Selektiv oppfatning er basert på den naturlige mekanismen som mennesket bruker hjerne ser etter mønstre i omgivelsene. På grunn av sin selektive natur er det mer sannsynlig at folk oppfatter hva som kan tilpasses et mønster. Selektivitet av persepsjon får klinisk relevans, for eksempel i sammenheng med depresjon.
Hva er selektiv oppfatning?
Selektiv oppfatning er basert på den naturlige mekanismen som mennesket bruker hjerne ser etter mønstre i omgivelsene. Mennesket hjerne jobber med mønstre. I evolusjonær biologi har menneskets evne til å gjenkjenne mønstre bidratt betydelig til overlevelse. Gjennom mekanismer for mønstergjenkjenning har hjernen gjort miljøet mer forutsigbart og dermed mindre farlig. Søket etter mønstre er fremdeles en grunnleggende mekanisme for den menneskelige hjerne og gjenspeiles i prosesser som persepsjon. Selektiv oppfatning tilsvarer et psykologisk fenomen som bare tillater visse aspekter av miljøet å komme inn i bevisstheten. Hvis alle aspekter av en situasjon skulle komme inn i bevissthet, ville det være kaos. Hjernen kunne ikke jobbe effektivt med overflod av informasjon og er derfor avhengig av å permanent blokkere stimuli. Oppfatninger (hva som oppfattes) er derfor ikke virkelighet, men bare et subjektivt delvis inntrykk av det. Visse sensoriske stimuli blir vektlagt under oppfatningen. Oppfatning består altså av grunning, innramming og mange lignende effekter. Dermed søker den menneskelige hjerne etter mønstre i miljøet, gjenkjenner disse mønstrene og understreker dem. Av denne grunn er det mer sannsynlig at folk oppfatter hva som tilsvarer et bestemt mønster. Stimuli fra den perseptuelle prosessen blir mer sannsynlig å bli vektlagt av hjernen hvis de kan være innebygd i et mønster. Selektiv oppfatning tilsvarer dermed det ubevisste og automatiske søket etter mønstre som den menneskelige hjerne er permanent engasjert i.
Funksjon og oppgave
Folk har for eksempel vist seg å være mer sannsynlig å høre argumentene som støtter deres egen posisjon i en diskusjon. De har vist seg å være mer sannsynlig å se de tingene som er kjent for dem fra sitt eget miljø. Menneskelig oppfatning fungerer med forskjellige filtre som en beskyttelse mot overbelastning av stimulus. Disse filtrene tilsvarer i stor grad egne interesser, verdier, meninger og egne erfaringer med verden. Dette prinsippet om selektiv oppfatning skyldes hjernens mønstersøk. Valget av alle opplevde sanseinntrykk er formet av opplevelser og forventninger på grunn av dette mønstersøket. For eksempel vil noen som leser en artikkel om stavemåte automatisk være mer oppmerksomme på stavemåten i denne artikkelen. Noen som går gjennom byen med en dårlig oppfatning av mennesker, vil mer sannsynlig merke den ene hendelsen som bekrefter den oppfatningen og justere dusinvis av hendelser i strid med den oppfatningen. Noen som nettopp har kjøpt en Smart bil, ser plutselig Smarts overalt i trafikken. Noen som nettopp har fått et barn, hører desto flere barn skriker i hverdagen. Oppfatning er alltid selektiv. Av denne grunn oppfatter ikke to forskjellige mennesker en situasjon på samme måte under noen omstendigheter. Fortidens historie bestemte hva de tar inn fra en situasjon på en vektlagt måte. Filtrering av sensoriske stimuli er et overlevelseskrav for alle levende vesener. Flere stimuli strømmer kontinuerlig inn i et individ enn sensoriske celler kan absorbere og overføre til det sentrale nervesystemet. De fleste stimulusfiltre er situasjonelle. Oppfatning er alltid kontekstuell av denne grunn. Stimuleringsfiltre som interesser er mindre situasjonelle, men hjelper fremdeles med å oppfatte det som er relevant. Stimuleringsfiltrering brukes til å klassifisere sanseinntrykk. Denne klassifiseringen starter allerede i sanseorganet og fortsetter i det sentrale nervesystemet som selektiv oppfatning. Grunnlaget for selektiv oppfatning er et visst behov, for eksempel sult. En person med sult blir presentert med bakerier og økonomier på en sølv tallerken gjennom selektiv oppfatning, siden sult kan tilfredsstilles der i henhold til erfaring.
Sykdommer og plager
I utgangspunktet er selektiv oppfatning ikke patologisk, men er et av de naturlige filtrene til virkeligheten og er dermed en normal referanse til virkeligheten. Selektiv oppfatning kan imidlertid absolutt ta på seg patologiske former og fremme sykdommer. Spesielt psykiske lidelser er ofte forårsaket av selektive oppfatningsforstyrrelser. For eksempel kan en traumatisk hendelse tidligere føre til at vedkommende har et ekstremt negativt bilde av sine medmennesker og bare hører negative ting i sine uttalelser. Slike perseptuelle lidelser spiller en rolle for eksempel i sykdommer som depresjon eller spiseforstyrrelser. Deprimerte mennesker oppfatter gjennom svart briller. Kulturelt og sosialt betingede tankevaner er også et viktig filter og påvirker persepsjonen ved å føre til et utvalg fra alle merkbare stimuli. Overveiende oppfattes det som passer inn i tenkemønsteret. Hvis individet adopterer tankemønstre ukontrollert, er hans evne til å oppfatte sterkt begrenset og kan dermed også fremme psykiske lidelser, for eksempel hvis tankemønstrene som læres som riktige ikke samsvarer med ens egen følte sannhet. Det er ikke bare filtre som er innstilt for smalt som kan svekke mental velvære. Filtre som er for åpne spiller også en rolle i psykisk sykdom. I mange psykoser fungerer de perseptuelle filtrene ikke lenger. De berørte er tynnhudede og ikke lenger i stand til å skille den indre og ytre verden. Pasienter oppfatter ofte indre konflikter som manifestasjoner i omverdenen, og de er forsvarsløse i møte med det ytre. Perseptuelle forstyrrelser eller forvrengninger spiller en rolle i nesten alle psykisk sykdom. Av denne grunn blir selektiv oppfatning klinisk svært relevant innen psykologi.
