til barnet ditt.
  • Følg aktivt med barnets terapi og ta del i den.
  • Hold følelsesmessig kontakt med barnet ditt.
  • Oppmuntre barnet ditt og formidle selvtillit.
  • Sett en stopper for mulige traumatiserende relasjoner eller situasjoner i familien eller i miljøet.
  • Ta vare på deg selv, for det kan være svært belastende å håndtere et psykisk sykt barn. Se for eksempel etter en støttegruppe der du kan utveksle ideer med andre berørte foreldre.

Psykisk sykdom hos barn: Årsaker og risikofaktorer

Årsakene til psykiske lidelser hos barn og unge er varierte. I de fleste tilfeller samvirker flere faktorer i utviklingen av slike lidelser.

Biologiske årsaker og risikofaktorer

Mulige biologiske risikofaktorer for psykologisk sykdom hos barn inkluderer:

  • genetisk predisposisjon
  • fysiske sykdommer
  • nedsatt hjernefunksjon (f.eks. betennelse eller misdannelse i hjernen)
  • kjønn – noen lidelser, som depresjon, er mer vanlig hos jenter generelt, mens andre, for eksempel opposisjonell atferdsforstyrrelse, er mer typiske for gutter

Psykologiske årsaker og risikofaktorer

Mulige psykologiske utløsere av psykiske lidelser hos barn og ungdom inkluderer:

  • Overgrep og voldsopplevelser
  • Forsømmelse, uvennlighet fra foreldre/omsorgspersoner
  • Tap av foreldre eller annen betydelig omsorgsperson
  • psykiske lidelser hos foreldre
  • ustabile forhold til sentrale omsorgspersoner
  • inkonsekvente foreldremetoder
  • hyppige krangler og vold i familien

Sosiokulturelle årsaker og risikofaktorer

Sist, men ikke minst, påvirker det sosiale miljøet, for eksempel på skolen, psykisk helse. Barn med stabile vennskap og interesser har mindre sannsynlighet for å bli psykisk syke enn de som blir utstøtt eller mobbet.

Vanligvis kommer flere av de ovennevnte faktorene sammen når psykiske lidelser utvikler seg hos barn. Rask behandling er viktig. Da er sjansen stor for at et psykisk sykt barn blir en frisk voksen.